Hvem er Iliana Xander?

Forfatteren Iliana Xander har skrevet historier siden hun var i tenårene og har utgitt over tjue romaner i forskjellige sjangre under ulike pseudonymer. Hemmeligheter, hjertesorg, kjærlighet, misunnelse og intrikate vendinger – alt dette finner du i bøkene hennes. Når hun ikke skriver, reiser hun verden rundt eller lager kunst. Hun ønsker å forbli anonym.

Kjærlig hilsen mamma handler om en opprørsk studentjente ved navn Mac (Mackenzie Casper; datteren til Lizzie Casper) som ønsker å lære mer om detaljene rundt det mystiske dødsfallet til moren sin, Lizzie. Å miste en mor er tragisk og forferdelig, men å miste en mor du ikke kommuniserer godt med eller føler noen form for varme fra, er et helt annet form for tap.
Og som om mangelen på mor-datter-forbindelse ikke var nok, var denne døde moren faktisk en svært suksessrik og kjent forfatter, forfatter av utallige bestselgende thrillere.

Moren Lizzie Caspars bestselgere er mørke, forvridde thrillere om ung kjærlighet, begjær, traumer, mord, hevn og forløsning.
Det store er spørsmålet er om hun døde av en ulykke fordi Mackenzie på begravelsesdagen mottar en konvolutt med sider fra morens dagbok. Mackenzie begynner å undersøke hva som egentlig skjedde, og avslører dype og alvorlige løgner om familien sin.

Gled deg til en sammensatt thriller med sjokkerende overraskelser, mistenkelige personer, overaskende og mystiske hendelser, vennskap og lojalitet. Og giftig sjalusi, kjærlighet og heftig spenning!

Til toppen

Med berømmelse, selv i den litterære verden, følger heder, fanbrev, stalkere, og iblant en liten urinprøve eller blodig undertøy. Ja, det finnes gærninger der ute. Jeg skal ikke nevne de mer morbide greiene. Det finnes plenty av det også.
Jeg kikker nervøst ut gjennom bilruta. Parkeringsplassen er full av biler, men jeg ser ikke en levende sjel.
«Hva er det, Kenz?» spør EJ urolig på høyttaleren.
«Et fanbrev», svarer jeg og retter oppmerksomheten mot konvolutten igjen.
«Noe rart?»
«Det som er rart, er at det lå inne i bilen.»
«Glemte du å låse den?»
«Gi deg, så dum er jeg ikke. Får håpe det ikke er ricin eller noe. Jeg burde bare kaste det.»
«Du må jo åpne det! Kanskje det er noe gøy.»
 EJ synes alltid det er spennende å høre historier om mammas fans.
«Ja da, ja da.» Jeg river opp konvolutten.
Med svartlakkerte negler holder jeg den forsiktig åpen og titter nedi. Det gjelder å være forsiktig med fanbrev. Man vet aldri. Folk sender alt mulig rart til mamma. Kjærlighetsbrev, trusler, egne manuskripter, leker, kaker, hårlokker. En flaske urin– det var ekkelt. En annen sendte et photoshoppet bilde av ham og henne, tilsølt av sæd.
«Ut med språket, fortell. Hva er det?» spør EJ utålmodig.
 «Det er flere ark. Sikkert et tårevått brev.»
«Les det høyt.»
EJ liker sånne suspektegreier. Han tok eksamen på samme universitet som meg for et år siden og tar på seg ulike frilansoppdrag innen IT. Han er kanskje en glimrende programmerer nå, han tjener mer på nettbaserte oppdrag som tjuetreåring enn snittet av voksne, men da jeg traff ham for mange år siden, var han en nerd. Han fortalte at han måtte gå et trinn om igjen på ungdomsskolen fordi han hadde så mye fravær etter å ha brukt all tid på pc-en hjemme. Han er fortsatt en nerd, men nå har han funnet en gjeng med likesinnede. Iblant kan det ha alt å si.
Jeg tar arkene ut av konvolutten og bretter dem ut.
Brevet er håndskrevet og består av tre ark. Den ene langsiden er frynsete, som om arkene er revet ut av en notatbok.
«Kom igjen!» maser EJ utålmodig.
«Ta det med ro, da! Tålmodighet er en dyd.»
På den første siden står det bare et par linjer. Jeg leser dem langsomt:

Vil du høre en hemmelighet?
 Kjærlig hilsen mamma

Til toppen