Da hun var 21 år gammel, ble Wanda Heger og hennes familie sivilinternert i Tyskland. Der havnet de på et slott ikke langt unna konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. På eget initiativ, uten annen motivering enn et diffust ønske om å hjelpe, og uten å ha noen klar forestilling om hva en konsentrasjonsleir var, utrustet Wanda seg med noen norgesglass kokte poteter og gikk opp til leirporten, banket på og ba om å få gi dem til fangene.

Denne i og for seg uhørte handlingen skulle utgjøre startpunktet for en lang og dramatisk hendelsesrekke som kuliminerte i en av den annen verdenskrigs mest fascinerende aksjoner: De hvite bussene, som reddet over 15 000 fanger i krigens sluttfase. Den involverer også en svært spesiell, og i utgangspunktet utenkelig, kjærlighetshistorie.

Sommeren 1940 ble 16 år gamle Agnes venninne med den fire år eldre jødiske flyktningen Ruth Maier.
Til tross for at Agnes kom fra en motstandsfamilie og at hun fikk vite at Ruth ble arrestert av nazistene, giftet Agnes seg med nazisten Petter i 1944.
Dette har vært vanskelig å forstå for sønnen, Bjørn Westlie.