Endelig tilbake

Den sjette krimromanen om Henning Juul er en intens thriller om hva urett og tap kan drive mennesker til.

Med Ugress er Thomas Enger (f. 1973) tilbake med krimjournalisten Henning Juul, som han har skrevet fem bøker om. Det er 11 år siden forrige bok kom ut.

– Den gangen trodde jeg at jeg var ferdig med Henning Juul. Men helt ferdig var jeg nok aldri oppe i hodet mitt. Hvis jeg skulle bringe ham tilbake, måtte det være en god grunn, forteller Enger til Romerikes Blad.
Enger debuterte med Skinndød, og bøkene om Juul er senere oversatt til 35 språk.
I mellomtiden har han skrevet seks bøker sammen med Jørn Lier Horst, fire ungdomsbøker og thrilleren Sår sammen med Johana Gustawsson.
Sår er i tillegg nominert til Årets bok i Sverige – og er på vei ut i 40 land.
– Det er en kjempefjær i hatten. Sverige har så mange gode forfattere, så det er veldig hyggelig å bli anerkjent på den måten.
Han er også i gang med den sjuende boka sammen med Horst om hovedpersonene Alexander Blix og Emma Ramm.
– Vi har en idé om hva som skal skje, men vi har ikke plottet ut så mye ennå. Etter sommeren setter vi oss ned og skriver.
Thomas Enger får nok å gjøre i årene som kommer. Han har avtaler om å gi ut bøker helt frem til 2031.
– Jørn Lier Horst og jeg skal skrive flere sammen, Johana Gustawsson og jeg skal skrive minst to til, og jeg ser ikke bort fra at det kommer flere Henning Juul-bøker også, forteller Enger til Romerikes Blad

Bøkene om Henning Juul

Enger debuterte i 2010 med kriminalromanen Skinndød, som vakte oppsikt både i Norge og internasjonalt. Det er første boken i serien om nett-journalisten Henning Juul, som mistet sin sønn i en brann.
Bøkene i serien er frittstående, men det er likevel en utvikling hos karakterene og i handlingen fra bok til bok. Suksessen serien har hatt både i Norge og i utlandet viser at leserne virkelig setter pris på dette. Bokserien er over oversatt til 35 språk og er mottatt med begeistring både blant lesere og kritikere i mange land.

I 2023 startet Enger sin egen krimfestival på Jessheim. Han bor på Grünerløkka i Oslo.

Til toppen

Hun prøvde å stange bakover, oppover, men han holdt henne fast, lenge, til hun langsomt slappet av. «Ta det med ro», ba han. «Ikke … vær så jævla hysterisk. Dette kan vi finne ut av.»
Du er så fin.
Er hun ikke fin?
Hun hadde smilt først. Forlegent. Innerst inne litt stolt.
Jeg vedder en tusenlapp på at alle ligger langflate etter deg, både gutter og jenter.
Hun hadde smakt på ølet, smakt på snøen. Følt seg voksen og gal, men så, litt senere, hånden som la seg over hennes og som langsomt førte den mot låret, innunder badeshortsen. Den klamme huden. De våte hårene.
Den ekle pikken.
Og blikket hans etterpå, som om ingenting hadde hendt. Som om det bare var noe å le av.
Men kjære deg, slapp av.
Du misforsto.
Hun klarte å slite seg fri, men kom ikke langt; han kastet seg over henne på nytt. Med sterke, sinte bevegelser trakk han henne bakover. Under snøen skrapte hælene mot isen. Hun prøvde å skrike igjen, men kraften og trykke tover munnen låste kjeven hennes fast. Over henne knurret han som et skadeskutt dyr.
Lyset fra hytta ble langsomt dusere, musikken svakere. De passerte båthuset. Hun skjønte hvor de var på vei, klynket et nei inni seg, et skrekkslagent ikke. Hun prøvde å be ham stoppe; de kunne glemme det, hun kunnelate som ingenting; huns kulle love ham hvasom helst, hva som helst, bare han kunne stoppe. Det var ikke for sent.
Men han fortsatte bare å slepe henne etter seg, forbi saunaen, ut på vannet. Isen knirket under dem. Det rant fra øynene.
Hun tenkte på moren sin.
På advarslene, på alt hun ikke hadde lyttet til.
Et hikst presset seg ut gjennom neseborene.
Mamma.
Så var det bare han og henne, og mørket.
Og snøen som virvlet i vinden.

Til toppen