Snodige Nick ristet på hodet. «Den var bare oppe i fem minutter før eBay fjernet den.»
«Hvorfor fjernet de den?»
«Var visst ikke tillatt.» Nick lente seg nærmere Patrick og tastet noe inn på tastaturet. Patrick lente seg bort fra ham, så skuldrene deres ikke skulle berøre hverandre.
Han leste beskjeden fra eBay.
Artikkelen (#78384839202) bryter med eBays retningslinjer. Dette er en artikkel det er forbudt å selge der du bor. Oppføringen (#78384839202) er fjernet, og du bes avstå fra å føre den opp på nytt, i så fall vil vi se oss nødt til å stenge kontoen din.
Patrick rynket pannen. «Forbudt?»
«Egget visstnok. Jeg slo det opp. Man kan ikke selge egg fra ville fugler.»
«Hvorfor ikke?»
«Hvem vet?» sa Nick – enda en sånn frase som kunne spise opp veldig mye av Patricks tid. Nå hadde han innsett at det var et retorisk spørsmål som han trygt kunne ignorere.
Nick senket stemmen, selv om det ikke var noen andre i huset, bortsett fra katten. «Hør her, kompis, jeg vil ikke at mamma skal få greie på at jeg har solgt pappas ting. Jeg mener, han er jo faren min, så det er jo nesten mine ting uansett, og det burde ikke spille noen rolle, sant?»
Patrick sa ikke noe, så Nick fortsatte: «Men jeg googlet det, og eBay har rett – det er til og med forbudt å eie et egg fra en villfugl, for ikke å snakke om å selge det, så jeg vil ikke at den jævla snuten skal få greie på det heller. Jeg vil ikke havne i trøbbel på grunn av et egg jeg ikke engang har lenger.»
Nick tok seg ikke bryet med å be Patrick holde tett om dette. Patrick fortalte aldri noen noe. Med mindre de spurte – og da fortalte han dem alt. Han hadde for eksempel aldri fortalt noen at Snodige Nick noen ganger dyrket marihuana i det gamle drivhuset, men bare fordi ingen noensinne hadde spurt ham om det. Patrick syntes løgner var forvirrende, og han avslørte dem mer enn gjerne ved første anledning.
«Du vet hva dette betyr, ikke sant?» sa Nick og dundret videre uten å vente på svar. «Det betyr at hvis disse jævlene var villige til å dukke opp her i finlandshetter og binde oss for å stjele det, må den være verdt mer enn ti pund. Mye mer.»
Patrick nikket. «Men nå er det borte», sa han, «så det spiller jo faktisk ingen rolle hva det er verdt, gjør det vel?»
«Det er der du tar feil», sa Snodige Nick, med et glimt i øynene som gjorde Patrick nervøs. «For vi skal få det tilbake.»
«Vi?» sa Patrick forsiktig. «Hvordan da?»
«Å, ikke tenk på det», sa Nick og dunket fingeren mot nesen. «Jeg skal tenke ut noe.»
Patrick sukket.
Han visste at det betydde at han måtte tenke ut noe.
Til toppen
