Omtale Etterskjelv
Stjernelaget
Kjerstin Holm og hennes mannskap har fått en av sine hittil mest kompliserte saker på bordet. Sammen med alt som kan krype og gå av politistyrker i Stockholmsområdet, må de etterforske en sak som ikke ligner noen annen de tidligere har vært borte i. En T-banevogn er sprengt i luften, og hos publikum og i media vokser hysteriet og frykten: Dette er det første terroranslaget på svensk jord. Fra nå av kan alt skje …
Interne stridigheter, og bekymringer må settes til side idet laget må stå sterkere sammen enn noensinne.
Og når de nøster i trådene, merker A-gruppen illevarslende vibrasjoner på helt andre steder enn de hadde ventet seg …
Psykologisk spill
Hvordan forandres man i konstant kontakt med forbrytere? Hvor mye blir igjen av følelsene for det vanlige, hederlige livet, det man er satt til å bevokte, når man stadig konfronteres med dem som vil knuse det? I Etterskjelv utfordrer Arne Dahl sine karakterers psyke idet de settes på harde prøver gjennom etterforskningen. Hvor forherdet kan man bli, og hva påvirker ens lojalitet? Det er ikke alltid svaret på slike spørsmål tåler dagens lys …
Elegant
Man lærer alltid noe nytt når man leser en roman av Arne Dahl. I tillegg til å ta seg tid til å pløye seg ned i karakterene og skape unike personligheter, evner han å formidle store kunnskaper som elegant blandes inn i spenningsplottet. Resultatet er troverdig, drivende og høyst underholdende. Dersom du ikke har lest noe av Arne Dahl tidligere, er Etterskjelv en utmerket introduksjon. Gled deg til mange og interessante nye bekjentskaper, gjennom stjernelaget A-gruppen!
Andre utgaver
| Etterskjelv | |||
| Bokmål | Heftet | 2011 | |
| Etterskjelv | |||
| Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2018 | |
| Etterskjelv | |||
| Bokmål | Heftet | 2020 | |
| Etterskjelv | |||
| Bokmål | Ebok | 2021 | |
Utdrag
Niklas Grundström var som vanlig ulastelig antrukket og
gjorde et generelt elegant og kraftfullt inntrykk. Han viftet med
en mappe og tok noen skritt nærmere, med blikket rettet mot serien
med tilsynelatende abstrakte kunstverk.
– Ved nærmere ettertanke er det bra hvis du er orientert om
saken.
– Uff da, sa Paul Hjelm.
Grundström stoppet opp midt i bevegelsen og så på ham. – Uff
da? sa han.
– Ikke si at det er en politimann som har sprengt T-banen.
Grundström fnøs – som regel var det forstadiet til hans usedvanlig
overraskende lyse guttelatter. Men denne ganger stanset
han der.
Kanskje på grunn av det fargesprakende bildespillet på veggen.
– Hva tror du? spurte han i stedet og pekte på kontorveggens
bisarre fresker.
Hjelm ristet på hodet en stund. Så sa han: – Vet ikke.
– Men noe arbeider inne i den skallen der, sa Grundström og
pekte med mappen på samme skalle. – Det har jeg lært å se.
Hjelm fnøs og syntes at ingenting hadde arbeidet der inne på
flere tiår. Han sa: – Jeg prøver å tenke meg hvordan det pleier å
se ut når det sitter elleve personer i en av de nye, store T-banevognene.
Tilfeldig utvalgte mennesker, noen i par, muligens en
gruppe. Av en eller annen grunn pleier man å kvie seg for selskap
på T-banen. Tar jeg feil?
– Ikke akkurat, sa Grundström. – Jeg tar bestandig sikte på ledige
seter.
– Ja, jeg også, nikket Hjelm. – Men hvordan satt disse?
Niklas Grundström konsentrerte blikket om fotoserien og nikket,
han også.
– Jeg ser det, sa han. – Nær hverandre, men likevel én og én.
Som en motvillig forsamlet gruppe. Og likevel er det en ren tilfeldighet.
Selvsagt.
– Selvsagt?
– En av dem er en selvmordsbomber, sa Grundström og fortsatte
å peke. – Han der.