Hjemstavn (Innbundet)

Forfatter:

, Silje Beite Løken (Oversetter)

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2012
Antall sider: 304
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Furðustrandir
Oversatt av: Løken, Silje Beite
ISBN/EAN: 9788202359263
Kategori: Krim og spenning
Omtale Hjemstavn

Gjennom hele livet har Erlendur Sveinsson lett etter svaret på hva som skjedde med broren hans. Nå kommer han nærmere løsningen, og snubler samtidig over en gammel forsvinningsgåte ...

Til toppen

Andre utgaver

Hjemstavn
Bokmål Lydbok-CD 2012
Hjemstavn
Bokmål Lydbok MP3-CD 2012
Hjemstavn
Bokmål Nedlastbar lydbok 2012
Hjemstavn
Bokmål Heftet 2013

Flere bøker av Arnaldur Indridason:

Om forfatter Arnaldur Indridason

Tiden stanser

Arnaldur Indridason skapte egenhendig krimsjangeren på Island med serien om politimannen Erlendur Sveinsson. Kanskje er det nettopp derfor han trengte en pause fra ham?

– Det er ikke tvil om at Erlendur er en krevende karakter å forholde seg til. Både for meg og leserne. Han er en veldig konservativ mann med en fascinasjon for islandsk historie og veldig opptatt av å bevare språket vårt. Dessuten leser han mye, både islandsk historie og poesi. På islandsk betyr Erlendur en fremmed. Det er nok litt sånn han føler seg i forhold til det moderne Island, forklarer Indridason – og medgir at det nok finnes noen gener fra ham selv i antihelten.

Lurer i bakgrunnen
Hjemstavn er Indridasons niende roman oversatt til norsk, og samler på mange måter trådene fra nærmest alle de tidligere bøkene i serien om Erlendur. 
Med en langsiktig plan om å virkelig trenge inn under huden på sin romanfigur, trengte Indridason en pause fra ham. Derfor lot han Erlendurs kollegaer Elinborg og Oli ha hovedrollene i de to foregående bøkene – Anger og Irrganger.
– De fire siste bøkene mine henger alle sammen og alle utspiller på samme tid, høsten 2005. Det var for meg en måte å bryte opp serien på, og gi Elinborg og Oli sin rettmessige plass. Jeg ville skrive om de to, samtidig som jeg trengte en pause fra Erlendur. Men på den annen side så er alle fire bøkene like mye Erlendur-romaner. Selv om han er helt utelatt fra to av bøkene, så føler man allikevel hans skygge lure i bakgrunnen. Hvis jeg hadde noen form for plan, så var det å skrive fire bøker som alle skulle utspille seg på samme tid, og samtidig bryte litt med min egen rytme som forfatter, forklarer Indridason.

Leter etter svar
Etter å plassert Island på det internasjonale krimkartet, solgt bøttevis av bøker over hele verden og mottatt prestisjetunge priser for sine bøker, har Indridason tidligere uttalt at hans overordnende mål fortsatt er å komme til bunns i historien om Erlendur.
Hvordan kan en politimann som ham forholde seg til andres tragedier, men ikke takle sin egen, og hva er det som har gjort ham til den han er i dag? 
Da Erlendur forsvant inn i fjellheimen i slutten av Fjellet, var det nok ikke så mange av leserne som forutså hva slags planer han hadde. Heller ikke Indridason selv. Begge trengte tid til å la Erlendur ta et endelig oppgjør med sin fortid.
– Erlendur har hatt et vanskelig liv fordi han aldri har klart å komme over det forferdelige tapet av lillebroren. I Hjemstavn er han tilbake i hjemtraktene der ulykken skjedde, fortsatt på leting etter svar på hva som egentlig hente den skjebnesvangre dagen, og hvilken effekt det har hatt på familien, moren, faren og ikke minst ham selv. Han har alltid vært på leting etter disse svarene, men noen av dem har han bevisst unngått hele veien. I Hjemstavn finner han en del av svarene og kommer kanskje til en slags fred med seg selv og tapet av broren, men det koster han samtidig dyrt, sier Indridason litt kryptisk.

Islandsk vri på sjangeren
Den 51 år gamle islandske forfatteren har aldri lagt skjul på Erlendur Sveinsson er en romanfigur tuftet på den skandinaviske sosialrealistiske krimtradisjonen hvor Sjöwall & Wallö la ned grunnsteinen for snart femti år siden. At den i de senere år har blitt en verdensomfattende suksess, synes ikke Indridason er det minste rart. 
–  Jeg tror mye av den internasjonale fremgangen bunner i at nordiske krimforfattere rett og slett gjør en god jobb. De skriver interessante og spennende bøker, som samtidig er originale. Krimsjangeren har en sterk historie, og jeg føler meg helt klart som en del av den skandinaviske tradisjonen, men med en islandsk vri. Trikset er å få ting til å virke troverdig, samtidig som man prøver å utvikle sjangeren og ta den inn i en ny dimensjon. Men man må allikevel ha noe å si. Alle mine bøker om Erlendur er basert på fortiden og jeg er fascinert av å gå tilbake i tid – og se strukturen og utviklingen av en historie.

Til toppen

Utdrag

«Kjenner du historien om kvinnen som var på vei over Hrævarskarð, men som forsvant?»
«Det høres kjent ut», sa Bóas.
«Kvinnen het Matthildur», la Erlendur til. «Hun tok turen alene.»
«Jeg vet godt hva hun het.»
Bóas stoppet og kikket på Erlendur.
«Hva sa du at du gjorde i politiet?»
«Jeg er etterforsker.»
«Hva slags saker er det du etterforsker?»
«Forskjellige saker, alvorlige forbrytelser, mord, vold.»
«Hele mannskiten?»
«Det kan man godt si.»
«Forsvinninger, også?»
«Ja.»
«Er det mye av det?»
«Nei, egentlig ikke.»
«Historien om Matthildur blir borte med oss gamlingene», sa Bóas.
«Første gang jeg hørte om henne var i barndomshjemmet mitt», fortalte Erlendur. «Moren min hadde vært en bekjent av henne og jeg har alltid syntes at historien var …»
Han lette etter de rette ordene.
«Mystisk», skjøt Bóas inn.
«Fascinerende», sa Erlendur.
Bóas la fra seg børen, rettet seg opp i ryggen og skuet ned mot bygda, som lå innhyllet i tåke ved fjorden. De var kommet tilbake til området rundt Urðarklettur, nå var det begynt å bli ordentlig kaldt, og mørket seg på. Bóas slengte skinnet over skulderen. Erlendur hadde tilbudt seg å ta børen på vei nedover, men Bóas takket nei, han syntes det var unødvendig at også hans klær skulle bli tilsølt av blod.
«Du er sikkert interessert i djevelskapen», sa han og siktet til forsvinningene.
Kommentaren var nok mer myntet på ham selv enn Erlendur, og han sto lenge i egne tanker før han fortsatte nedover røys og lyng.
«Da kjenner du også historien om de britiske soldatene som gikk seg vill her på heia, det skjedde samtidig, under andre verdenskrig», sa han. «Garnisonen fra Reyðarfjörður.»

Til toppen