Myteknuseren
Nærmeste på egen hånd har Arnaldur Indridason satt Island på det internasjonale krimkartet. Kanskje skyldes populariteten at bøkene hans inneholder så mye mer enn bare kriminalitet.
Av Pål Andreassen
Helt klart plassert i den skandinaviske krimtradisjonen, med røtter tilbake til 70-tallet, men like mye inspirert av islandsk saga- og fortellertradisjon, har Indridason opplevd en enorm interesse for sine romaner med den ikke akkurat overlystige politimannen Erlendur Sveinsson i hovedrollen.
Indridason prøver på ingen måte å glorifisere Island, og det spørs om det vanker noen utnevnelser fra det islandske turistrådet, men som Ian Rankin en gang uttalte; vil du vite noe om et land – les lokale kriminalromaner. Og det er nettopp det Indridasons lesere har gjort. De siste årene har bøkene hans blitt utgitt i nærmere 40 land, og hanket inn bøttevis med prestisjetunge litterære utmerkelser.
– Jeg skriver bare om det Island jeg ser. Jeg skal ikke selge Island og Reykjavik som noe turistmål. Jeg har villet skape et Reykjavik som passer den psykologiske handlingen i bøkene mine, forklarer Indridason.
Bygger opp forventninger
Med en far som var forfatter og journalist, ble Indridason tidlig vant til klapringen fra farens skrivemaskin. Men det var den unge Arnaldurs filminteresse som første gjorde at han selv satte seg til skrivemaskinen, som filmanmelder i Islands største avis, Morgunbladid. Han var faktisk 34 år gammel før den første boken om Erlendur kom ut i hjemlandet på slutten av 90-tallet. Siden har han verken sett seg tilbake, eller tatt pauser.
– Vil man etablere seg som krimforfatter, er det viktig å spy ut bøker i starten. Bygge opp leserskaren og forventningene. Jeg føler meg helt klart som en del av den skandinaviske krimtradisjonen, men med en islandsk vri. Trikset er å få ting til å virke troverdige, samtidig som man prøver å utvikle sjangeren og ta den inn i en ny dimensjon, mener han.
Et land i forandring
Foreløpig har Indridason naturlig nok ikke rukket å benytte seg litterært av det økonomiske uføret landet hans er havnet i, men det kommer nok.
– Island er et spennende land å ha som bakteppe for en krimroman. De siste tjue årene har det vært en enorm forandring her. Vi har gått fra å være et fattig bondesamfunn til et rikt, moderne land som har åpnet opp for all mulig forretningsvirksomhet og turisme på få år. Det er mange som ikke har vært helt komfortable med den utviklingen, uttalte Indridason i fjor høst – før finanskrisen.
Det er foreløpig ingenting som tyder på at Indridason kommer til å la Erlendur få hvile de neste årene, selv om han tidligere har uttalt at ti bøker i samme serie bør være maks. Og med det siste årets utvikling på Island burde det definitivt være bruk for en antihelt som Erlendur.
– På islandsk betyr Erlendur ”fremmed”, og han føler seg nok litt fremmedgjort i forhold til det samfunnet han lever i. Han er en konservativ mann, med en fascinasjon for islandsk historie og er veldig opptatt av å bevare språket vårt. Dessuten leser han mye, både islandsk historie og poesi, forklarer Indridason. Som innrømmer at han nok ikke er helt ulik sin romanfigur. I alle fall på visse områder.
Tett på Indridason
– Hva leser du?
Akkurat nå leser jeg faktisk Bibelen. Dessuten leser jeg flere av de gode bøkene som kom ut her på Island før jul. Blant annet Einar Kárason “Raseri”, den er veldig bra.
– Hvilken bok har du lest flest ganger om igjen?
Sannsynligvis Tin Tin-bøkene og dikt av Hannes Pétursson
– Favorittkrimhelter:
Smiley i bøkene til John Le Carré, Poirot, Martin Beck og femme fatale-figuren i Joe R. Lansdales ”Freezer Burn”.
– Beste krim:
Alt av Ed McBain. Dessuten Silence of the Lambs (Nattsvermeren).
– Favorittreisemål:
Skagafjordur, nord på Island.
Til toppen