Heksen (Innbundet)

Forfatter:

, Kari Bolstad (Oversetter)

Enda en gang får vi følge forfatteren Erica Falck og politimannen Patrik Hedström i deres kamp for å finne svar på ondskapens mysterier.

Hovedbok Avbestill Avbestillingsfrist 24.10.
Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2017
Antall sider: 649
Forlag: Gyldendal
Språk: Bokmål
Originaltittel: Häxan
Oversatt av: Bolstad, Kari
ISBN/EAN: 9788205488878
Kategori: Krim og spenning
Omtale Heksen

Det verste som kan skje

Det finnes én frykt som er verre enn alt annet. At noe alvorlig skal skje med våre barn.

I Camilla Läckbergs siste roman Heksen forsvinner to fireåringer sporløst ...

 

Når lille Linnea forsvinner sporløst og senere blir funnet myrdet, blir det lille samfunnet i Fjällbacka fullstendig lamslått. Ikke minst fordi morderen antagelig er en av dem. Trettito år tidligere forsvant lille Stella på samme måte. Fra samme gård. Funnet ved samme tjern. Den gang innrømmet to 13-årige jenter å ha drept Stella, uten å bli fengslet. Nå sprer redselen seg i Fjällbacka. Er flere barn i fare?

Når bygdedyret kommer

Det skal vise seg å bli en svært så omfattende etterforskning for Patrick Hedström og hans politikolleger. De to 13-åringene er nå 45. Den ene, Helen, har levd et bemerkelsesverdig stille liv i Fjällbacka. Den andre, Marie, har gjort stor karriere som filmstjerne. Nå er hun tilbake i Fjällbacka for første gang for å lage film om Ingrid Bergmans liv. Hvorfor skulle Marie myrde igjen? Og – var det virkelig de to jentene som myrdet Stella? Jo dypere inn i etterforskningen Patrick graver, desto flere mistenkte og villspor. Så begynner det lumske bygdedyret å røre på seg. Den lokale heksejakten er i full gang.  

Parallelle heksejakter

Läckberg lar oss også følge gode Elin, som under 1600-tallets hekseprosesser i Bohuslän ble anklaget for hekseri. Denne delen av boken handler om Elin, søsteren Britta og hennes mann, presten Preben, og allerede fra starten skjønner vi at Elins sjanser for å overleve er minimale. En grådig misunnelse og et heftig hevnbegjær fører til slutt til at hun blir anklaget for å være en heks. På snedig vis kobler Läckberg heksejakten på Elin til historien om drapene på de to fireåringene. Alt kan nå skje når fordommer tar over og redselen for det ukjente kaster bensin på bålet i det som en gang var trygge, idylliske Fjällbacka.

Syrere og sosiale medier

I Fjällbacka finnes også et asylmottak, og de syriske flyktningene blir automatisk mistenkt for drapet på Linnea. Det utvikler seg til noe mer enn et spørsmål om skyld, og de som ikke vil ha mennesker fra fremmede kulturer i sitt lille bygdesamfunn, får vann på mølla. Camilla Läckberg fanger på dyktig vis opp et fenomen som er typisk for lokalsamfunn. Og hun nøyer seg ikke med det, dagens hekseprosesser foregår ofte på sosiale medier, der ungdommer som går sine egne veier blir utsatt for mobbing. Ved å skrive på flere plan får tittelen på romanen en mangefasettert betydning; romanen blir dermed noe langt mer enn en enkel krimintrige.

Grufulle konsekvenser

Å få mye for pengene er en slitt floskel, men i denne sammenheng duger den. Heksen er 600 sider lang, og ingen ting er overflødig. Mange karakterer kommer til orde, vi blir godt kjent med dem, de gestaltes på en skikkelig måte uten at intrigen går på tomgang. Midt i dramaet står Patrick og hans samboer Erica Falck, som holder på med et manus om mordet på Stella. Når Linnea blir funnet, utvider Erica manuset og blir en viktig del av etterforskningen, som river opp mange gamle, vonde sår. Og i avslutningen får heksejakten grufulle konsekvenser. Konsekvenser mye verre enn hva Läckberg noen gang har skrevet om i hele sin karriere. Det er bare å innta godstolen og gruglede seg, folkens!

Av Bernt Roald Nilsen

 

Til toppen

 

Kjære medlem

Det er ikke mange andre svenske krimdronninger som har like høy stjerne blant norske lesere som Camilla Läckberg! Gjennom hennes krimunivers fra den lille småbyen Fjällbacka har vi norske krimelskere trykket småbykrimmen til vårt bryst.

Når noe galt skjer i et lite samfunn, hvordan virker det på oss, på samspillet vårt og på hverdagene vi lever i? Dette er tema og følelser de aller fleste av oss kan relatere seg til og føle en tilhørighet til. Kanskje er det dette som gjør Camilla Läckbergs krim så nær og så berørende. Vi kan lett forestille oss at det som skjer kunne skjedd oss - eller noe i vår nærhet. Slik som i Heksen. Når en liten jente på fire år blir funnet drept, er ønsket om å finne den skyldige stort. Hvem kan gjøre noe sånt? Redselen for det vonde blandes ofte sammen med redselen for det ukjente og det vi ikke forstår - noe Läckberg mesterlig lar skinne gjennom hele veien i denne krimromanen. Er det noen fra asylmottaket som står bak? Hva vet vi egentlig om dem? Eller er det noe i fortiden som nå har fått grufulle konsekvelser? Eller hva med dem som faller utenfor, som ikke finner sin plass hverken i familien eller i lokalmiljøet trenger vi å passe oss for dem? Heksen er en intens og veldreid krim, det er bare å krype sammen i godstolen og lese!

God lesing!
Anja Rålm, Redaktør

Flere bøker av Camilla Läckberg:

Utdrag

Eva Berg rykket opp ugresset og la det i kurven ved siden av seg. Hjertet gjorde som vanlig et hopp da hun så ut over jordene. Alt dette var deres. Gårdens historie hadde aldri plaget dem. Verken hun eller Peter var særlig overtroiske. Men visst hadde det vært mye prat da de kjøpte familien Strands gård for ti år siden, om alle ulykkene som hadde rammet dem. Men så vidt Eva forsto, handlet det om en stor tragedie som siden hadde forårsaket alt det andre. Vesle Stellas død hadde ført til familien Bergs tragiske skjebne, og det hadde ingenting med gården å gjøre.

Eva bøyde seg fram og fortsatte å lete etter ugress, ignorerte verkingen i knærne. For henne og Peter var det nye hjemmet et paradis. De kom fra byen, hvis nå Uddevalla kunne kalles en by, men hadde alltid drømt om landet. Gården utenfor Fjällbacka hadde vært perfekt på alle måter. At prisen var lav på grunn av det som hadde skjedd her, gjorde bare at de hadde råd til gården. Eva håpet at de hadde greid å fylle dette stedet med tilstrekkelig mye kjærlighet og positiv energi.

Best av alt var det at Nea trivdes så godt. De hadde døpt henne Linnea, men helt siden hun var liten, hadde hun kalt seg selv Nea, og det var blitt naturlig for Eva og Peter å si det også. Nå var hun fire år og så bestemt og egensindig at Eva bevet for tenårene. Men det så ikke ut til å bli flere barn på henne og Peter, så de kunne iallfall holde fullt fokus på Nea når den tid kom. Akkurat nå føltes den veldig fjern. Nea fór rundt på gården som en liten energiball, med det lyse håret hun hadde arvet etter Eva, som en sky rundt det lyse ansiktet. Eva var alltid redd for at hun skulle bli solbrent, men hun fikk bare enda flere fregner.

Hun satte seg opp og tørket svetten av pannen med håndleddet for ikke å skitne seg til med hagehanskene. Hun elsket å luke i grønnsaksåkeren. Det var en så herlig kontrast til den vanlige kontorjobben hennes. Den barnslige lykken ved å se hvordan frøene hun sådde, ble til planter som vokste og trivdes og til slutt kunne høstes. De dyrket bare til eget behov, gården var ikke noe de kunne leve av, men de var ganske selvforsynte, med en grønnsaksåker, en urtegård og en potetåker. Av og til kunne hun få dårlig samvittighet for at de hadde det så bra. Livet var blitt mye bedre enn hun noensinne hadde kunnet forestille seg, og hun trengte ikke mer på denne jord enn Peter, Nea og hjemmet deres på gården. [ ...]

Hun la gulrøttene i en kurv og satte den til side, de skulle brukes til middag i kveld. Så tok hun av seg hagehanskene, la dem ved siden av kurven og gikk Peter i møte. Hun myste og prøvde å få øye på Nea på traktoren. Hun hadde sikkert sovnet, slik hun alltid pleide å gjøre der. Det hadde vært en tidlig morgen for henne, men hun elsket å være med Peter i skogen. Hun elsket nok moren sin, men hun dyrket faren.

Peter kjørte traktoren inn på gårdsplassen.
«Hei, elskling,» sa Eva da han hadde stanset motoren.
Hjertet slo noen dobbeltslag da hun så smilet hans. Fortsatt, etter alle disse årene, gjorde han henne mo i knærne.
«Hei, skatt! Har dere hatt en fin dag?»
«Ja …»
Hva mente han med «dere»?
«Dere, da?» sa hun fort.
«Hvem dere?» sa Peter og ga henne et svett kyss.
Han så seg omkring.
«Hvor er Nea? Sover hun middag?»
Det suste i ørene, og langt borte hørte Eva seg selv si:
«Jeg trodde hun var sammen med deg.»

De så på hverandre mens deres verden revnet.

Til toppen