Fra TV-kjendis til suksessforfatter

Martin Österdahl var kjent allerede før suksessen med Parmiddagen. Han har også skrevet en rekke actionromaner, han har jobbet lenge i TV-bransjen, og de siste årene har han kontrollert stemmene i Eurovision Song Contest-sendingene.

– Til Krepselaget hadde jeg to ideer. Den første var en sprø idé om et realityprogram der kvinner dater voldelige og sterkt kriminelle menn i fengsel.
Jeg hørte om et eksperiment med korrespondanse og dating i Sverige, og selvfølgelig har vi hørt om dette fenomenet i USA, altså at kvinner forelsker seg i voldelige menn, gifter seg med massemordere dømt til livsvarig fengsel osv. Det vekket nysgjerrigheten min, og jeg leste meg opp på det psykiatrien kaller «Bonnie & Clyde»-syndromet.
Den andre ideen var rett og slett et krepslag jeg var på og som ble lite hyggelig. Ikke like spennende som i krimromanen, men til sammen ble disse to ideene til en eksplosiv cocktail, perfekt som en uavhengig oppfølger til Parmiddagen!

– Jeg debuterte som forfatter i 2016 med første del av tre bøker om Russland-eksperten og tidligere elitesoldaten Max Anger. Parmiddagen var min fjerde roman, og det var et bevisst valg å skrive spenning som er mer her og nå og som bruker «vanlige mennesker» i hverdagslige situasjoner. Ambisjonen var å bruke samme spenningsdriv som i de tidligere bøkene, men å skape en trykkoker av spenning med strenge begrensninger i tid og rom. Klaustrofobiske og relasjonsbaserte spenningsromaner med en psykologisk vri. Det viste seg å være en god avgjørelse!

«Krepselager finner sted med bakgrunn i et fiktivt realityshow som gikk galt. Tror du ideen i boken kan være det nye Squid Games eller Love is Blind Behind Bars...

-Jeg trodde ikke det da jeg kom på ideen for lenge siden, men nå har jeg begynt å tenke at det er mer og mer realistisk. Våre referanserammer for hva som er greit og ikke er stadig i utvikling.

– Hva påvirker deg, og hva inspirerer deg?
Livet og arbeidet inspirerer meg. Gode bøker og filmer.  Å gå turer er for å ikke tenke, for å stenge hjernen. Noen ganger hører jeg på musikk når jeg skriver. Det må være instrumentelt, for kan ikke ha andre ord i ørene mine når jeg selv skriver.

Intervjuet er oversatt og redigert fra svensk av redaksjonen

Til toppen

PROLOG

Himmelskär, Stockholms ytre skjærgård

Søndag 11. august 2024

Morgengryets lys sprer et skimmer over vannoverflaten og skaper speilbilder av de omkringliggende skjærene. Slørskyene strekker seg nonchalant ut som nyvåkne kattunger og oppløses til slutt som melis i den rosa himmelen.

Et helikopter bryter stilheten med sine rytmiske rotorblad. Som et målsøkende missil kommer det nærmere øya. Destinasjonen er knapt mer enn et svaberg som gjennom tusentalls år har blitt formet av innlandsisen, landhevingen og det karrige kystklimaet.

På øyas nordre side, der Østersjøens horisont brer seg ut og dype etterdønninger fra nattens storm henger vedvarende i, står ruinen etter en bygning som har brent ned til grunnen. Bare et svart metallrør reiser seg mellom de forkullede restene.

På øyas søndre side, ved det bølgende havet og granittbergets glatte klipper, står en arkitekttegnet villa i stein og betong med vidunderlig utsikt.

Nede ved strandlinjen er det en brygge, der en cabincruiser av aluminium ligger stormsikkert fortøyd. Et stykke unna ligger en gul kajakk, dratt opp på en klippe.

Men noe annet kan også anes der på brygga.

En menneskekropp, med utstrakte armer og bein. Spiddet gjennom hjertet, som en vampyr.

Et stykke unna ligger enda en kropp, sammensunken.

På den andre siden av huset sprer morgenens første solstråler et skinnende glitter i gresset. De glasspartiene som en gang utgjorde veggene i huset er sprengt i stykker, og nå står det helt åpent for naturkreftene.

Helikopteret daler langsomt ned mot det eneste stedet der det går an å lande, på en liten gressplen ved siden av et basseng. Når rotorbladene har stanset vender stillheten tilbake.

Gjennom bassenghusets skyvedører av tonet glass synes kulørte lykter som henger i taket. Krepsehatter, seks stykker, slengt over møkkete tallerkener. Elegante krystallglass fra Orrefors, noen tomme, andre halvfulle med rødvin og snaps. Dill, västerbottenost og rester av krepseskall.

Noe henger igjen i det innestengte rommet.

Lyden av sang og buldrende latter som smeller mellom veggene.

Skjønt alle stemmer har forstummet.

Til toppen