Elsker smarte Action-thrillere
– Jeg begynte å skrive på Falken for flere år siden, forteller Egeland, -men rastløs som jeg er, har jeg hoppet fra prosjekt til prosjekt. Men trikke-thrilleren har hele tiden presset på. Så da jeg var ferdig med Codex, kjente jeg at nå var tiden inne.
Tom Egeland har en egen evne til å skape rå intensitet gjennom dilemma og gode personkarakterer i alle krimbøkene han skriver. Vi har jo alle falt for den nervøse og rare arkeologen Bjørn Beltø! Men denne gangen har Egeland tatt oss med til sitt eget boområde og hverdag med Oslotrikken i retning Ljabru stasjon. Falken er en virkelighetsnær og dramatisk krimthriller. Noen har kapret trikken når folk er på vei hjem fra jobb.
Det er hetebølge i Oslo, og på trikken er det 10 gisler og 6 desperate kaprere. Hverken politi eller politikere skjønner hva de er ute etter. Det vil si: Den nåværende justisministeren har en anelse, og det lover ikke godt for hennes politiske liv. Og det de færreste har fått med seg i kaoset er at en liten jente er blitt tatt av trikken og bortført.
Det er nærmest mesterlig hvordan Egeland klarer å gjenskape den følelsen av uvirkelighet som sannsynligvis er til stede hos ofre for terroraksjoner. Dette kan vel ikke skje? Jo, her skjer det – og det er bare å glede seg til nok en intens thriller fra suksessforfatteren Tom Egeland!
Anja Rålm
Redaktør
Krimforfatter Tom Egeland har i sin nye thriller forlatt arkeolog Bjørn Beltø og religionshistorien. Mens Beltø-romanene spenner over mange årtusener i handlingen, går det i intense Falken i ganske nøyaktig tre timer og trettifem minutter.
| Forfatter: | Tom Egeland |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2019 |
| Antall sider: | 479 |
| Forlag: | Capitana |
| Språk: | Bokmål |
| ISBN/EAN: | 9788293671152 |
| Kategori: | Krim og spenning |
For i Falken blir en trikk kapret i Oslo sentrum, og et åndeløst mareritt venter for gislene og politiet.
Den kaprede trikken kjører med politiet hakk i hæl rundt i Oslo en stekende het juli-ettermiddag. Ingen vet hva som foregår bak de tildekkede vinduene.
I dryppende hete og intens tørste følger vi kaprerne, gislene, politiet, politikerne og mediene – minutt for minutt, hjerteslag for hjerteslag.
Ren thriller på trikken
De var ti.
Ti tilfeldige, hentet ut av hver sin hverdag og tildelt hovedroller i et drama som snart skulle bli fulgt av millioner av TV-seere verden over.
Gislene.
De ti som risikerte å dø hvis ikke kaprerne fikk det som de ville.
Minutt for minutt følger vi kaprerne, gislene, politiet, politikerne og mediene etter den dramatiske kapringen av 19-trikken midt i Oslo sentrum.
De ti gislene blir høyst ufrivillig revet ut av sin trygge hverdag, og vi følger det intense arbeidet til politiet – både i staben på Politihuset og den utegående aksjonslederen fra Deltatroppen. Vurderingene og dilemmaene er mange: Skal de storme trikken? Er det plantet eksplosiver? Hva er motivet? Hvor mange kaprere er det egentlig?
Politisk hierarki
I tillegg trekker Tom Egeland inn landets tidligere justisminister, hennes fortid og vurderinger. Denne situasjonen påvirker beslutninger og maktkonstellasjoner høyt opp i det politiske hierarkiet. Og dessuten er vi tett på Kristin Bye og staben i tv-redaksjonen som dekker utviklingen. Men alt som skjer, styres jo av kaprerne. Og de har tenkt på alt, og har stadig nye ess i ermet.
Gjennomtenkt
TV-reporter Kristin Bye er hentet fra Egelands tidligere medie-thrillere Trollspeilet, Åndebrettet og Ulvenatten. Nå er hun ankerkvinne i Kanal ABCs kveldsnyheter. Gjennom den utegående reporteren Linda følger hun utviklingen minutt for minutt mens hun rapporterer til publikum og politiet. Det virker som kaprerne har tenkt på alt, som de har et mål de ikke har avslørt ennå. Er det IS som står bak? Eller er IS bare et skalkeskjul for noe annet?
Smart teknologi
Kaprerne har kontroll på all kommunikasjon – de har beslaglagt alle mobiltelefoner til de ti trikkegislene, og kommuniserer med hverandre via en hemmelig frekvens. Men de har ikke fulgt helt med i timen, teknologien har kommet langt. En av passasjerene har en smartklokke de ikke har oppdaget. Og denne passasjeren kjenner reporteren Linda fra tidligere, og sender Linda stadige nye oppdateringer via smartklokken. Risikabelt, for det virker som kaprerne er ville til å gå langt for å nå målet sitt. Svært langt.
Dødelige konsekvenser
Akkurat som den pågående terrorsituasjonen, så utvikler nyhetssaken om den seg minutt for minutt. I slike saker følges situasjonen tett, og det er ingenting som heter deadline. Nyhetssakene blir sendt før journalistene egentlig har oversikten over hva som skjer, og dermed sniker det seg lett inn feil og misforståelser. Og her kan resultatet av misforståelser få dødelige konsekvenser.
Tenk om
Falken er rett og slett et realistisk tankesprang – et virkelighetsnært mareritt som griper tak i deg fra første side. Tenk om. Hva hvis. Kunne det hendt meg? Bildet som tegnes av de ti gislene som er stripset fast inne på trikken, er både realistisk å troverdig. Noen tenker over livet, andre opplever en lammende frykt, noen får panikk – mens andre søker trøst hos Gud eller prøver å finne en vei ut og spille helt.
Det er bare å puste med magen. Og lese til siste side er vendt!
– Jeg begynte å skrive på Falken for flere år siden, forteller Egeland, – men rastløs som jeg er, har jeg hoppet fra prosjekt til prosjekt. Men trikke-thrilleren har hele tiden presset på. Så da jeg var ferdig med Codex, kjente jeg at nå var tiden inne.
– Så i stedet for et nytt Beltø-eventyr ble det en trikke-thriller?
– For meg var det herlig forfriskende å jobbe i et nytt, intenst og tett format. Jeg vokste opp med Alistair MacLean og Fredrick Forsyth og elsker smarte actionthrillere. De som har lest Ulvenatten, eller sett filmen eller tv-serien, vil kjenne igjen både formen og formatet.
– Mange lesere savner Beltø?
– Jeg tror forfattere har godt av å endre fokus med jevne mellomrom. Min store skrekk er å ende opp med å skrive «den samme boken» om og om igjen.
– Hva slags bok er Falken?
– Ambisjonen har hele tiden vært å skrive en så intenst spennende thriller at leseren vil ha problemer med å legge den fra seg. Se for deg en blanding av tv-serien 24 og Sjakalen av Fredrick Forsyth. Der har du ambisjonsnivået.
– Handlingsdrevet eller karakterdrevet?
– Begge deler. Leserne blir kjent med ti gisler som høyst ufrivillig blir revet ut av sin trygge hverdag. Vi følger arbeidet til politiet – både i staben på Politihuset og til den utegående aksjonslederen fra Deltatroppen – og vurderingene til landets justisminister. Dessuten er vi tett på Kristin Bye og staben i TV-redaksjonen som dekker utviklingen. Men alt som skjer, styres jo av kaprerne.
– Hvorfor en trikk?
– Hvorfor ikke? Fly lar seg ikke kapre lenger. Ideen kom da familien flyttet og jeg meldte overgang fra T-banens linje 5 til trikkelinje 19 mellom Ljabru og Majorstuen. Jeg elsker å ta trikken! Og så sitter du der og skrangler gjennom byen før det stiger på noen som ser skumle ut, og dermed overtar forfatterfantasien: Tenk om han tar frem et våpen … Og i Falken – vel, der gjør han nettopp det. Jeg har forsøkt å gjenskape den følelsen av uvirkelighet som jeg tror alle ofre for terroraksjoner sliter med. Ingen tror jo at de skal bli rammet av en terrorhandling. Så hva går gjennom hodene til en gruppe gisler? Jeg tror at noen begynner å reflektere over livet, noen hensynker i lammende frykt, noen får panikk, mens andre søker trøst og støtte hos Gud. Jeg prøver å tegne et mest mulig realistisk bilde av tankegangen til de ti stakkarene som blir kapret.
– I motsetning til din forlagskollega Jørn Lier Horst har du ingen bakgrunn fra politiet. Hvordan tror du politiet ville ha håndtert en slik kapring?
– Som en politimann fra Delta-troppen en gang sa til meg: «Vi vil jo gjerne hjem til middag, vi også.» Jeg har fått utrolig god hjelp fra et stort antall aktører – i nødetatene, i Sporveien, i utenrikstjenesten, ja, overalt. Så jeg vil våge å påstå at fiksjonen er svært nær virkeligheten.
– I vår tid er alt fra tv til nettaviser og sosiale medier en del av helhetsbildet?
– For å styrke realismen har jeg inkludert alt fra politiets Twitter-meldinger til nettavisenes lett upresise dekning mens hendelsene utspiller seg, og sågar Sporveiens avviksmeldinger til trafikantene.
– Og TV-dekningen?
– Jeg har hentet frem TV-stjernen Kristin Bye fra mine tre tidligere medie-thrillere. Kristin er nå ankerkvinne i Kanal ABCs kveldsnyheter. Aschehoug har for øvrig børstet støvet av Kristin Bye-thrillerne Trollspeilet, Åndebrettet og Ulvenatten og gjenutgitt dem i en fin pocket-serie.
Tom Egeland er intervjuet av Knut Gørvell.
Trikken, Nationaltheatret, kl. 16.05
Mirko klemte hånden rundt løpet på maskinpistolen under vindjakken. En nyoljet, blank Uzi. Med blikket fulgte han de andre som posisjonerte seg ved dørene. Rundt ham i midt-gangen sto passasjerene i tette klynger.
Han kunne ikke huske å ha vært så nervøs. Selv ikke under krigen. Svetten rant nedover lårene.
«Nå!» skurret stemmen i øreproppen.
Han begynte å trekke ned glidelåsen i den vide vindjakken. Et øyeblikk hektet den seg fast i T-skjorten. Den var våt av svette. Det måtte være minst førti grader i trikken.
«Mirko – nå!» gjentok stemmen utålmodig.
Med et røsk fikk han løs glidelåsen. Han trakk frem maskinpistolen og brølte: «Allāhu akbar!»
Han rettet løpet mot taket og fyrte av fire¬–fem skudd.
Sofia kvapp til og åpnet øynene. Kinaputter?
Et sted var det noen som skrek. Skremt kikket hun opp på Rolf, som la hånden på skulderen hennes. Hele veien fra Briskeby hadde hun lent hodet mot vinduet, varm og tørst, og slumret mens trikken skranglet gjennom bygatene. Nå i skole-ferien gikk hun til spillelæreren hver mandag og torsdag ettermiddag. Rolf fulgte henne alltid.
Hun strammet grepet om fiolinkassen. «Rolf, hvorfor …»
«Shhh.»
Mirko skjøt knyttneven i været. Det skranglet i bombebeltet og hånd¬granatene. De nærmeste passasjerene trakk seg unna. En eldre dame begynte å gråte.
«Shut up!» knurret han.
Gunilla Söderström nappet ut øre¬proppene og stirret på den skjeggete mannen. Kygo ble liggende som en summende flue på låret. Med halvåpen munn betraktet hun gruppen med mørke, ubarberte menn. Bredbent og truende sto de oppstilt ved dørene. Innenfor de åpne vindjakkene skimtet hun et arsenal av maskinpistoler, bombebelter, håndgranater, pistoler og jaktkniver.
