Gir de utsatte en stemme

-Tidligere har du jobbet som politiadvokat for Kripos, men nå er du forfatter på heltid, hvordan er det?

Først og fremst er det deilig å ha tid til å dyrke forfatterskapet! Jeg har fortsatt mye som må fortelles om. Sammen med Nora Berg starter jeg nå podcasten Ærespodden, hvor vi skal gå i dybden på æreskulturen sammen med mange spennende gjester. Samtidig tenker jeg at mye er ugjort i politiet. Det er dessverre langt igjen før de som er utsatt for æresmotivert kriminalitet tilgodesees med de ressursene og prioriteringen de fortjener.

-Hvor nær virkeligheten er karakteren Jaro som vi blir godt kjent med i Taperen?

Jaro er den broren flere av jentene jeg har jobbet med, forteller om. Han er selvfølgelig en fiktiv karakter, men han står i de konfliktene med familie og klan som jeg har sett så mange ganger. Jeg har en hypotese om at oppveksten for gutter i en æreskultur skaper avstand til samfunnet rundt dem. De lærer å ikke bli en del av det. Hvem kan da gi dem tilhørighet, sikkerhet og oppmerksomhet? Gjengen eller det kriminelle nettverket. Dessverre. Årsakene til det vi ser vokse frem ligger derfor, slik jeg ser det, i alle fall delvis i familiesituasjonen.

-Du henter mye fra saker du har jobbet med i virkeligheten inn i bøkene dine, hvor realistisk er Taperen?

Det er nok et stykke igjen for politiet tyr til slike metoder som Charlie og hans kollegaer gjør i Taperen. Men konfliktene mellom nettverkene og klanene, kan alle lese om nærmest daglig. Når det gjelder infiltrasjonen fra nettverkene inn i politiet og andre myndigheter, er dette også dessverre en realitet. Sverige har hatt stort fokus på dette. 

 -Du skildrer en sterk og heftig kjærlighetshistorie mellom Kim og Assala som startet i Den ingen ser, og som fortsetter med full styrke i Taperen. Fortell litt om forholdet og forutsetningene de lever under og har.

For dem er kjærligheten farligere enn hat. Assala, fra en klansbasert æreskultur, eier ikke sin egen seksualitet eller kjærlighet. Det gjør familien hennes. Forholdet deres bryter med alt æreskulturen står for. I tillegg har jo Kim angrepet sentrale personer i hennes klan. Alt dette er krenkelser som aldri går ut på dato, og det vet de. Assala har angrepet æren, mens Kim har angrepet imperiet deres. Dette er vel per definisjon å kjempe for kjærligheten. Og de gjør det likevel. Kudos til dem!

-Hva er den største utfordringen når det kommer til gjeng og æreskriminalitet, tenker du – og hvordan er det å skildre dette i krimlitteraturen?

 Jeg har snakket på inn- og utpust om berøringsangst i mange år. Prisen for ikke tørre å håndtere dette, er at vi hiver minoritetsungdom som ønsker hjelp under bussen. For selv å fremstå som gode og tolerante overfor miljøene og hverandre. Vi må velge lojalitet til de utsatte, ikke de som ønsker å bortforklare. 
 Jeg har merket det selv. Politiet har fått mye kjeft på grunn av mitt engasjement. Dette har kommet fra miljøer som burde være mer opptatt av jentene og kvinners situasjon enn av å beskytte f.eks. religiøse hensyn. Gir vi etter for dette, taper både de utsatte og vi som samfunn.  
I bøkene mine ønsker jeg derfor å gi de utsatte en stemme. 

Terje Bjøranger er intervjuet av Anja Rålm

Se krimklubben.no for et lenger intervju!

Til toppen

Jenta flyttet seg noen skritt til siden og begynte å gå baklengs vekk fra Jaro.

Han ble stående i villrede. Hun hadde sett ham. Hun var et vitne. Han kjente prikkingen i hodebunnen. Han hadde feilet. Hvor lang tid hadde det gått? Han kastet et blikk bak seg. Lysene fra bilen var fortsatt der.

Han hveste mot henne: – Løp!

Men jenta fortsatte å gå sakte bakover. Så snudde hun seg endelig og begynte å gå. Jaro kastet et nervøst blikk bakover mot bilen. Han hadde feilet. Han kunne ikke komme tilbake og fortelle at ...

Jenta begynte å småløpe. Han måtte i hvert fall løsne skudd mot henne så Arian hørte det.

Jaro løsnet et skudd i hennes retning. Han kunne bare si at hun slapp unna.

Men jenta begynte å vakle, og Jaro glodde etter henne. Køddet hun? Hadde han truffet henne?

Arshad hadde beveget seg og fått lagt hodet opp mot en stein.

– Er du Jaro?

Stemmen hans hørtes ut som bobler, som om han gurglet vann langt bak i halsen. Det glinset blankt i blod på den svarte jakken hans.

Sekundene tikket i takt med pulsslagene.

Arian ventet.

Jaro gikk bort og så ned på ham.

Arshad lukket øynene. Gråt han? Var det der tårer?

– Jeg har ikke gjort deg noe. Hjelp meg, bror. Han åpnet øynene. Stirret opp på Jaro.

Jaro så at Arian blunket med lysene på bilen, og at bilen rygget.

– Hjelp meg, vær så snill. Hjelp søsteren min ...

Det var søsteren hans han hadde skutt på. Alt raste sammen i Jaro. Hvorfor i helvete var han sammen med søsteren? Hvilken idiot tar med seg søsteren sin? Jaro kjente tårene renne mot munnen.

Arian hadde snudd bilen. Frontlysene stod rett på Jaro.

Jaro satte pistolen mot hodet til Arshad, som strakte hendene mot våpenet. – Du trenger ikke å ...

Snøen dalte ned mot pannen til Arshad.

To skudd klippet setningen i to.

Til toppen