Det aller kjæreste i livet kan være så mange ting - Karin Fossum

Var det noe spesielt som satte i gang denne historien for deg?
Enhver roman har sin inngang. En gnist som springer opp og blir til tusener av ord. Denne gangen så jeg ikke umiddelbart dette som satte meg i gang, men jeg vet mye om kjærligheten til hunden, en ufordervet form for hengivenhet som ikke ligner på annen kjærlighet. Det er lurt å skrive om noe man har erfart.

En natt står politiet på døra til Bella – dette blir et vendepunkt?
En dørklokke som ringer er ikke alarmerende i seg selv. Men ringer den klokken tre på natten, og man samtidig blir oppmerksom på et blått blinkende lys utenfor vinduet, er den et varsel om noe vondt. Lyden og blålyset sender Bella tilbake i tid til noe som hendte da hun var tenåring, og fra dette øyeblikket handler hun uklokt.

Vi mennesker har våre sårbarheter og indre kamper. Hva strever Bella med?
Som tenåring blir Bella rammet av en stor tragedie, og den preger henne i årene etter. Som voksen lever hun et liv med oversikt og kontroll og lite omgang med andre mennesker. Et skjørt liv som rakner når Kratz bryter inn i hennes ordnede tilværelse.

Vi kommer ikke til verden som blanke lerreter. Vi har med oss en genetisk arv, en disposisjon for adferd og temperament. Vi er, på sett og vis, ofre for oss selv, og for de som var her før oss. Er det ikke også menneskets tragedie, at vi i iveren etter å redde oss selv eller en vi elsker over alt fører til ulykke for en annen?
Blir man dypt såret, og smerten er uutholdelig, må man finne lindring fort. Står du i full fyr, vil du kaste deg i brønnen for å finne lindring, selv om du vet at du drukner. Dette er Bellas emosjonelle problem. Det er ikke tid til å tenke, handlingen, den vi kaller hevn, presser seg fram. Konsekvensene melder seg ikke før etterpå, da er det for sent. Sagt på en annen måte, et begrep som ofte blir brukt om kriminelle: Manglende impulskontroll. Det er disse tingene Bella blir rammet av. Hun fortviler over sitt eget temperament, som hun ikke greier å tøyle.

Det ender ikke alltid godt. At det ender ondt, betyr ikke at utfallet var villet, sier Eddie Feber. Er handlinger og forbrytelser onde, om ikke hensikten var ond?
Denne fortellingen er ment som en påminnelse. Hvor skyldige er vi egentlig, vi mennesker, når det kommer til stykket? Er vi ikke ofre for oss selv og våre egne mangler, verktøy vi aldri fikk utdelt gjennom arv og miljø? De viktige vi trenger i vonde og vanskelige situasjoner? Det er en skam for Bella at hun ikke har kontroll og disiplin som andre folk. Når handlingene hennes fører til død og fordervelse, forsøker hun å formidle til Eddie Feber at hun måtte handle som hun gjorde. «For jeg er Bella Lundin, du er noe annet».

Eddie Febers nye politikollega, Aron Kratz, har også sine kamper. Eddie og Margot strever litt med ham?
Det finnes politimenn som Kratz. Som ikke går inn i politietaten drevet av et ønske om å hjelpe, eller bistå folk i vanskelige situasjoner. Motivene er noe annet. Kanskje en berusende tilfredsstillelse av å bli møtt med lydighet og underdanighet straks man viser seg i uniform? Kratz er en sånn politimann. Får han ikke den lydige underdanigheten, kommer han til kort.

Men den kloke, varme og stabile Eddie Feber – han synes å virkelig klare å beholde roen, samme hva?
Eddie Feber er et godt eksempel på en mann som trives i yrket sitt. Siden han ikke er særlig høy, eller oppsiktsvekkende stor og sterk som Aron Kratz, spiller han heller ikke på de autoritære strengene. Han finner andre veier inn til menneskene, for eksempel humor og sjarm, som han har mye av. La meg få legge til: Er det sånn at politifolk er redde for å vise denne siden av seg selv? Er de redde for å miste autoritet?

Tittelen Aller kjæreste, hva ligger i den for deg?
Det aller kjæreste i livet kan være så mange ting. Ikke nødvendigvis en partner, et nyfødt barn eller en god venn. For Bella er det en schæfer. Hunden er oppkalt etter en av hundene til Lars Monsen. Den var med på ekspedisjonen i Canada, men i kulde og hardt vært pådro den seg koldbrann og ble syk. Historien traff meg hardt da jeg hørte den. Lars Monsen har hatt flere titalls hunder på sin ferd gjennom livet, men den syke hunden Jon som fikk ligge foran på sleden mens de andre hundene trakk gjennom snødrevet, brant seg fast i hukommelsen min. Det er et sterkt bilde. Litt som Bella Lundin når politimannen Kratz ringer på døra hennes for andre gang. Nå er det han som kommer med hevn. Kanskje var det nettopp bildet av den døende hunden på sleden som satte denne romanen i gang. Og den som vet alt om kjærligheten til hunden, vet også alt om sorgen når hunden dør.

Til toppen

Hør på meg! Det er jeg som snakker nå.

Andre vil fortelle på sitt vis det de mener er rett. Fortellinger basert på pressens versjon, på rykter som har gått på nettet, som har løpt fra munn til munn og fra hus til hus. De vil påstå skrekkelige ting om min person, at jeg er gal, uberegnelig og forbrytersk. At jeg var syk av tanken på hevn.

Bla deg sakte igjennom. Da er det en åpen linje mellom oss, da har tankene mine retning, hele veien fram til deg, til hodet og hjertet.

Jeg legger ingen ting til, trekker ingen ting fra, alt er nakent og sant. At jeg løp gjennom skogen om natta, sanseløs av sorg og fortvilelse, og ropte til jeg ikke lenger hadde stemme.

Der hvor jeg har bodd har døden også bodd. På hybelen lå han under senga. I leiligheten befant han seg på vaskerommet. I huset av stein som jeg bor i nå, holder han til på gjesterommet, og er ikke mer truende enn susingen i et vannrør.

Sannheten er min alene, slik bare du kan svare for deg og ditt, hva du har tenkt og gjort, eller ikke gjort, og hvorfor.

Det vet bare du. Men dommen faller i retten hver eneste dag.

Tiltalte er funnet skyldig på alle punkter.

Du må ikke bli så sint, ikke føle så sterkt, ikke handle uten å tenke, men svelge smerten som en bitter pille. Krumme nakken og slepe deg videre. Vi andre som har kontroll og disiplin er i vår fulle rett når vi dømmer deg nord og ned.

Hva skal jeg gjøre med meg selv? Finnes det noen øvelser jeg kan gjøre hjemme, noe med pusten?

[….]

Hvis jeg ikke finner ham i natt, finner jeg ham i morgen, eller noen andre finner ham, hunder blir borte hele tiden, særlig hannene. Jeg går og går innover på skogsveien. Med jevne mellomrom deler den seg i to, det er vanskelig å velge retning. Jeg må lage plakater og henge dem opp overalt, på stolper og på dører. Jeg må legge ut en annonse på nett.
Savnet. Storschæfer. Lyder navnet Jon.

Jooon!

Etter skriket blir alt stille. Ingen hører meg her inne på skauen, jeg gjør som jeg vil, jeg setter i å gråte. Mens jeg går innover på veiene, mens det knaser under skoene, mens lukten av ham fyller hodet. Slik jeg tenker at folk kjenner lukta av barnet sitt når de mister det.

Til toppen