Har Norge funnet sitt nye krimforfatterpar? Jørn Lier Horst og Thomas Enger gjorde stor suksess i fjor med sin intense nedtelling i krimromanen Nullpunkt, og topper spenningen i år med Røykteppe.
Det er ikke så ofte det virkelig fungerer at to helt ulike forfattere går sammen og skriver bok, men her er det fullstendig helstøpt! Jørn Lier Horst med sin politi- og etterforskningsfaglig tyngde og Thomas Enger med både miljø og karakterskildringer, som til sammen løfter dem begge som forfattere. For oss lesere gir det en utrolig god og intens krimroman vi bare kan lene oss til bake og la oss fange av. Herlig!
I Røykteppe har Emma Ramm dratt til Rådhusplass på nyttårsaften for å håndtere angsten hun sliter med etter hendelsene i Nullpunkt. Men så eksploderer det – og bomben fører med seg fire tapte liv og full terroralarm. Men, er det egentlig terror? Etterforsker Alexander Blix ser helt andre spor når en av ofrene han henter opp fra isvannet ved Rådhuset er en gammel kjenning av politiet …
Anja Rålm
Redaktør
En bombe eksploderer på Rådhusplassen i Oslo nyttårsaften. Fire dør og én går i koma. En av dem som er rammet, er en gammel kjenning i media, og PST slår full terroralarm.
| Forfatter: | Jørn Lier Horst og Thomas Enger |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2019 |
| Antall sider: | 368 |
| Forlag: | Capitana |
| Språk: | Bokmål |
| ISBN/EAN: | 9788293671275 |
| Kategori: | Krim og spenning |
Etterforsker Alexander Blix er til stede når det skjer. Det er også nyhetsblogger Emma Ramm, som i likhet med Blix jobbet med saken om nedtellingsmordene i den første boken om våre to nye krimhelter. Blix hopper ut i den iskalde sjøen for å redde en stygt forbrent kvinne opp av vannet. Det viser seg at han har hatt med kvinnen å gjøre i en høyprofilert sak for ti år siden.
Barnet fremdeles borte
Kvinnen er Ruth-Kristine Smeplass, mor til to år gamle Patricia, som ble kidnappet for 10 år siden og aldri funnet. Den uløste saken har plaget Blix, han har fortsatt på følelsen at det var noe han overså den gang. Moren til Patricia var rusmisbruker, og faren hadde daglig omsorg for Patricia, men nå sitter han i fengsel. Når Blix mener det ikke er helt tilfeldig at moren til Patricia ble rammet på Rådhusplassen, fatter også Emma Ramm interesse for saken.
Blix går sine egne veier
PST tror derimot at bakteppet for eksplosjonen handler om terror, og setter politiet til å sjekke alle mulige detaljer. Blix går sin egen vei, han bestemmer seg for å jobbe langs en annen akse, selv om politisjef Gard Fosse gir beskjed om at han skal følge instrukser fra PST. Emma, som forlot et familieselskap der kjæresten Kasper også var, dro til Rådhusplassen fordi hun ante at noe kunne komme til å skje der. Hun vet ikke at Kasper dro etter henne for å overraske henne på tolvslaget. Planen hans skulle få fatale konsekvenser.
Bombe i Frognerparken
En ny bombeeksplosjon i Frognerparken svekker sporet som Blix følger. Nå er alle opptatt av det sporet som handler om bombemannen med Kiwiposen, men Blix nekter å utføre kjedelig rutinearbeid for PST som sjelden fører til noe som helst. Sammen med assistent Sofia Kovic saumfarer han alle spor av betydning når det gjelder Ruth-Kristine Smeplass. Emma jobber i skyggen av Blix, og benytter seg av helt spesielle metoder for å være først ute med nyhetene. Det bringer henne i alvorlig fare mer enn én gang, men for Emma er det å jobbe den eneste måten å glemme skjebnen til kjæresten Kasper på.
Den umulige sannheten
Så mottar faren til Patricia et bilde fra en anonym person, og bildet viser Patricia som 8-åring. Sammen – likevel fra hver sin offisielle kant – jobber etterforsker Blix og blogger Emma seg gjennom det røykteppet som er lagt ut for å skjule sannheten om Patricias forsvinning for 10 år siden. Blix finner ut at småkriminelle Sophus Ahlander har ringt til Smeplass flere ganger på nyttårsaften, men han er ikke å oppdrive. Det er heller ikke Ruth-Kristines beste venninne Nina Ballangrud. Samtidig famler PST i blinde, og forholdet mellom politisjef Fosse og Blix er fortsatt iskaldt. Når løsningen kan skimtes, fører den både Blix og Emma i en retning ingen kunne forutse.
Friskt blod i norsk krim
Det er ikke alltid slik at resultatet blir dobbelt så bra når to drevne krimforfattere går sammen om å lage nye krimhelter. Men Jørn Lier Horst og Thomas Enger har funnet tonen. Røykteppe er spennende helt fra start til mål, dette er effektiv krim i høyt tempo, uten å gå på bekostning av den dybden vi gjerne vil at heltene skal ha, både på jobben og i privatlivet. Både Emma og Blix har sitt å slite med i hverdagen, men felles for begge er at de elsker jobben, det gjør at vi heier på dem. Et felles mareritt for 19 år siden har satt dype spor, derfor spiller de på lag, selv om de har ulik motivasjon i jakten på sannheten. Ingen tvil – kjendisblogger Emma Ramm og politiførstebetjent Alexander Blix representerer friskt blod i norsk krim, det er bare å bli kjent med den herlige duoen først som sist!
Hun tok fram mobilen. Kasper hadde forsøkt å ringe for bare et lite minutt siden, men hun gadd ikke ringe ham opp igjen. Klokka var 23.59. Emma trakk pusten dypt.
Folk hadde begynt å kaste seg rundt halsen på hverandre. De skålte og sølte i den opptråkkede snøen. Rundt henne var det en konstant kakofoni av sprak, smell, stemmer og hyl. Emma savnet ikke en eneste side av partylivet, kanskje med unntak av gledesrusen hun av og til kunne kjenne litt på, et glass eller to før det alltid hadde bikket over i det motsatte.
Noen begynte å telle ned fra ti. Emma kjente hvordan noe skarpt og ubehagelig dyttet på magen og brystet, men forsøkte å holde fast ved psykologens forsikring om at ingenting kom til å skje. Snart kunne hun dra hjem til Irene, Kasper og Martine, fri for bekymringen, klar til å begynne det nye året.
Fem!
Fire!
Tre!
To!
En! …
Brått ble alt rundt henne badet i et blendende lys. En voldsom eksplosjon fikk bakken til å riste under henne.
Trykket og varmebølgen slo henne over ende. Løse gjenstander suste gjennom lufta. Hun krøllet seg sammen på bakken med hendene rundt hodet, samtidig som hun forsøkte å orientere seg.
Nede ved bryggekanten, om lag tretti meter fra henne, var en bred søyle av oransje, gule og røde flammer i ferd med å falle sammen. Det pep i ørene, men hun hørte skrikene, så hvordan festkledde mennesker støtte sammen, skjøv hverandre unna, mens de panisk lette etter venner, kjærester, barn, et svar på hva som hadde skjedd.
Emma reiste seg. Svarte filler og fragmenter dalte ned fra himmelen. En mann kom sjanglende mot henne med den ene armen i brann. Han skrek og klappet febrilsk på flammene før han fikk vrengt jakka av seg.
Fornemmelsen fra de siste ukene hadde ligget som en vond uro i mellomgulvet, samtidig som en rasjonell del av henne hadde sagt at det var en absurd tanke og umulig forutanelse. Men det var ingen følelse lenger. Det var ingen frykt.
Det var virkelighet.
Og rundt henne smalt det fremdeles raketter.
