Ingen moralens vokter
Hemmeligheter, plagede sjeler og problemer i samfunnet. Det var noe av det som ledet Arnaldur Indridason inn i krimlitteraturen. Nå er suksessforfatteren klar med Den tause moren, den tredje boken om eks-politimannen Konrad. Sånn var det ikke gitt at det skulle bli, da han satt seg ned for å skrive sin første bok for snart 25 år siden.
Da Arnaldur Indridason begynte å skrive på sin første bok, hadde han nemlig ikke gjort seg opp noen mening om sjanger. Han bare skrev. Underveis fant han raskt ut at krimuniverset var nettopp det han lette etter som forfatter.
- Du får jo lov til å manipulere leseren både med informasjon og feilinformasjon, helt frem til det punktet der det er ganske opplagt hva som foregår. Det er den morsomme delen. Å få leseren til å gjette og samtidig ta tak i alle slags problemer du synes er viktige.
Lek med leseren
Kunsten å holde på hemmeligheter, og så avdekke dem bit for bit, på akkurat riktig tidspunkt. Det er vidunderlige saker, for en som synes leken med leseren er noe av det gøyeste med å skrive krim, mener Indridason.
- Krimsjangeren er så interessant å jobbe med fordi du får muligheten til å fortelle en fullstendig historie fra begynnelse til slutt, men ofte starter i midten med en forbrytelse som blir begått. Så ligger det en skjult historie der, som politimannen eller detektiven avdekker på en, forhåpentligvis, spennende måte.
Bedre kjent med Konrad
Og den pensjonerte politimannen til Arnaldur Indridason begynner vi etter hvert å bli godt kjent med. Den tause moren er den tredje boken om Konrad, og her får han mer enn én sak å bryne seg på. For i tillegg til drapet på en eldre kvinne han har vært i kontakt med, dukker det også opp ny informasjon om drapet på faren hans. Forfatteren bekrefter at akkurat det har blitt en viktig del av bøkene om Konrad.
- Da jeg begynte å skrive om Konrad, startet jeg med en grumsete fortid, en vanskelig barndom, og endte opp i drapet på faren hans. Den delen av hans bakgrunnshistorie har vokst med hver bok. Vi lærer stadig mer om ham, og hvordan den vanskelige barndommen har påvirket ham både som voksen og som politimann.
Elsker å skrive
Den islandske forfatteren er svært produktiv, bøkene nesten renner ut av ham. Og det skyldes kanskje først og fremst at han elsker jobben sin.
- Det er rett tog slett veldig gøy å være forfatter, spesielt å skrive krim. Jeg aner ikke selv hva som skal skje når jeg setter meg ned for å skrive. Ikke hvem som er morderen, ikke en gang hvem som er drept! Når jeg setter meg ved tastaturet, kommer millioner av små ideer til liv. Jeg oppdager alltid noe nytt mens jeg skriver, og jeg liker at jeg ofte blir overrasket selv også.
Vanskelige valg, konsekvenser og samfunnets syn på ting, er ofte ting som går igjen i bøkene til Arnaldur Indridason. Det gjør det også i Den tause moren. Men selv om han også her tar opp store moralske spørsmål, liker han ikke å legge føringer for folks meninger.
- Jeg ser på meg selv som en som skriver om moral, men uten forkynnelsesdelen av det. Jeg liker ikke å fortelle folk hva de skal mene, eller hva som er rett og galt. Det må de finne ut selv. Men jeg liker å belyse de moralske spørsmålene, og tvilen og tvetydigheten i vår eksistent. Og det er krimlitteraturen en perfekt arena for.
Av Sarah Natasha Melbye
Til toppen