Hekta på true-crime

Som forfatter henter Cara Hunter inspirasjon fra det meste i hverdagen. Hun er helt hekta på true-crime. Ideene til bøkene sine får hun gjerne også fra virkelige hendelser.

– For noen år siden var det forferdelig sak i Storbritannia, et grusomt eksempel på fenomenet «familieutslettelse». Jeg har fortsatt å utforske noen av de samme temaene. Jeg er veldig interessert i familiedynamikk, og hvordan vanlige folk reagerer på ekstraordinært press. Men det er vanskelig, i og med at i familier er det også barn. Når det blir veldig alvorlig, er det tøft å skrive. Jeg kan gråte over noen av scenene.

Cara Hunters bøker krever mye research, men det er en prosess hun er glad i. Hun har både en etterforsker, en åstedsgransker og en advokat å rådføre seg med
Selv om Hunter nå er en internasjonalt bestselgende og anerkjent forfatter, slutter hun ikke å glede seg over at hun kan leve av å skrive.

-Jeg har lært mye av de fremragende Tv-seriene som Line of Duty og  Broadchurch, og jeg har prøvd å gjenskape opplevelsen av å se slike serier for leserne mine. Jeg mikser inn ulike sosiale medier i bøkene mine, jeg elsker å gi leserne mine forskjellige måter å utforske historien på! Den beste tilbakemeldingen jeg kan få er når leserne forteller meg at det er som å få råmaterialet til saken, slik at de kan være detektiver selv. Det var der ideen til En morder i familien kom fra.

-Hva annet kan jeg si om meg? Jeg føler meg så heldig! Jeg elsker selve håndverket det er å skrive, lykken i å jobbe med ord, og arbeidet med å utvikle plott og gi liv til karakterer. Men det aller beste med å være forfatter er å snakke med leserne mine, enten det skjer ansikt til ansikt eller via sosiale medier. Når noen du aldri har møtt tar seg bryet med å ta kontakt for å si at de elsket boken din ... det finnes ingen bedre følelse i verden!

Og så har jeg aldri bevisst takket nei til et glass champagne ...

Til toppen

Og dermed var det én igjen

Alt snus på hodet idet Beryktet når et morderisk Agatha Christie-klimaks

I går var det teppefall for den nyeste sesongen av Beryktet, og det med en avsluttende vending som tok publikum med storm – av orkans styrke.

            Denne serien, som var høstens store hit for Showrunner, har ligget på topp ti på alle strømmelistene helt siden den første episoden ble sendt 3. oktober, og har vært et populært samtaleemne på pauserommet, noe som alltid er nostalgisk for oss som husker lineær-TV. Det er som jeg sa da serien først ble lansert: Produsentene var modige som valgte å slippe én episode om gangen og stå imot tidens fremherskende binge-kultur. Og fy flate som det ga uttelling. Ikke minst fordi gårsdagens avsluttende dobbeltepisode kunne dekke virkelige hendelser som hadde inntruffet siden sist.

            Denne sesongens format var nytt for Beryktet-serien, og jeg antar at det virket nyskapende for mange seere, men gårsdagens sesongfinale var likevel et bevis for at vi i ukevis har sett på en svært moderne versjon av det hevdvunne "og dermed var det ingen igjen"-scenariet, som først ble anvendt av Agatha Christie, og som siden er blitt gjenoppdaget av nye generasjoner med krimforfattere. Salige PD James er et godt eksempel, og i senere tid har vi for eksempel Lucy Foley og Sarah Pearse. En liten gjeng med fremmede er avskåret fra omverdenen, og de begynner å vende seg mot hverandre idet de til sin forskrekkelse innser at én av dem er en morder.

            Og det var det vi fikk se i går kveld. Jeg skal selvfølgelig ikke røpe hvem morderen er. La meg heller si det sånn: Jeg er neppe den eneste som kommer til å se hele sesongen igjen med det samme, bare for å forstå hvordan jeg kunne overse det …

FEM STJERNER

@RLeslieTV

Til toppen