Kjære medlem

Å kunne fornye seg selv er en kunst! Pandemiens år har satt store begrensinger for reising og research, og da er det imponerende hvordan Øistein Borge leverer! Når vi først må vente på neste bok om Bogart Bull, er det et herlig møte vi får med den pensjonerte politimannen Lennox Hartly, bosatt i en liten landsby på vakre Mallorca.

Men når et brutalt drap ryster den søvnige landsbyen, vekkes gamle instinkter til live. Matadorens siste dans er en vaskeekte landsbykrim ispedd en vakker kjærlighetshistorie der alt virker fredelig og ordnet på overflaten. Men skjulte hemmeligheter og fordums handlinger tåler dårlig dagens lys …


Anja Rålm
Redaktør

Matadorens siste dans (Innbundet)

Forfatter:

Når et brutalt drap ryster en søvnig liten landsby, vekkes gamle instinkter til live. Men er det landsbyens nyinnflyttede milliardær som har dratt uhyggen med seg, eller lå den allerede og vaket i innbyggernes mørke hemmeligheter?

Den pensjonerte kriminalbetjenten Lennox Hartly har slått seg ned i den spanske landsbyen Montepaz i Andalucía. Etter tretti år som drapsetterforsker i Manchester-politiet, skal han nå nyte pensjonisttilværelsen sammen med sin kone Emma.

Men hverdagen blir raskt annerledes enn de har planlagt.  Emma rammes av en uhelbredelig sykdom, og for hver dag som går driver sykdommen henne ubønnhørlig lenger og lenger bort fra Lennox og omgivelsene.

Hovedbok Avbestill Avbestillingsfrist 28.06.
Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2021
Antall sider: 208
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202704650
Kategori: Klassisk krim
Omtale Matadorens siste dans

En fremmed flytter inn

Når et brutalt drap ryster en søvnig liten landsby, vekkes gamle instinkter til live. Men er det landsbyens nyinnflyttede milliardær som har dratt uhyggen med seg, eller lå den allerede og vaket i innbyggernes mørke hemmeligheter?

Den pensjonerte kriminalbetjenten Lennox Hartly har slått seg ned i den spanske landsbyen Montepaz i Andalucía. Etter tretti år som drapsetterforsker i Manchester-politiet, skal han nå nyte pensjonisttilværelsen sammen med sin kone Emma.

Men hverdagen blir raskt annerledes enn de har planlagt.  Emma rammes av en uhelbredelig sykdom, og for hver dag som går driver sykdommen henne ubønnhørlig lenger og lenger bort fra Lennox og omgivelsene.

Mer enn sladder

Som avveksling fra tilværelsen hjemme, og sorgen over å stadig miste mer av sin store kjærlighet, tilbringer Lennox mye av tiden på den lokale baren Descanso. Der spiller han sjakk med vennen Zappa, og får siste sladder fra den pasjonerte ryktesprederen Margot Smith. Det er også der han først hører om det som skal snu opp ned på tilværelsen i den rolige landsbyen.

En rik meksikaner ved navn Sergio Moncayo har kjøpt en av de flotteste og dyreste eiendommene i Montepaz, og nå flytter han inn med sin forlovede.  Milliardæren blir raskt upopulær hos deler av lokalbefolkningen, da det blir klart at han vil legge ned Bar Descanso og bruke lokalene til en ny restaurant med franskinspirert meny. Det blir også lagt merke til at den ganske ordinært utseende Moncayo skal gifte seg med en langt yngre mann, som attpåtil «ligner en ung Brad Pitt på en god dag». 

Mystisk beskjed
Tilsynelatende uanfektet av lokalbefolkningens skepsis, inviterer det nyinnflyttede paret til storslått bryllupsfest på godset. Over hundre gjester fra inn- og utland, blant dem Lennox Hartly, får ta del i feiringen. Men feststemningen blir kortvarig. Da Moncayo etter middagen slår av en prat med Lennox og noen av de andre lokale, mottar han en konvolutt fra en av servitørene. Han reagerer åpenbart på beskjeden, for han putter raskt lappen i brystlommen, unnskylder seg og går.

Kortvarig lykke
Kort tid etter høres et skjærende skrik fra balkongen i den øverste etasjen. Lennox reagerer raskt og løper opp trappene. Der finner han Moncayo på gulvet. Han har et gapende sår i strupen, og teppet under ham har allerede trukket til seg store mengder blod. Lennox sjekker brystlommen hans, etter beskjeden som tydelig opprørte ham, og som ledet ham opp i denne etasjen. Brystlommen er tom. Og Moncayo er død.

120 mulige
Málaga-politiet starter etterforskning, men i Lennox Hartly har gamle instinkter våknet. Han starter sin egen etterforskning, med utgangspunktet i at det finnes hundre og tjue mulige gjerningspersoner – alle gjestene i Sergio Moncayo og Rob Schenks bryllup. Og selv om det kan se ut som en umulig sak å løse, har Lennox har sine metoder.
Men akkurat da en mistanke begynner å ta form, skjer et nytt drap. 

Klassisk landsbykrim
Øistein Borge krimdebuterte i 2016 og har siden da skrevet fire bøker i Bogart Bull-serien. Det har gitt ham nominasjoner til både Mauritz Hansen-prisen og Riverton-prisen. Med Matadorens siste dans serverer Øistein Borge en vaskeekte klassisk landsbykrim, ispedd en vakker kjærlighetshistorie. Det oser fortellerglede og kjærlighet til sjangeren. Det er en av bokens karakterer som beskriver det aller best: «Dette er jo som å dumpe inn i en Agatha Christie-roman!».

Av Sarah Natasha Melbye

Til toppen

(...) ikke bare skriver han fabelaktige historier, han klarer også å holde sine lesere på pinebenken inntil siste setning er fortært
Boktimmy

Flere bøker av Øistein Borge:

Anmeldelser Matadorens siste dans

«Dette er norsk krim fra øverste hylle.» Terninkast 5, Henningbokhylle

 

Til toppen

Intervju

Nyskapende i pandemien

Da korona-pandemi og reiserestriksjoner satte en stopper for hans planlagte bok om Bogart Bull, bestemte Øistein Borge seg for å skrive noe helt annet.

Inspirert av en favoritt fra tenårene ga han seg i kast med sin første landsbykrim: Matadorens siste dans.

– Jeg var fast bestemt på å vende tilbake til Bogart Bull og hans univers når forholdene tillot det, og da falt det unaturlig å skrive en alternativ politikrim. En «landsbykrim» lokket sterkt, fordi mitt første møte med krimlitteratur som tenåring var Agatha Christies bøker med Miss Marple.

For Borge er Christies bøker med Miss Marple det landsbykrim handler om.

– En «sivilist» bosatt på en fredelig liten plett, en alvorlig forbrytelse finner sted, og den nysgjerrige og intelligente sivilisten løser mysteriet – og stiller dermed det ikke fullt så kapable politikorpset i forlegenhet. Det er selve inkarnasjonen av landsbykrim.

Fengende sjanger

Borge forteller om flere ting som fascinerer ham med denne sjangeren. Blant annet kontrasten mellom den idylliske scenen for handlingen, og de mer eller mindre grusomme handlingene som finner sted.

– Dessuten fascineres jeg av at slike miljøer, der alt virker fredelig og ordnet på overflaten, kan skjule hemmeligheter og fordums handlinger som ikke tåler dagens lys. En slags toppen-av-isfjellet situasjon.

En mini-hovedstad

Ifølge Øistein Borge kunne historien i Matadorens siste dans vært lagt til de aller fleste land i Vest-Europa. Men siden han selv har bodd i en landsby på Mallorca de siste seks årene, var det naturlig å bruke den spanske landsbygda, som han kjenner godt. Og å legge handlingen til en landsby, gir i seg selv gir mange muligheter, mener forfatteren.

– En landsby er i realiteten en hovedstad i miniformat, der det bor velstående og fattige mennesker, snille og slemme mennesker, kloke og stupide mennesker, innflyttere fra ulike miljøer og land, osv. I en landsby med kanskje tusen sjeler, skaper dette mulighet til en tett interaksjon mellom karakterer av ymse slag. Det finnes ikke ulike områder for ulike mennesketyper i en landsby. I en landsby bor innvandrerne og de svakere stilte side om side med fiffen på Bygdøy, hvis du skjønner hva jeg mener.

Gøy med folk

Og når man har lest Matadorens siste dans, skjønner man hva Borge mener. Der er det et rikt og mangfoldig persongalleri.

– Å utvikle karakterene var noe av det morsomste i arbeidet med denne boken. Sånn sett er kanskje Matadorens siste dans den av mine fem krimromaner der jeg er mest fornøyd med persongalleriet.

I arbeidet med boken fremstod også researchen noe enklere denne gang, for forfatteren som tidligere har skrevet krim fra så ulike miljøer som Nord-Irland, Amsterdam og den franske rivieraen.

– Inspirasjonen er først og fremst min egen landsby her nede på Mallorca. Her bor - lett eller litt bedre forkledd i boka - flere av karakterene i Matadorens siste dans: Sergio Moncayo, Zappa, Margot Smith, Erik Petersen, Diego Bautista, hovedpersonen Lennox Hartly ... Researchen lå, for én gangs skyld, rett foran nesa på meg.

En dæsj Bogart Bull

Og den nevnte hovedpersonen Lennox Hartly, en pensjonert etterforsker fra Manchester-politiet, er en god blanding av to Borge kjenner godt.

– Miss Marpel + en tjue år eldre og pensjonert Bogart Bull = Lennox Hartly. Han er en beskjeden og lojal mann, med mye integritet og høy moral. Han kunne hatt et komfortabelt og godt pensjonistliv i Montepaz, hvis det ikke var for den blytunge sorgen han bærer med seg gjennom hele historien.

For midt i det elegante puslespillet av drap, løgner og mørke hemmeligheter, gir Øistein Borges landsbykrim også rom til en vakker kjærlighetshistorie.

– I likhet med halvparten av Norges befolkning har jeg en skilsmisse bak meg, og misunner de som er heldige nok til å oppleve den livslange kjærligheten – gitt at den er reell, og ikke tuftet på praktiske hensyn og forhold. Slik sett er Matadorens siste dans også en vemodig hyllest til denne typen forhold mellom to partnere som elsker hverandre høyt gjennom et langt liv.

Av Sarah Natasha Melbye

Til toppen

Utdrag

Skrikene kom fra et sted over dem, en skjærende kvinnestemme. Ingen ord, bare opprivende hyl. Først ett, som fikk de hundre og tjue gjestene til å kikke seg forvirret rundt. Så et til, som trakk oppmerksomheten deres opp mot husets fasade. Hun sto på en balkong i husets øverste etasje, en ung dame, kledd i servitørenes hvite og svarte uniform.

Lennox var den første som reagerte. En ryggmargsrefleks. Han strakk ut en kraftig arm og banet seg vei gjennom mengden av smokinger og selskapskjoler. Inn den doble terrassedøra, videre gjennom dagligstua og ut i hallen. Ved foten av trappa sto Erik Petersen. Nordmannen hadde et fett krystallglass med brunt i hånden. Brandy eller rom, hvis Lennox kjente ham rett fra et antall kvelder på Bar Descanso.

«Hva skjer?» sa Petersen.

Siden Lennox ikke hadde annet enn en uggen forutanelse droppet han å svare, fortsatte bare mot trappa som ledet opp til de to neste etasjene. Petersen hang seg på. Lennox hørte pusten hans bak ryggen, en pesende lyd, som fra en peisblåse.

De nådde korridoren på toppen. Jenta som hadde varslet satt på gulvet noen meter bortenfor dem. Ryggen lent mot veggen, ansiktet gjemt i hendene, skuldrene ristende i gråt.

«Hjelp henne,» kommanderte Lennox med et kort blikk på nordmannen.

Døra ved siden av jenta sto åpen. Han trakk pusten og skrittet over terskelen.

Sergio Moncayo lå på ryggen, mellom fotenden på himmelsenga og et blankpolert skrivebord i nøttetre. Teppet under ham hadde allerede trukket til seg store mengder blod fra et gapende sår i mannens strupe. Meksikanerens lepper var skilt i et svakt grin, som om han hadde prøvd å artikulere noe i dødsøyeblikket.

Til toppen