Den tause moren (Innbundet)

Serie: Konrad 3

Forfatter:

Silje Beite Løken (Oversetter)

Den tause moren er Indriðasons tredje bok om den pensjonerte politimannen Konrad. Det er en historie om skam, sinne og anger. Om hvordan vi aldri unnslipper fortiden, uansett hvor mye vi gjør for å skjule den. Den tause moren er sterk og opprivende, og denne historien sitter i lenge etter at siste side er lest.

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2021
Antall sider: 320
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Tregasteinn
Oversatt av: Løken, Silje Beite
Serie:
Serienummer: 3
ISBN/EAN: 9788202722746
Kategori: Tradisjonell krim og Nordisk krim
Omtale Den tause moren

Arven fra fortiden  

Når en kvinne blir brutalt overfalt og drept i sin egen leilighet, finner politiet en lapp med telefonnummeret til eks-politimannen Konrad på skrivebordet hennes. Dermed kastes Konrad inn i en sak der svarene ligger tilbake i tid, pakket inn i en mørk og smertefull tragedie.

Den tause moren er en gripende og hensynsløs krimroman om fortiden som kommer tilbake og hjemsøker oss. Denne tredje boken i Konrad-serien er en sterk bok om synder, skyld og anger.

Prisbelønte Arnaldur Indriðason (f. 1961) har lenge vært Islands bestselgende krimforfatter, både på Island og i utlandet. Bøkene hans er oversatt til 40 språk, og han har solgt over 15 millioner eksemplarer!

 

Hjemsøkes av skam og anger

Den pensjonerte politimannen Konrad blir kontaktet av en eldre kvinne som trenger hans hjelp. Han sier først nei, men kvinnen, som heter Valborg, gir seg ikke.

Til slutt lar Konrad seg overtale til å møte henne på museet Ásmundarsafn. Der forteller Valborg at hun er uhelbredelig syk, og ikke vet hvor lenge hun har igjen. Det har fått henne til å tenke mye på barnet hun ga fra seg like etter fødselen, for førtisju år siden. Hun så aldri barnet den gang, og vet ikke en gang om det er en gutt eller jente.

Ber om hjelp
Nå vil hun at Konrad skal finne barnet. Hun ønsker å vite hvordan det har gått, og å selv forklare valgene hun tok den gang. Men Konrad mener det ikke er noe han kan gjøre i denne saken, og avslår å hjelpe henne. Det siste han ser av kvinnen er da hun forlater museet, liten og hjelpeløs og plaget av fortidens vonde valg. Siden hører han ikke fra henne igjen.

Brutalt overfall
Da politiet mottar en anonym telefon om at en kvinne har blitt brutalt overfalt og ranet i sitt eget hjem, fører det dem til en blokk i et område de ofte besøker på grunn av fyll og bråk. Men denne gangen er det langt mer alvorlig enn tidligere.
I leiligheten finner de en eldre kvinne drept. Hjemmet hennes er fullstendig endevendt, men det er ingen åpenbare tegn på at noe er stjålet og dermed vanskelig å se hva gjerningsmannen har vært ute etter. Men da politiet gjennomgår leiligheten finner de en lapp med et kjent telefonnummer. Nummeret tilhører eks-politimannen Konrad.

Svar i fortiden
Konrad blir lamslått av beskjeden om at kvinnen han nektet å hjelpe er drept. Han undres om drapet kan ha noe å gjøre med Valborgs plutselige ønske om å finne barnet sitt etter nesten 50 år. Var det hennes undersøkelser i fortiden som satte i gang det hele? Og hva om han kunne forhindret det som skjedde, om han bare hadde sagt ja til å hjelpe? Fylt av dårlig samvittighet, bestemmer Konrad seg for å finne Valborgs barn. Han starter sine egne undersøkelser i Valborgs fortid, og forstår raskt at det der ligger flere hemmeligheter og en større tragedie enn han kunne forestille seg.

Drapet på faren
Samtidig får Konrad et stadig større behov for å finne svar på hva som skjedde da hans egen far ble funnet i en blodpøl, drept, foran et slakteri i 1963. Kvinnen som fant ham er fremdeles i live, og Konrad lurer på om han skal kontakte henne. Han har holdt igjen, men nå er han kanskje klar for å ta det skrittet som kan føre ham nærmere svar.
At Konrad ikke lenger trenger å oppføre seg som en politimann kan gi noen ekstra muligheter, men det kan også sette ham i vanskelige situasjoner.

Opprivende historie
Arnaldur Indriðason har vært en av Islands mest populære forfattere i flere tiår. Bøkene hans er oversatt til 40 språk, og han har solgt mer enn 15 millioner eksemplarer. Hele to ganger har han mottatt den prestisjetunge prisen Glassnøkkelen, og han har høstet gode kritikker over hele verden. Den tause moren er Indriðasons tredje bok om den pensjonerte politimannen Konrad. Det er en historie om skam, sinne og anger. Om hvordan vi aldri unnslipper fortiden, uansett hvor mye vi gjør for å skjule den. Den tause moren er sterk og opprivende, og denne historien sitter i lenge etter at siste side er lest.

 

Av Sarah Natasha Melbye

 

Til toppen

Andre utgaver

Den tause moren
Bokmål Ebok 2021
Den tause moren
Bokmål Nedlastbar lydbok 2021
Den tause moren
Bokmål Heftet 2022

Flere bøker av Arnaldur Indridason:

Intervju

Ingen moralens vokter

Hemmeligheter, plagede sjeler og problemer i samfunnet. Det var noe av det som ledet Arnaldur Indridason inn i krimlitteraturen. Nå er suksessforfatteren klar med Den tause moren, den tredje boken om eks-politimannen Konrad. Sånn var det ikke gitt at det skulle bli, da han satt seg ned for å skrive sin første bok for snart 25 år siden.

 

Da Arnaldur Indridason begynte å skrive på sin første bok, hadde han nemlig ikke gjort seg opp noen mening om sjanger. Han bare skrev. Underveis fant han raskt ut at krimuniverset var nettopp det han lette etter som forfatter.

- Du får jo lov til å manipulere leseren både med informasjon og feilinformasjon, helt frem til det punktet der det er ganske opplagt hva som foregår. Det er den morsomme delen. Å få leseren til å gjette og samtidig ta tak i alle slags problemer du synes er viktige.

Lek med leseren

Kunsten å holde på hemmeligheter, og så avdekke dem bit for bit, på akkurat riktig tidspunkt. Det er vidunderlige saker, for en som synes leken med leseren er noe av det gøyeste med å skrive krim, mener Indridason.

- Krimsjangeren er så interessant å jobbe med fordi du får muligheten til å fortelle en fullstendig historie fra begynnelse til slutt, men ofte starter i midten med en forbrytelse som blir begått. Så ligger det en skjult historie der, som politimannen eller detektiven avdekker på en, forhåpentligvis, spennende måte.

Bedre kjent med Konrad

Og den pensjonerte politimannen til Arnaldur Indridason begynner vi etter hvert å bli godt kjent med. Den tause moren er den tredje boken om Konrad, og her får han mer enn én sak å bryne seg på. For i tillegg til drapet på en eldre kvinne han har vært i kontakt med, dukker det også opp ny informasjon om drapet på faren hans. Forfatteren bekrefter at akkurat det har blitt en viktig del av bøkene om Konrad.

- Da jeg begynte å skrive om Konrad, startet jeg med en grumsete fortid, en vanskelig barndom, og endte opp i drapet på faren hans. Den delen av hans bakgrunnshistorie har vokst med hver bok. Vi lærer stadig mer om ham, og hvordan den vanskelige barndommen har påvirket ham både som voksen og som politimann.

Elsker å skrive

Den islandske forfatteren er svært produktiv, bøkene nesten renner ut av ham. Og det skyldes kanskje først og fremst at han elsker jobben sin.

- Det er rett tog slett veldig gøy å være forfatter, spesielt å skrive krim. Jeg aner ikke selv hva som skal skje når jeg setter meg ned for å skrive. Ikke hvem som er morderen, ikke en gang hvem som er drept! Når jeg setter meg ved tastaturet, kommer millioner av små ideer til liv. Jeg oppdager alltid noe nytt mens jeg skriver, og jeg liker at jeg ofte blir overrasket selv også.

Vanskelige valg, konsekvenser og samfunnets syn på ting, er ofte ting som går igjen i bøkene til Arnaldur Indridason. Det gjør det også i Den tause moren. Men selv om han også her tar opp store moralske spørsmål, liker han ikke å legge føringer for folks meninger.

- Jeg ser på meg selv som en som skriver om moral, men uten forkynnelsesdelen av det. Jeg liker ikke å fortelle folk hva de skal mene, eller hva som er rett og galt. Det må de finne ut selv. Men jeg liker å belyse de moralske spørsmålene, og tvilen og tvetydigheten i vår eksistent. Og det er krimlitteraturen en perfekt arena for.

 

Av Sarah Natasha Melbye

 

 

Til toppen

Utdrag

 I det ene hjørnet i stuen sto det et skrivebord, og rundt det lå det spredd papirer og aviser. Resepter og regninger fra legespesialister, alskens huskelapper, innkjøpslister og andre papirstrimler lå enten på bordet eller under det. Marta tok et par lapper og undersøkte dem, helt til hun på den ene oppdaget et nummer til noen hun kjente godt. Navnet var ikke oppgitt, så Marta ble stående og stirre på nummeret en stund og lure på hvilken tilknytning vedkommende hadde til den avdøde kvinnen. Hun bestemte seg for å ikke vente med å finne ut av det, så hun fant fram mobilen og slo det samme nummeret. Det tok ikke lang tid før en kjent røst svarte.
«Konráð.»
«Forstyrrer jeg?»
«Hva er det?»
«Kjenner du en kvinne som heter Valborg?»
«Nei.»
«Det virker som om hun kjenner deg,» sa Marta.
«Å? Valborg? Jeg kan ikke huske …»
Det ble taust i den andre enden.
«Jo, forresten. Er det en eldre kvinne?» spurte Konráð.
«Jeg fant telefonnummeret ditt på skrivebordet hennes. Hun er død.»
«Død?»
«Ja.»
«Er du hjemme hos henne? Har det skjedd henne noe? Hva gjør du hjemme hos henne?»
«Det har vært innbrudd hos henne, og hun er blitt kvalt,» opplyste Marta. «Sannsynligvis med en plastpose.»
«Tuller du med meg?!»
«Hvordan kjenner du henne?»
«Jeg kjenner henne ikke,» svarte Konráð, og Marta kunne høre at nyheten gjorde dypt inntrykk på ham. «Hvis det er den samme kvinnen. Hun visste at jeg har jobbet i politiet, og ville treffe meg; mon tro om det ikke er omtrent to måneder siden og … plastpose, sa du?»
«Hva ville hun?»  
«Er hun død?» stønnet Konráð. «Det tok litt tid før jeg husket navnet hennes, men jeg husker henne godt, for det var en spesiell sak. Hun kontaktet meg og ville vite om jeg kunne finne barnet hennes.»

Til toppen

Bøker i serien