En episk spion-roman som er både spennende, skremmende, til tider forstyrrende og opprørende, emosjonell og full av vendinger.

 

Svermens år (Innbundet)

Forfatter:

Peter A. Lorentzen (Oversetter)

Jeg er Pilegrim tok verden med storm da den ble utgitt i 2013 og solgte over 150 000 bøker bare i Norge! Nå, etter elleve års venting, får vi en episk spion-roman som er både spennende, skremmende, til tider forstyrrende og opprørende, emosjonell og full av vendinger.

Hovedbok Avbestill Avbestillingsfrist 05.06.
Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2024
Antall sider: 704
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: The Year of the Locust
Oversatt av: Lorentzen, Peter A.
ISBN/EAN: 9788202825768
Omtale Svermens år

Suveren spenning

Svermens år er den etterlengtede andreboken til forfatteren av Jeg er Pilegrim. Terry Hayes klarer som få andre å skape en skikkelig pageturner, der spenningen er høy til siste slutt.

Jeg er Pilegrim tok verden med storm da den ble utgitt i 2013 og solgte over 150 000 bøker bare i Norge! Nå, etter elleve års venting, får vi en episk spion-roman som er både spennende, skremmende, til tider forstyrrende og opprørende, emosjonell og full av vendinger.

 

I Svermens år møter vi K.D. Faulkner, en spesialisert CIA-spion med ekspertise på forbudte og utilgjengelige territorier. Grenser betyr ingenting. I den brutale konfliktsonen mellom Pakistan, Iran og Afghanistan venter et nytt oppdrag.

Spion for CIA
Hvis du, som K.D Faulkner, spionerer for CIA i områder andre mennesker nektes tilgang til, så gir landegrenser ingen mening. Oppgaven din er å rykke inn, gjøre det som kreves, og komme deg ut igjen – med alle nødvendige midler. Du vet når du skal løpe, når du skal gjemme deg – og når du skal skyte.

Hevn i hjertet
Faulkner skal altså møte en mann for å hente ut viktig informasjon om vestens sikkerhet. I stedet møter han en motstander som ønsker å føre verden til randen av utryddelse. En skremmende, smart, ondskapsfull mann med blod på hendene og hevn i hjertet …
Og noen steder i verden fungerer ikke reglene som de skal. Noen steder er for farlige, selv for en mann med Faulkners erfaring. Områdene som grenser til Pakistan, Iran og Afghanistan er et slikt sted – et sted hvor å ty til ekstreme handlinger kan være den eneste måten å overleve på.

Verdensfreden trues
Selve verdensfreden står på spill i Svermens år, og Terry Hayes klarer som få andre å skape en skikkelig pageturner, der spenningen er til stede til siste slutt.
– Til min store lettelse har jeg nå fullført min nye roman, som har vært en langt lengre reise enn jeg hadde forventet. Å si at den er episk er en underdrivelse, men jeg er utrolig stolt av den og enda mer spent på at den endelig har muligheten til å nå et publikum, sa Hayes da Svermens år ble lansert på engelsk.

 Av Håvard Røsæg

Til toppen

Anmeldelser

«Fantastiske actionscener og suveren spenning»

The Guardian

«Episk og oppslukende, nytt og uventet ... kompleks og overbevisende»

Mail on Sunday

«Svært medrivende, elegant skrevet ... absolutt verdt ventetiden»

Observer

«Et omfattende, sjangeroverskridende verk med et overraskende dristig klimaks. Dette er en stor prestasjon.»

Publishers Weekly

Du vil kanskje også like

Intervju

Visste du at:

 

Terry Hayes var best kjent som manusforfatteren bak klassikere som Mad Max 2 - The Road Warrior og Dead Calm. Han ble en superstjerne da han debuterte med Jeg er Pilgrim i 2013.  Men så har det lenge vært stille fra briten som nå har blitt 72 år.

Kritikerne var skjønt enige om at Terry Hayes’ monumentale thriller Jeg er Pilgrim var en av de beste bøkene det året, og kanskje den eneste spenningsromanen du trengte å lese.

Planen var at Svermens år skulle komme allerede ett år etter Jeg er pilegrim. Men etterhvert som årene gikk, uteble boka. Samtidig var fansen utsatt for flere falske alarmer, da ivrige forlag over hele verden fra tid til annen satte Svermens år på sine lister og annonserte den i nettbutikker – noe som skapte furore over en bok som ikke var ferdig ennå.

Så kom pandemien i 2020. Terry Hayes strandet alene i Portugal i over to år. Men ingenting er så galt at det ikke er godt for noe:Årene i isolasjon var akkurat det som skulle til for at Svermens år kunne bli slik han ville. Og godt er det, for selv om listen er lagt og forventningene er skyhøye, vil nok ikke fansen bli skuffet, skal vi tro de panegyriske anmeldelsene som allerede har kommet i utlandet.

 

Til toppen

Utdrag

Jeg dro en gang for å drepe en mann. Til andre tider, i yngre dager, hadde jeg fulgt mine arbeidsoppgaver gjennom de neonbelyste bakgatene i Tokyo, sett solen gå opp over Moskeen med de ni kupler, og ventet ved sjøkanten i gamle Istanbul mens en kvinnes tårer falt som regn.
Denne gangen var det langt ute i øst, der Egeerhavet møter Middelhavet, og den tyrkiske solen steker over en kjede av små øyer. Den minste av dem var også den mest fjerntliggende – bølger brøt over vraket av en frakteskute ute på et rev, farlige havstrømmer virvlet i skjulte viker, og kun en ruin sto igjen av en fiskerlandsby der de gamle trebåtene for lengst var borte.
Jeg kom dit sent på våren, og ble satt i land fra en dampskøyte med en egyptisk skipper som var klok nok til ikke å stille for mange spørsmål. Jeg kan fremdeles fornemme brisen som strøk over ansiktet mitt, og den heftige lukten av barnåler mens jeg beveget meg gjennom den stille skogen. Som i det meste av livet jeg har levd i mitt yrke, holdt jeg meg i skyggen.
Målet mitt denne dagen var utvilsomt en tapper mann, angivelig en tysker fra Nürnberg – den vakre byen med så mye dyster historie – og da jeg overrasket ham på kjøkkenet i den avsidesliggende villaen hans, visste vi begge at jeg hadde reist både langt og lenge for å komme til dette møtet med døden.
Jeg tilhørte en organisasjon den gang, og hadde i mange år gått under kodenavnet Kane. Fem år tidligere hadde tyskeren vært en betrodd medhjelper for amerikansk etterretning i Teheran. Det ingen visste, men tidsnok fant ut, var at han i all hemmelighet jobbet som kontraktør for russerne. Det virker som om alt og ingenting blir outsourcet nå for tiden, selv spionasje.
En tidlig mandag kveld var han gått for å ta seg en sen matbit på en bistro i Teherans gylne Espinas Palace Hotel, og på herretoalettet hadde han overlevert navnene på ti av våre mest verdifulle iranske kilder til en representant for Moskva-senteret. I spionenes verden er det et velkjent faktum at de hemmelige tjenester i Russland og Iran har jobbet som hånd i hanske i årevis, så det var ikke til å unngå at navnelisten endte opp hos PAVA, det brutale iranske hemmelige politi. Resultatet var at vårt nettverk – bygget opp gjennom mange år med enorme kostnader i form av liv og midler, og – enda viktigere – en sentral bakdør til det iranske atomvåpenprogrammet – ble utradert i løpet av noen timer. Selv for CIA, en organisasjon som hadde sett sin andel av fadeser, fremsto dette som en ren katastrofe.

Til toppen