Fra harde kår til full suksess

Min oppvekst var vanskelig, og første gang jeg skrev en novelle var på videregående. Da var det en lærer som virkelig så meg og trodde på meg – og jeg oppdaget hvilken fluktmulighet litteraturen kunne ha for meg med en mer komplisert bakgrunn.

Men på tross av dette skrev jeg ikke mer – jeg syntes hele forfattervirket var for usikkert økonomisk, og ble nok litt skremt av alle de kreative menneskene jeg møtte da jeg gikk på Vassar College.

Så jeg ble advokat og fikk meg en trygg og sikker inntekt. Da først fikk jeg mot til å prøve igjen, og jeg tok ett års permisjon for å fokusere på skrivingen.

Selvfølgelig endte veien fra den første romanen til publisert forfatter opp med å bli lang og mer skremmende enn jeg hadde forventet. Det tok meg over et tiår, fem upubliserte bøker og tre agenter å selge min første roman. Men siden da har jeg utgitt syv bøker som både har blitt filmatisert og som nå er oversatt til mer enn tjue ulike språk.

Som mor, så datter er min åttende krimroman. Og i realitetene er du bare er så god som det du nettopp har laget, og det er vanskelig å skrive gode bøker! For meg handlet en del av veien om å lære å skrive. Hver av de upubliserte bøkene ble bedre fordi skriving er et håndverk man må lære seg.

Likevel tenker jeg at det å bli publisert noen ganger handler om flaks og god timing. Det er mange som ofte spør meg hvorfor jeg ikke ga opp etter så mange år med avslag, og når jeg ser meg tilbake, er jeg ærlig talt ikke helt sikker. Men jeg følte vel at skriving var noe jeg var ment for å gjøre. Og nå er jeg en bestselger-forfatter som også er spesialisert på karakterdrevne mysterier med emosjonell kraft - og det som kjennetegner arbeidet mitt er kombinasjonen av berørende tema og et tett plottet mysterium.

Jeg forsøker å skape historier som holder deg som leser helt på vippepunktet av spenning, samtidig som slutten alltid overrasker!  

Til toppen

PROLOG

Så snart det begynner å synes, kommer løgnene. De vil være velmente, alle sammen. Venner, familie, leger, vilt fremmede – så å si alle som legger merke til den gravide magen, vil fortelle deg:

Slapp av, du vil vite hva du skal gjøre når den tid kommer.

Slapp av, morsinstinktene kommer til å slå inn.

Slapp av, kroppen din kommer til å hente seg inn før du vet ordet av det.

Slapp av, du kommer til å bli en fantastisk mor.

Slapp av, det er ikke så tøft som det ser ut til.

Slapp av, det å være mor er den mest takknemlige jobb i verden.

Slapp av, du kommer til å elske dem mer enn du noensinne trodde var mulig.

Den siste påstanden er sann, om enn farlig forenklet.

Det er virkelig en voldsom kjærlighet man føler i det øyeblikket man holder barnet sitt, varmt og sprellende, mot ditt bare bryst. Du vil være villig til å dø for å beskytte dette barnet. Og du mistenker, med et visst ubehag, at du også vil være villig til å drepe. Du har aldri tenkt på deg selv som denne personen før – så vill, så dyrisk. Det vil gi deg følelsen av å være både råsterk og vettskremt.

Dette er ditt første møte med morsrollen, dette studiet i motsetninger.

Og så kommer prisen for denne grenseløse kjærligheten, og den er det ingen som advarer deg mot: Bekymringen og de søvnløse nettene. Redselen for at de skal bli syke, for at de skal få en trist oppvekst eller forbli ensomme resten av livet. Og for at det skal være din skyld. Eller for at de en dag skal slutte å ringe tilbake. Tross alt er det jo sånn at selv om du elsker dem uten forbehold, er de ikke forpliktet til å elske deg tilbake.

Og ja – du kommer jo også til å gjøre så mye feil. Delvis fordi det ikke finnes riktig svar på noe av det. Og når du en sjelden gang virkelig får det til? Da vil du bare tro at alle andre mødre gjør det riktig, hele tiden. Du vil bestrebe deg på å prøve enda hardere.

Du vil prøve til det svir i øynene og verker i armene. Inntil hjertet ditt smuldrer hen til støv.

Du vil gjøre alt som kreves. Selv når du ikke vet hva det innebærer. Særlig da. Og det er bare å gjøre seg klar, for dette vil være jobben din i all fremtid – at du skal fikse alt, selv det som ikke lar seg fikse.

Så lenge dere begge lever.

Til toppen