| Forfatter: | Lisa Gardner |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2020 |
| Antall sider: | 396 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | Never Tell |
| Oversatt av: | Vikaune, Linda Marie |
| ISBN/EAN: | 9788202656942 |
| Kategori: | Hardkokt krim |
Og ved første øyekast ser dette ut som en helt vanlig hus i et av Bostons bedre strøk. Nyklippet grønn plen, hvitt stakittgjerde, en bil parkert i oppkjørselen, inngangsdøra så vidt på gløtt …
Men plutselig får hverdagslivet til Evie en usedvanlig brutal vending.
Når politiet ankommer finner de Evie og mannen hennes. Han ligger død ved føttene hennes, skutt tre ganger i brystet, mens pcen hans har hele tolv kulehull. Evie holder våpenet med blodige hender.
En åpenbar sak tenker etterforsker D.D Warren – men hun skal snart få erfare hvor flyktig sannheten kan være.
Ingen mulig tilfeldighet
Innenfor døren ligger altså Evie Carters ektemann død. Veggene er flekkete av blod, en dam på gulvet. I trappen sitter den gravide Evie, klærne hennes er mørke og våte av blod, i hånden holder hun et våpen.
Åpenbart har hun drept mannen sin. Det tenker i alle fall D.D Warren i det hun ankommer åstedet. Men så gjenkjenner hun Evie Carter fra en sak fra flere år tilbake. Evies far ble drept i en skyteepisode som ble ansett som et uhell og henlagt av politiet.
Men for D.D. er to sammenfallende drap aldri tilfeldig. Likevel, Evie fastholder at hun er uskyldig på drapet på ektemannen.
Ikke uhell
Nå må D.D. Warren til bunns i hva som har foregått bak de lukkede dørene i denne familien, hun har alltid mistenkt at de aldri fant ut av hva som egentlig skjedde den gangen for seksten år siden. Én skyteepisode kan være et uhell, men to? Warren kjøper det ikke …
Warren har ingen tid å miste og kontakter derfor Flora Dane. Sammen oppdager de hvor flyktig sannheten er og hvor sammensatt virkeligheten kan være. For når Flora Dane får høre om drapet på Evies ektemann, Conrad, gjenkjenner hun Conrad fra sin egen brutale fortid.
Selv offer
Bare for få år siden var Flora selv et offer, hun ble holdt fanget av Jacob Ness, en overgriper og en kidnapper som også kjente Conrad. Flora overlevde, hun kom seg fri og ble reddet av FBI, og siden har hun jobbet halvveis uoffisielt som informant for D.D Warren. I tillegg jobber hun som etterforsker og beskytter av de svake, og hun ser alltid etter rettferdighet for dem som ellers ikke ville mottatt hjelp.
Gjenoppleve fortiden
Flora foretar sin egen etterforskning, noe som bringer henne tilbake til de mørke dagene i fortiden. For å forstå sannheten om den drepte Conrad Carter må Flora tvinge seg selv til å gjenoppleve og huske den mest traumatiske tiden i sitt liv, en periode hun har brukt all sin energi på å glemme for å kunne overleve.
Etter hvert som plotet i Aldri si det avdekkes tar D.D Warren og Flora Dane ulike veier i sin søken etter sannheten, men sakte men sikkert oppdager de begge at ingenting er slik det ser ut …
Spenning på sitt beste
Nok en gang viser Lisa Gardner hvilken kvalitetsforfatter hun virkelig er, for etter hvert avdekkes den ene sjokkerende årsaken etter den andre. Og gjennom Gardners nennsomme krimhånd tvinger hun leseren til å stille seg spørsmålet - hvor godt kan man egentlig kjenne et annet menneske? Samtidig overrasker hun gang på gang med hva som egentlig ligger bak det åpenbare, og når lag etter lag av halvsannheter og fortid avdekkes kan man lure på hvor mange hemmeligheter et menneske kan leve med og hvor mye en familie kan skjule.
Dette er en spenningsthriller på sitt beste!
| Aldri si det | |||
| Bokmål | Ebok | 2020 | |
| Aldri si det | |||
| Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2020 | |
| Aldri si det | |||
| Bokmål | Heftet | 2021 | |
Jeg strekker meg mot laptopen. Jeg lukker bildene. Så, fordi jeg har nok erfaring til å vite at det ikke vil være nok, tar jeg pistolen ut av Conrads livløse hånd. Jeg slår hånden rundt det sjakkmønstrede grepet. Jeg stikker fingeren inn i den kalde avtrekkerbøylen.
Så begynner jeg å skyte.
Da politiet endelig sprenger seg gjennom døren, står jeg øverst i trappen med hendene i været, med pistolen fullt synlig, og snur meg en anelse så de ikke kan unngå å legge merke til kulen på magen.
«Slipp våpenet, slipp våpenet, slipp våpenet!» roper den første av dem fra foten av trappen.
Jeg slipper det.
Han skynder seg opp trappen med håndjernene klare. Jeg håper for hans skyld at han ikke snubler mot gelenderet.
Et ekteskap er en mosaikk. Tusenvis av øyeblikk. Hundrevis av minner.
Politibetjenten tvinger armene mine bak på ryggen. Så fester han håndjernene stramt og klapper på kroppen min som om han forventer å finne flere våpen, mens flere uniformerte politibetjenter strømmer inn gjennom døren.
«Mannen min,» hører jeg meg selv si. «Han har blitt skutt. Han er død.»
«Er det noen andre i huset, ma’am?»
«Nei.»
Tusenvis av øyeblikk. Hundrevis av minner.
«Du har rett til å forholde deg taus. Det du sier, kan og vil bli brukt mot deg i en rettssak. Du har rett til å rådføre deg med en advokat, og til å ha en advokat til stede under avhør.»
Betjenten eskorterer meg ned trappen, ut av huset, bort fra liket av ektemannen min.
«Tror du de vil la meg planlegge begravelsen?» spør jeg ham.
Han ser rart på meg, og setter meg på et hardt plastsete bak i patruljebilen.
Mer politi. Flere sirener. Naboene ser ut til å følge med. Jeg vet hva som kommer nå. Turen til politistasjonen, hvor de vil teste hendene mine for blod og kruttslam. Ta fingeravtrykk. Registrere meg.
Og så, når fortiden min dukker opp på skjermen …
«En ulykke,» hvisker moren min igjen langt bak i hodet. «Bare et beklagelig uhell.»
Jeg kan ikke la være; jeg grøsser.
Nå kommer hun etter meg, tenker jeg. Og derfor, like mye derfor, slår jeg hendene rundt magen min og forteller babyen min, dette skjøre, flagrende livet som ikke engang har fått en sjanse ennå, at jeg er så inderlig lei for det.
