Fluktruten (Innbundet)

Serie: Flovent og Thorson 3

Forfatter:

Silje Beite Løken (Oversetter)

Året er 1943. Den andre verdenskrig er i ferd med å kulminere. I Petsamo, helt nord i Finland, er redningskrysseren Esja klar for en livsfarlig fluktrute når 260 islendinger går om bord.

 

 

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2018
Antall sider: 336
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Petsamo
Oversatt av: Løken, Silje Beite
Serie:
Serienummer: 3
ISBN/EAN: 9788202576158
Kategori: Krim og spenning
Omtale Fluktruten

Krig, anger og kjærlighet

Året er 1943. Den andre verdenskrig er i ferd med å kulminere. I Petsamo, helt nord i Finland, er redningskrysseren Esja klar for en livsfarlig fluktrute når 260 islendinger går om bord.

Situasjonen nord for Polarsirkelen er på bristepunktet. Det er like før det braker løs mellom tyskere og russere. En kvinne som skal være med Esja på fluktruten, savner sin elskede. Han heter Oswaldur, og skulle også være med på flukten, men dukker ikke opp. Hun står overfor et umulig valg, men går til slutt om bord på Esja og tar fatt på ferden hjem til Island.

Arrestert av tyskerne

Om bord treffer kvinnen Ingimar, en studiekamerat av Oswaldur. Han forteller at Oswaldur er blitt arrestert av tyskerne natten før han skulle ta bussen fra København til Petsamo. Det viser seg også at kvinnen vi følger har vært utro mot Oswaldur da de bodde i København. Savnet etter Oswaldur og angeren over hennes utroskap mot ham, er helt uutholdelig. Fluktruten til Island blir en reise full av anger og fortvilelse.

Settes på tidenes prøve

Samtidig kryr det av amerikanske soldater i Reykjavik. Et lik blir funnet i fjæra i Nautholsvik, og like ved blir en ung islending, kledd i amerikansk uniform, offer for grov vold med døden til følge. Samtidig forsvinner en ung kvinne sporløst, kjent for å tilfredsstille de amerikanske soldatene på forskjellige måter. Radarparet Thorson i det amerikanske militærpolitiet og hans islandske kollega Flóvent blir satt på tidenes prøve når de sjekker sammenhengen mellom det som ved første øyekast ser ut til å være atskilte hendelser.

Men hva har islendingene om bord på Esja å gjøre med det dramaet som utspiller seg i Reykjavik? Hvordan henger fluktruten sammen med etterforskningen til Flóvent og Thorson?

Sex og vold i det skjulte

Flóvent og Thorson etterforsker i lugubre miljøer der sex og vold er en del av kveldens meny, og etter hvert viser undersøkelser at han som ble mishandlet og drept, hadde sex med en mann like før han døde. Funn i spinalvæsken til liket i fjæra viser også at et spesielt medikament ble sprøytet inn i ryggmargen på den drepte før  han druknet. Saken har tidligere blitt sett på som selvmord. Nå tyder mye på et utspekulert drap der en medisiner sannsynligvis har medvirket.

Dramatisk flukt

Om bord i Esja skjer det også ting. Fluktruten blir stadig lagt om, tyske u-båter blir observert, og en morgen får passasjerene beskjed om at en mann skal ha falt over bord i løpet av natten. Det er Ingimar, Oswaldurs studiekamerat, som har falt i sjøen. Kvinnen som gikk om bord på Esja uten Oswaldur, tenker bare på én ting: At hun kanskje aldri vil få møte kjæresten sin, og gjøre det godt igjen. Hvor er han? Har tyskerne sendt ham til en konsentrasjonsleir? Hvordan skal hun nå få tak i opplysninger om hva som har skjedd med Oswaldur?

La deg kidnappe!

Fluktruten er nok en roman fra Arnaldur Indridason, der du lar deg kidnappe allerede fra side én, og det er flere gode grunner til det. Intense miljø- og karakterskildringer har en nesten hypnotisk effekt. Dessuten er måten flere handlingsforløp er sydd sammen på utrolig god. Når karakterene også driver handlingen fremover med største litterære selvfølge, må jo dette bli bra. Ingen tvil om at Islands moderne skald med Fluktruten befester stillingen som en av de aller beste krimforfattere i vår tid.  

Til toppen

Andre utgaver

Fluktruten
Bokmål Ebok 2018
Fluktruten
Bokmål Heftet 2019

Flere bøker av Arnaldur Indridason:

Om forfatter Arnaldur Indridason

 

Arnaldur Indridason er født i 1961, og han har to år på rad mottatt Glassnøkkelprisen for sine kriminalromaner. I 2005 ble hans bøker hedret med den engelske krimprisen Golden Dagger, som gis til årets beste krimbok på engelsk og den svenske Martin Beck-prisen. I 2004 kom han for første gang ut på norsk med romanen Myren. Etterforskeren Erlendur Sveinsson er gjennomgangsfiguren i kriminalromanene til Indridason. Forfatteren har studert historie ved universitetet i Reykjavik og skrevet en avhandling om islandsk film.

Til toppen

Intervju

Krim, krig og kjærlighet

Arnaldur Indridason har i mange år hatt stor suksess med sine krimromaner fra Island. Her forteller han hvordan Fluktruten ble til.

Han elsker å sette fortid og nåtid i sammenheng i bøkene sine. Eller la leseren følge to ulike handlingsspor på samme tid. Ved hjelp av troverdige karakterer lar han leserne oppleve en øy, et landskap og et folk man faller pladask for.
I Fluktruten knytter han et klassisk kjærlighetsdrama sammen med kriminelle handlinger, og som vanlig blir det krim av klasse.

 

Hva handler Fluktruten om?

Bakgrunnsteppet er Island og Reykjavik under annen verdenskrig. Vi følger en dame som savner sin elskede, og er redd for at han har blitt tatt av nazistene i København. Hun har flyktet fra byen med redningskrysseren Esja, og prøver å finne ut hva som har skjedd med ham. Boken handler også om et brutalt mord på en ung mann i Reykjavik, som på en eller annen måte er involvert i de britiske og amerikanske troppene som kontrollerer Island.

Hva inspirerte deg til å skrive Fluktruten?

Andre verdenskrig var et vendepunkt for Island. Etter krigen var ingenting som før på denne øya. Jeg har stor glede av å ta leserne med tilbake til krigstiden i Reykjavik. Fordi den forandret så mye, og fordi så mye av det som skjedde er glemt.

Er det et bestemt tema ­– en rød tråd – i Fluktruten?

Ja, dersom du har gjort noe galt mot en annen og er helt desperat etter å bøte på skaden, kan det være for sent, og du må leve med det resten av ditt liv. Sånn sett har Fluktruten en vond, sårbar kjærlighetshistorie i tillegg til et klassisk krimplott.

Fluktruten har to handlingsspor, og på slutten smelter de sammen?

Jeg bruker ofte denne teknikken i bøkene mine, og prøver å berike den ene historien med den andre og motsatt. Jeg skriver dem i den rekkefølgen du leser dem. Det å ha to handlingsspor i en roman er interessant for meg som skriver, og forhåpentligvis for leserne mine også.

Du er opptatt av karakterene dine. Men hva med handlingen i Fluktruten?

Det ene sporet handler om en kvinne som har bedratt sin kjæreste. Annen verdenskrig herjer Skandinavia, og hun står på kaia i Petsamo i Finland for å dra hjem til Island. Hun venter på at kjæresten skal dukke opp, så hun kan bøte på skaden. Han kommer ikke, og senere forstår hun at hun er skyld i det. Det andre sporet handler om en ung mann som blir brutalt drept av soldater på Island. Fluktruten er med andre ord en roman om krim, krig og kjærlighet.

Du leses over hele verden. Hvor mange språk er bøkene dine oversatt til?

Jeg er faktisk ikke helt sikker, men jeg er utrolig stolt over hvor langt krimromanene mine om folk og forhold på Island har reist. Det er faktisk veldig spesielt for en forfatter fra lille Island.

Er det noe med skriveprosessen din du vil dele med våre lesere?

Jeg prøver å være disiplinert og organisert, og skrive hver dag. Jeg vil helst ikke vite for mye om den fortellingen jeg skriver på, for i likhet med leserne liker jeg å bli overrasket. De beste øyeblikkene som forfatter er når ting bare skjer uten at det er planlagt.

Hvem ville du drukket kaffe med? 

Halldór Laxness som ung mann. Jeg ville ha spurt ham hvordan det var å vokse opp på Island, og hvordan det var å reise jorda rundt i ung alder, slik han gjorde.

Og hva er det neste bok ut, Arnaldur Indridason?

Jeg skriver på en ny serie om Konrad, en politimann i Reykjavik som har avsluttet karrieren som politimann. Han har jobbet i Reykjavik i mange år. Nå vil folk ha ham til å se på gamle, uløste mysterier, det vi på godt nordisk kaller cold cases.

 

Til toppen

Utdrag

Hun sto ved landgangen og fulgte med på folkene som strømmet ut av bussene – forventningsfull, for hun skulle treffe ham igjen etter at de hadde brevvekslet i en måned, og hun hadde så vidt hørt stemmen hans i én telefonsamtale. Hun hadde reist nordover med noen andre islendinger som også jobbet i Sverige, og var ankommet Petsamo dagen før for å rekke avgangen med skipet Esja, som skulle til Island. Hun hadde gledet seg over nyheten om at den tyske okkupasjonsmakten i Norge og Danmark hadde gitt dem tillatelse til å foreta denne reisen. De islandske statsborgerne ville hjem, og skipet Esja var sendt for å hente dem. Hun trodde at denne avsidesliggende havna var blitt valgt fordi den lå utenfor kampområdene, og at veien dit gikk gjennom nøytralt land. Hun behøvde ikke å tenke seg om to ganger. Det var ingen andre steder enn Island hun ville være i slike urolige tider, og hun hadde oppfordret ham til også å bli med på seilasen. I det siste brevet hadde han skrevet at han ville sette seg på listen. Hun var blitt lettet og syntes det var godt at gjenforeningen deres ville skje om bord på et skip som var på vei til Island. Hun måtte få tid alene sammen med ham.

Da hun ikke fikk øye på ham, gikk hun forsiktig inn i klyngen som hadde stimlet sammen på havna, og speidet bekymret rundt seg. Hun stakk hodet inn i den ene bussen etter den andre og lette, men uten hell. Da så hun en av vennene hans fra medisinstudiet, og hjertet banket et ekstra slag; de måtte ha reist sammen. Hun løp bort til mannen, der han sto bøyd over en reiseveske, og hilste på ham. Han gjenkjente henne med det samme, og av en eller annen grunn var det naturlig å omfavne hverandre som gamle venner. Det var kanskje fordi de sto på et fremmed sted og var på vei hjem. Hun så det straks på ansiktsuttrykket hans at ikke alt var som det skulle.

«Kom han ikke sammen med deg?» spurte hun.
Mannen så seg omkring og var ille til mote.
«Han hadde tenkt det, men …»
«Men hva …?»
«Jeg vet ikke. Jeg ventet på ham, men han dukket aldri opp. Dessverre. Har du ikke hørt fra ham?» «Nei,» sa hun. «Ikke annet enn at han hadde tenkt å reise sammen med dere, og at vi skulle seile hjem sammen.»
Mannen dro henne med seg bort fra de andre.
«Jeg vet ikke om det er noe i det, men … vet du hva han bedrev i København?» hvisket han.
 «Hva han bedrev? Det er vel det samme som du!»
«Ja, det er klart, jeg er klar over det, men … det er ikke sikkert at det er noe sant i det, men jeg hørte at han var arrestert.»
«Arrestert?!»
«At de hadde tatt ham. Nazistene.»

Til toppen

Bøker i serien