Ingen vits uten menneskelige verdier

Med sine suksessbøker om politimannen Erlendur Sveinsson har Indridason i løpet av få år latt Erlendur og hans småsnobbete partner Sigurdur Oli formelig vasse i mord. Og det i et land der det aldri har vært tradisjon for å skrive krim, angivelig fordi det er så fredelig der? Denne gangen blir vi endelig kjent med Sigurdur, og får ta del i både hans og Islands oppvåkning til en verden som ikke lenger setter de empatiske verdier høyest. Det er bare å konstantere at Indridason klarer å tilføye krimserien nok en dimensjon ved å la Sigurdur ta rollen som hovedperson - for hvor ender vi dersom all empati forsvinner?

Hovedkarakteren din i denne krimromanen, Anger, er denne gangen Sigurdur Oli. Hvorfor falt valget på nettopp han?  
Anger er en del av en bokkvartett der handlingen utspiller seg høsten 2005. Historien begynte med Fjellet og ender med Furðustrandir (Strange Shore), som nettopp ble lansert på Island. I den første og den siste boken er Erlendur hovedpersonen, mens de to i midten har jeg gitt til Elinborg (i Irrganger) og deretter til Sigurdur Oli (i Anger). Det var morsomt å ta dem fram og skrive om livene deres. Jeg håper dere har like stor glede av å lese om dem som jeg har hatt av å skrive om dem.

Du antyder i Anger at alt ikke er så bra med Erlendur. Kan du avsløre for leserne dine om de vil møte ham igjen?
De vil møte han i den neste boken Furðustrandir (Strange Shore), men jeg kan ikke garantere at alt står bra til med ham..

I Irrganger møter vi Elinborg som er svært ulik fra Sigurdur Oli. Kommer vil til å treffe henne igjen, og kan du fortelle oss litt om hvorfor du endrer hovedkarakterene etter så mange år med Erlendur?
Det er veldig vanskelig å snakke om bøker som jeg ikke har skrevet enda, derfor gjør jeg aldri nettopp det. Det var utrolig fint og interessant å bli bedre kjent med Elinborg og Sigurdur Oli. Jeg syns de begge fortjener å få være litt i rampelyset. Det var mye vanskeligere å skrive om Elinborg fordi hun er en kvinne, men jeg håper jeg har mestret det. Sigurdur Oli var også vanskelig å skildre, men på en annen måte. Han er en så usympatisk karakter.. Jeg håper jeg har klart å finne en måte for leserne å forstå han litt bedre på nå.

Sigurdur Olis holdning til mennesker utvikler seg etterhvert som handlingen i Anger utspiller seg. Han blir mer empatisk når det kommer til forståelse av hvordan bakgrunn og oppvekst kan forklare gale valg og en kriminell løpebane. Kan du si noe om denne utviklingen?
Vel, han har alltid sett på kriminelle som “søppel” og aldri forsøkt å forstå dem, deres situasjon eller bakgrunn – hva som gjorde dem til kriminelle. I Anger møter han en mann, en stakkarslig kriminell, som virkelig får han til å tenke over hvordan livet fungerer og hvordan det kan ødelegge en fra tidlige barnsben av.

Bak drapet på Sigurlina spiller finanskrisen, kyniske bankmenn og investorer en stor rolle. Er Anger også en kritikk til de Islandske autoriteter og finanssystem?
Absolutt. Den er en del av litteraturen om denne store krisen vi har hatt på Island siden 2008. Den handler om grådighet som kanskje er grunnen til at vi er der vi er akkuratt nå. Den blinde grådigheten burde aldri herske i verden på egne vegne.

Er finanskrisen hovedplot og idé i Anger? Eller vil du si at menneskelig, eller mangel på menneskelige empatiske verdier ligger bak handlingen denne gangen?
Begge deler, tror jeg. Dette henger sammen på en merkelig måte. Hvis vi glemmer de menneskelige verdiene er det ikke vits med noe lenger.

Hva leser du akkurat nå?
Nå leser jeg faktisk om noen av de som sover så stille over den eldste kirkegården i Reykjavik..

– Hvilken bok har du lest flest ganger om igjen?
Sannsynligvis Tin Tin-bøkene og dikt av Hannes Pétursson

– Favorittkrimhelter:
Smiley i bøkene til John Le Carré, Poirot, Martin Beck og femme fatale-figuren i Joe R. Lansdales ”Freezer Burn”.

– Beste krim:
Alt av Ed McBain. Dessuten Silence of the Lambs (Nattsvermeren).

– Favorittreisemål:
Skagafjordur, nord på Island.

En spesiell forfatter eller bok du speselt ønsker å anbefale leserne?
Alt av Halldór Laxness.

Til toppen

Ingen svarte og han banket på ytterdøren. Han hadde ikke peiling på hvordan han skulle få Lína og Ebbi til å avstå fra den latterlige ideen om å drive pengeutpressing, han ville begynne med å høre hva de hadde å si om saken. Kanskje det var Patrekurs svoger som surret. Hvis ikke kunne han kanskje klare å sette skrekken i dem slik at de kom til å bakke ut. Sigurður Óli kunne være ganske intens hvis han måtte.
Han fikk ikke mer tid til å fundere på hva han skulle gjøre. Døren ga etter da han banket på den og den ble stående på gløtt. Sigurður Óli nølte før han ropte om noen var hjemme. Ikke noe svar. Han kunne ha snudd og dratt, men det var noe som dro ham inn i huset, enten det var instinktiv nysgjerrighet eller instinktiv tankeløshet.
”Hallo!” ropte han og gikk inn i en smal gang som ledet ham bort fra hallen, forbi kjøkkenet og inn i stuen. En liten akvarell hang skjevt på veggen ved kjøkkendøren og Sigurður Óli rettet på bildet før han gikk videre.
Det var mørkt inne i huset og den eneste lyskilden var gatelyktene utenfor. I det svake skinnet så Sigurður Óli at stuen var ramponert. Lamper og vaser lå på gulvet i tusen knas, taklampene var også knust og bilder lå spredt rundt på gulvet.
Innimellom de knuste og ødelagt gjenstandene så Sigurður Óli en blodig kvinnekropp med et stort sår i hodet.
Det måtte være Lína.

Til toppen