Gjesteanbefaler: Sarah Natasha Melbye
Harpers miljøskildringer er sterke og kraftfulle, det er så du kjenner sanden blåse i ansiktet mens du leser. Den konstante nerven og de svært levende karakterene tar deg med på en reise du ikke ønsker skal ta slutt.
Jane Harper har skrevet nok en gripende krim som er vanskelig å legge fra seg før alle spørsmål er besvart.
I det brutale, øde landskapet sørvest i Queensland i Australia drar du aldri noe sted uten ekstra forsyninger. Og dersom noe skulle skje, blir du sittende i bilen og vente på hjelp. Det er din eneste mulighet til å overleve.
| Forfatter: | Jane Harper |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2020 |
| Antall sider: | 352 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | The Lost Man |
| Oversatt av: | Westberg, Carina |
| ISBN/EAN: | 9788202638771 |
| Kategori: | Psykologisk krim |
To brødre møtes ved gjerdet som skiller deres ødeliggende storfegårder i Queenslands utmarker. Nathan og Bub Bright har ikke sett hverandre på flere måneder, selv om de er hverandres naboer; mellom gårdene deres er en biltur på tre timer. Deres tredje bror, Cameron, ligger død på bakken mellom dem. Hva fikk Cameron til å reise ut hit, alene, under den nådeløse solen?
Bub, Nathan og hans sønn returnerer til Cameros hjem og hans etterlatte; kone, døtre og mor, hans langtidsansatte og to nylig tilsatte sesongarbeidere.
Mens de sørger over tapet av Cameron, vokser mistenksomheten, og Nathan blir tvunget til å grave i familiens hemmeligheter. For hvis noen tok livet av Cameron, innbefatter de isolerte utmarkene kun noen få mistenkte.
Fabelaktig atmosfære- Guardian
«Så han skadd ut?»
«Jeg tror ikke det. Ikke det jeg kunne se. Bare varm og tørst.» Bub vendte ansiktet ned idet han rørte ved kanten av jordsirkelen med støveltuppen. Ingen av brødrene nevnte sporet på bakken. Begge visste hva det betydde. De hadde sett lignende mønstre lagd av døende dyr. En tanke slo Nathan, og han så seg rundt.
«Hvor er alle tingene hans?»
«Hatten ligger under presenningen. Han hadde ikke noe annet.»
«Altså ingenting?»
«Piloten sa at han ikke hadde det. Han ble bedt om å undersøke og ta noen bilder. Mente at han ikke så noe mer.»
«Men –» Nathan gransket bakken med blikket igjen. «Ikke noe? Ikke engang en tom vannflaske?»
«Tror ikke det.»
«Så du ordentlig etter?»
«Du kan se selv. Du har jo øyne.»
«Men –»
«Jeg vet ikke, greit? Jeg har ikke noen svar. Slutt å spørre.»
«Ja, greit.» Nathan trakk pusten dypt. «Men jeg trodde piloten fant bilen?»
«Han gjorde det.»
«Hvor er den, da?» Nå brydde han seg ikke om å skjule frustrasjonen. Det er mer fornuft å få ut av kuene enn den fordømte Bub, som faren deres pleide å si.
«Like ved veien.»
Nathan glodde på ham. «Hvilken vei?»
«Hvor mange veier finnes det? Vår. På denne siden av grensen, litt nord for feristen din. Herregud, de sa jo alt dette over radioen.»
«Det kan ikke stemme. Det er en mil unna.»
«Åtte kilometer, tenker jeg, men jo da.»
Det oppsto en langvarig stillhet. Sola sto høyt, og skyggen gravsteinen kastet, hadde krympet til nesten ingenting.
«Cam forlot altså bilen sin?» Under Nathans føtter gikk jordkloden ørlite grann på skrå rundt sin egen akse. Han så uttrykket i lillebrorens ansikt og ristet på hodet. «Sorry, jeg vet at du ikke vet det, det er bare –»
Han speidet forbi broren, til der horisonten lå langstrakt og stille. Den eneste bevegelsen han så, var Bubs brystkasse, som gikk inn og ut mens han pustet.
«Har du vært ute ved bilen?» sa Nathan til slutt.
«Nei.»
Denne gangen snakket han sant, tenkte Nathan. Han kastet et blikk over skulderen. Xander var en mørk skikkelse, framoverbøyd i setet.
«Da drar vi.»
Australia. Den vakre eksotiske verdensdelen som koker. Får du motorstopp i ødemarken, er du garantert den visse død dersom du forlater bilen, det er noe alle vet. Hva er det da som får en godt voksen mann fra bygda til å oppsøke den visse død? Det er på grufullt vis man dør av den intense varmen, solen og tørken som hersker i ødemarken – så hva var det som drev tobarnsfaren Cameron til å forlate bilen sin og vandre en mil i heten? Et rent selvmord mener politiet, og familien forsøker å slå seg til ro med det.
Men for Nathan, Camerons lillebror, skurrer denne forklaringen. Nathans jakt på sannheten blir også en kamp mot fortiden, mot episoder han har lagt bak seg, og mot følelser han for lengst har forsøkt å fortrenge.
Australske Jane Harper hadde sitt internasjonale gjennombrudd med debutkrimmen Tørke, og med Villspor følger hun opp suksessen med en sterk og konstant nerve, de svært levende personkarakterene tar deg med inn i en krimroman du ikke ønsker skal ta slutt.
God lesing!
Anja Rålm
Redaktør
