| Forfatter: | Sofie Sarenbrant |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2025 |
| Antall sider: | 400 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | Mytomanen |
| Oversatt av: | Kjærheim, Harald |
| Serie: | Emma Sköld |
| Serienummer: | 8 |
| ISBN/EAN: | 9788202865504 |
Omtale Mytomanen
En perfekt fasade
Sofie Sarenbrant er en av Sveriges mest populære krimforfattere og det er ikke uten grunn at hun har solgt mer enn 6 millioner bøker! Sarenbrant skriver nært og berørende om utenforskap og klasseskiller, og det er urovekkende hva ungdommen kan bli sugd inn i uten at foreldre og omgivelser får det med seg. Her får du servert både meningsfull og underholdende krim av ypperste kvalitet
Anja Rålm, redaktør
Vet vi egentlig hva barna våre gjør når de ikke er hjemme?
I Bromma blir en tretten år gammel gutt funnet drept. Det knyter seg i brystet til politietterforsker Emma Sköld da hun får se liket, så ille tilredt som det er. Han har også blitt ranet. Gutten viser seg å være Felix Rossi, en svært populær syvendeklassing og stjernen på fotballaget.
Et mislykket ran?
Det ryktes om en ungdomsgjeng som knivraner barn og unge i området Felix ble funnet. Er det hele et ran som har gått galt? Emma mistenker at svaret ligger et helt annet sted, men hun blir samtidig ikke kvitt den urolige følelsen av at kollegaer og en gammel flamme holder noe hemmelig for henne. Av og til er det for vanskelig å si sannheten.
Vold, løgner, ekskludering og den perfekte fasaden. Vet vi virkelig hva barna våre gjør når de henger sammen etter skolen? Er vi i det hele tatt sikre på at de ligger i sengene sine hver kveld etter at vi har sagt god natt?
Enorm aggresjon
Felix Rossi blir funnet drept i treningsløypa av skolens gymlærer dagen etter et orienteringsløp. Når etterforsker Emma Sköld undersøker de voldsomme skadene på gutten, kan hun ikke la være å tenke at morderen må ha hatt et enormt sinne mot ham. Men Felix Rossi var en kjekk, stille og talentfull ung gutt som holdt seg for seg selv.
Emma og kollegaen Krille jobber målrettet for å finne ut hva som har hendt og det viser seg at Emmas søster Josefin er personlig trener en gruppe kvinner som Felix sin mor er en del av, og den perfekte familien viser seg å ikke være så perfekt likevel. Men hvem kan de stole nok på til å fortelle hele sannheten?
Aldri et par igjen
Emmas ekskjæreste, Nyhlén, er også aktiv i etterforskningen, men når saken strammer seg til tar han ansvaret for dere felles barn så Emma får muligheten til å kun fokusere på etterforskningen. Han er i ferd med å akseptere at de aldri vil bli en familie igjen, men misliker sterkt at Emma samarbeider med den kjekke unge politiassistenten Krille. Krille selv er svært imponert over Emma, hun er både tiltrekkende og smart. Men Krille sliter med noen alvorlige private problemer og vil ikke plage Emma med det.
Intervju
Redd for alt mulig
I et tidligere intervju sier krimfavoritten blant annet:
- Jeg er redd for alt mulig. På bare sekunder kan jeg male opp et ubehagelig scenario – det er gull verdt som forfatter
Når hun skriver tar hun utgangspunkt i det verste hun kan se for seg, og den kriminelle handlingen foregår i Sarenbrants eget nabolag, velstående Bromma ved Stockholm.
I Mytomanen handler det om hva som skjuler seg bak de friserte fasadene. Når tretten år gamle Felix blir funnet drept og ille tilredt, tror Sköld i første omgang at det er et ran som har gått fullstendig galt Det er nærliggende å tenke på gjengkriminaliteten. Det velstående nabolaget er utsatt for røffe unge kriminelle fra helt andre nabolag. Men det viser seg å være røft om man pirker borti fasadene i Bromma også …
De frittstående bøkene om etterforsker Emma Sköld har blitt veldig populære. Da forfatteren for et par år siden ville legge bort Emma, ble det ramaskrik blant leserne. Sarenbrant forsto da virkelig hvor glad alle var blitt i Emma – og at hun måtte få flere bøker. Det finnes for øvrig en del likheter mellom forfatteren og hovedpersonen. Begge er veldig ambisiøse og har slått seg opp i mannsdominerte miljøer.
– I stedet for en sliten og alkoholisert mannlig politimann i hovedrollen ville jeg ha en ung, karriereorientert kvinne på min egen alder. Emma Sköld følger i sin fars fotspor, uten hans velsignelse. Hun er egentlig litt for smart for sitt eget beste, og tenker ikke alltid på egen sikkerhet når andres liv står på spill, sier Sarenbrant.
Utdrag
«Hvordan fant du ham?» spør hun.
«Vi hadde orientering på skolen i går, og jeg gikk hit i dag ved titiden, mellom to timer, for å ta ned kontrollpostene», forklarer han. «Jeg holdt nesten på å snuble over ham, siden jeg så i en annen retning.»
Først nå ser Emma den oransjehvite kontrollposten et stykke inne i skogen, mot vannet.
«Har du rørt ham?»
Han ser skrekkslagen på henne og deretter på de skitne hendene sine. «Jeg sjekket selvsagt om han levde, men skjønte straks at han var død. Uff, han var så stiv og kald.»
En tåre renner nedover kinnet på Joakim, og når han løfter hånda for å tørke den bort, ser Emma spor av blod på fingertuppene.
«Hva gjorde du da du skjønte at han ikke levde?»
«Jeg ringte 112 med en gang, og det tok nok et kvarter før den første politibilen kom. Det føltes som en evighet. Snart har jeg grodd fast i denne stokken.»
Joakim strekker ut beina og retter seg i ryggen.
«Hvordan var Felix som elev? Du kan gjerne fortelle så mye du orker. Alt kan være til nytte for oss som etterforsker saken.»
«En meget lovende fotballspiller. Født med en fantastisk ballfølelse. Det er jeg ikke den eneste som synes. Jeg kan ikke fatte at han er død, bare sånn uten videre. I går var han så levende. Det er forbanna unødvendig.»
Emma kommer ikke på noen trøstende ord.
Joakim er i sjokk og burde få gå hjem, men hun kan ikke la ham gå ennå.
«Er det noe mer som kan være nyttig for oss å vite?»
«Han var en fin fyr, men han hadde mye bråk med kameratene sine. Det har vært en del klabb og babb mellom dem.»
«Hvordan da?»
Gymlæreren stirrer tomt framfor seg. «Jeg vet ikke, men Felix virket ganske ensom og forvirret i det siste. Ikke den samme glade gutten. Det var merkbart i går faktisk. Han gjorde ikke sitt beste på orienteringen, men gikk mest for seg selv.»
«Det var noe som tynget ham, om jeg forstår deg rett?» Joakim nikker. «Definitivt. Jeg burde ha spurt hvordan han hadde det, men nå er det for seint.»