Krepselaget (Innbundet)
Forfatter:
| Forfatter: | Martin Österdahl |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2025 |
| Antall sider: | 240 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | Kräftskivan |
| Oversatt av: | Winger, Cecilie |
| ISBN/EAN: | 9788202852467 |
Omtale Krepselaget
Gamle venner gjenforenes i et krepselag i Stockholms ytterste skjærgård. Sist gang de møtte hverandre var flere år tidligere da realityprogrammet de jobbet med endte i tragedie. Mens den ene drikkevisen avløser den andre, blåser det opp til voldsom storm. Tegn på at de muligens ikke er alene på øya blir åpenbare da en av gjestene blir funnet drept. Nå går festen over i en kamp for å overleve. Er det fortiden som har innhentet gjestene? Og er gjerningsmannen midt iblant dem?
Krepselaget er en filmatisk thriller om hemmeligheter, skyldfølelse og hevn. Med søkelys på komplekse relasjoner har Martin Österdahl skapt et klaustrofobisk og nervepirrende kammerspill.
«Atmosfæren blir stadig mer trykkende og ubehagelig, for å si det mildt» Norrtelje Tidning
Flere bøker av Martin Österdahl:
Utdrag
PROLOG
Himmelskär, Stockholms ytre skjærgård
Søndag 11. august 2024
Morgengryets lys sprer et skimmer over vannoverflaten og skaper speilbilder av de omkringliggende skjærene. Slørskyene strekker seg nonchalant ut som nyvåkne kattunger og oppløses til slutt som melis i den rosa himmelen.
Et helikopter bryter stilheten med sine rytmiske rotorblad. Som et målsøkende missil kommer det nærmere øya. Destinasjonen er knapt mer enn et svaberg som gjennom tusentalls år har blitt formet av innlandsisen, landhevingen og det karrige kystklimaet.
På øyas nordre side, der Østersjøens horisont brer seg ut og dype etterdønninger fra nattens storm henger vedvarende i, står ruinen etter en bygning som har brent ned til grunnen. Bare et svart metallrør reiser seg mellom de forkullede restene.
På øyas søndre side, ved det bølgende havet og granittbergets glatte klipper, står en arkitekttegnet villa i stein og betong med vidunderlig utsikt.
Nede ved strandlinjen er det en brygge, der en cabincruiser av aluminium ligger stormsikkert fortøyd. Et stykke unna ligger en gul kajakk, dratt opp på en klippe.
Men noe annet kan også anes der på brygga.
En menneskekropp, med utstrakte armer og bein. Spiddet gjennom hjertet, som en vampyr.
Et stykke unna ligger enda en kropp, sammensunken.
På den andre siden av huset sprer morgenens første solstråler et skinnende glitter i gresset. De glasspartiene som en gang utgjorde veggene i huset er sprengt i stykker, og nå står det helt åpent for naturkreftene.
Helikopteret daler langsomt ned mot det eneste stedet der det går an å lande, på en liten gressplen ved siden av et basseng. Når rotorbladene har stanset vender stillheten tilbake.
Gjennom bassenghusets skyvedører av tonet glass synes kulørte lykter som henger i taket. Krepsehatter, seks stykker, slengt over møkkete tallerkener. Elegante krystallglass fra Orrefors, noen tomme, andre halvfulle med rødvin og snaps. Dill, västerbottenost og rester av krepseskall.
Noe henger igjen i det innestengte rommet.
Lyden av sang og buldrende latter som smeller mellom veggene.
Skjønt alle stemmer har forstummet.