Ti fantastiske fakta om Wilbur Smith

•          Wilbur Smith var en produktiv og bestselgende sørafrikansk romanforfatter kjent for sine storslåtte eventyrhistorier med Afrikas dramatiske landskap og turbulente historie som ramme.

•          Han ble født i 1933 i det som den gang var Nord-Rhodesia (nå Zambia), og vokste han opp i Sør-Afrika, hvor hans kjærlighet til historiefortelling oppstod.
•          Oppveksten hans ble formet av opplevelser i villmarken, som senere ble et definerende element i spenningsromanene hans.

•          Etter å ha studert ved Rhodes University, jobbet Smith først som regnskapsfører, men hans sanne lidenskap lå i skriving. Gjennombruddet kom i 1964 med Ung manns land, en historisk eventyrroman som introduserte Courtney-familiens saga.
•          Bokens suksess førte til en langvarig serie som skildrer flere generasjoner av Courtney-familien, som spenner over århundrer med afrikansk- og verdenshistorie.

•          I løpet av sin lange karriere over seks tiår, forfattet Smith mer enn 50 romaner, og solgte over 140 millioner eksemplarer verden over.                                                          
•          Alle bøkene hans er preget av grundig research, levende beskrivelser av den afrikanske villmarken og gripende, actionfylte fortellinger.

•          Enten bøkene foregår i kolonitiden, faraoenes verden eller dagens Afrika, utforsker de ofte temaer som overlevelse, krig, makt og menneskelig ambisjon.
•          Utover skrivingen var Smith en ivrig reisende og eventyrer. Selv om han var lidenskapelig opptatt av dyreliv og bevaring, utløste noen av hans synspunkter stor debatt, særlig om storviltjakt.
   
•          Smiths innflytelse på eventyrlitteratur er fortsatt betydelig, og bøkene hans fortsetter å fengsle lesere over hele verden. Hans arv lever videre gjennom hans rikt vevde fortellinger om utforskning, erobring og Afrikas varige ånd.

Til toppen

Snart kunne han klyve opp i riggen like raskt som toppgastene, og balansere som en katt langs rærne mens skuta rullet under ham. Han kunne spleise tau, reve seil og binde knuter tretti meter til værs. Den unge kroppen var sterk fra før, men nå ble den hardere. Cornish var en streng læremester, men kunne ikke skjule sin stolthet. Selv da Rob kom tilbake fra landlov i Cape Town med skallebank og fersk tatovering på armen, hevet kapteinen knapt et øyenbryn.

Han hadde ranglet hardt i Cape Town, oppsatt på å vise seg som en grov og hard, men lojal skipskamerat. Mannskapsgjengen drakk og sang, og Rob ble hes i stemmen mens han la hjerte og sjel i melodiene. Som en av de yngste kunne han nå de høyeste tonene, som han holdt til han slapp opp for luft, og alle i lokalet klappet og ropte oppmuntrende. De rev i glass etter glass på ham. Han var fri, dette var et nytt liv, og han følte hvordan en flom av oppdemmet livskraft drev ham til mer og mer infame ablegøyer og moro. Han ville markere seg som en av gutta i mannskapet, så han bet seg i leppa og så bort mens tatovøren stakk intrikate mønstre i huden på overarmen. Smertene var ingenting i forhold til fryden over kameratskapet. Et anker viklet inn i kraftig tau over ditto muskulatur ble preget inn for livet. Armer grep rundt skuldre, knyttet sammen av blod og urokkelig broderkjærlighet, mens gjengen vaklet fra kro til kro utover natta.

Gutten var i ferd med å bli voksen.

«Du minner om en vill fole som har jumpet ut av innhegningen,» sa Cornish til Rob. «Akkurat som bestefaren din, Jim.»

Rob blusset av stolthet. Han visste at det ikke kunne tenkes noen høyere ros fra kapteinens munn, og ingen han selv ville sette mer pris på.

Dunstanburgh Castle rundet Kapp det Gode Håp og pløyde inn i Atlanterens mektige dønninger. Ikke lenge etter gled Afrikakysten ned under horisonten. Rob, som jobbet i mastetoppen, var den siste om bord som så kontinentet før det forsvant. Det eneste hjemmet han noen gang hadde hatt.

Men det var fortiden. Den snudde han ryggen til. Han vendte ansiktet mot nordvest, mot de nye horisontene og nye kontinentene som ventet på ham.

Til toppen