Fritt fall (Innbundet)

Forfatter:

Linda Marie Vikaune (Oversetter)

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2015
Antall sider: 384
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Crash & Burn
Oversatt av: Vikaune, Linda Marie
ISBN/EAN: 9788202478667
Kategori: Krim og spenning
Omtale Fritt fall

Lille Vero, hvor er du?

Nicky Frank kommer til seg selv i en bil som står med fronten ned i en grøft. Det er natt. Det regner. Det er blod overalt. Det lukter whisky av klærne hennes. Til tross for voldsomme smerter kommer hun seg løs fra bilvraket, klatrer opp den gjørmete og bratte skråningen og får stanset en bil på veien. Hun er besatt av én ting: å finne lille Vero.

Politiet – ledet av etterforsker Wyatt – ankommer åstedet og finner en forvirret og hardt skadet kvinne. Han setter straks i gang søk etter den lille jenta, men hun er sporløst borte.

Fanget i eget hode

Nicky husker ingenting fra ulykken. Hun er ikke engang sikker på at hun husker ektemannen sin. Men hun føler at hun kjenner ham. Han forteller at de to har levd isolert, de har flyttet fra by til by. De har kun hverandre. Han er hukommelsen hennes.
Hun har ingen datter som heter Vero.

Det forteller ektemannen da han blir avhørt av politiet. Likevel er det en stemme i hennes eget hode som sier at hun bør komme seg unna ektemannen. Mistanken om at ektemannen skjuler noe for henne, forsterkes da Nicky finner et bilde av Vero i jakkelommen hans.
Hva var det som egentlig skjedde den natten bilen hennes kjørte utfor veien? Og hvem er lille Vero?
Det viser seg at Nicky har postkommosjonelt syndrom, hun lider av hukommelsestap og hallusinasjoner etter flere hjernerystelser de siste tre månedene.

Samvittighetsfull etterforskning
Det blir en intens etterforskning i kjølvannet av bilulykken, og den sympatiske Wyatt følger sporene samvittighetsfullt. Han har et forhold til privatetterforskeren Tessa Leoni – som også etterforsker saken på oppdrag fra Nicky. Privat strever Wyatt med å få innpass hos Tessas niårgamle datter og ender opp med å føle seg avvist av både mor og datter. Lisa Garden er en mester i nennsomt å flette inn tematikk nært knyttet til barn, hvordan barn er utsatte og sårbare. Kriminalsaker hvor barn er ofre, er et tema som går igjen i flere av Gardners suksessfulle thrillere.

Gåte og nøkkel
Ved at Lisa Gardner lar hovedpersonen Nicky være forteller i denne ulidelig spennende krimromanen, tilfører hun både en gåte og nøkkelen til mysteriet. Nicky er fanget i sitt eget hode og husker kun bruddstykker fra fortiden, brutale enkeltepisoder, fra da hun var en liten jente. Bruddstykkene blir spor som forvirrer og vekker uro, hos hovedpersonen så vel som hos leseren, men som fører oss nærmere en sannhet vi både frykter og søker på samme tid.

Hvem er Nicky?
Lisa Gardner tar oss med inn i det ukjente. Hun har sansen for uvanlige temaer – og gjør alltid grundig research før hun går i gang med skrivingen. Men i tillegg til veldreide plot og intelligente intriger er skikkelsene som opptrer i bøkene hennes, ekte og hele mennesker. Hovedpersonen Nicky tvinges til å huske, til å forstå hvem hun har vært, hvem hun er. Leseren blir stilt overfor de samme spørsmålene. Hvem er Nicky? Er hun ond eller god? Hva er det egentlig som definerer et menneske? Kan man unnslippe sin egen fortid? Hvem eier sannheten i forholdet mellom to mennesker? Dette er kjernespørsmålene i Lisa Gardners bøker. Og avsløringen er ikke noe for sarte sjeler.

Fritt fall er en usedvanlig gripende og underholdende thriller. Nerven i fortellingen er der fra første side, og Gardner løsner aldri grepet, men holder på leseren til siste punktum er satt.

Til toppen

Andre utgaver

Fritt fall
Bokmål Ebok 2015
Fritt fall
Bokmål Heftet 2015
Fritt fall
Bokmål Lydbok-CD 2015
Fritt fall
Bokmål Lydbok MP3-CD 2015
Fritt fall
Bokmål Nedlastbar lydbok 2015

Flere bøker av Lisa Gardner:

Anmeldelser av Fritt fall

«Livaktige og rørende scener [...] En page-turner som med sin hardkokte, moderne stil garantert vil tilfredsstille Gardners trofaste fans.»
Booklist 

«Mesterlig plottet frittstående thriller fra prisbelønte Gardner. Holder leseren på pinebenken til siste slutt.»
Publishers Weekly 

«Ingen leverer fulltreffere i denne sjangeren som hun gjør.»
Lee Child, bestselgende thrillerforfatter

Til toppen

Utdrag

Hva har du gjort?
Jeg er vektløs nå. Jeg forstår, åndsfraværende, at dette ikke er en bra ting. Biler skal ikke være vektløse. En luksus-SUV var ikke bygget for å fly. Og jeg kjenner en skarp og stikkende lukt. Alkohol. Nærmere bestemt whisky. Glenlivet. Alltid satt min ære i å drikke det beste.
Hva har du gjort?
Jeg vil skrike ut. Mens jeg seiler gjennom luften, i ferd med å dø for andre gang, burde jeg i det minste klare å skrike ut. Men ingen lyder kommer ut av strupen. I stedet stirrer jeg gjennom den stupende frontruten og ut i den beksvarte natten, og jeg legger merke til at det regner, av alle ting.
Akkurat som den natten. Før …
Hva har du gjort?
Det er ikke så ille å fly. Følelsen er behagelig, nærmest frydefull. Overskride tyngdelovens grenser, kaste det jordbundne livets tunge åk av seg. Jeg burde løfte armene, slå ut med dem og omfavne den andre døden som raser mot meg.
Vero.
Vakre, lille Vero.
Og så …
Tyngdekraften slår tilbake. Bilen er ikke lenger vektløs idet den på nytt oppnår kontakt med jorden. Et skjelvende krasj. Et drønn som gir ekko. Kroppen min, som fløy, blir nå kastet som en filledukke mot rattet, dashbordet, girspaken. Lyden av glass som sprekker. Ansiktet mitt som går i knas.
Smerte, brennende og skarp. Etterfulgt av utmattelse, knugende og bunnløs. Jeg vil bare legge meg ned. Jeg trenger virkelig å få det overstått.
Vero, tenker jeg.
Og så: Å, herregud, hva har jeg gjort?
Ansiktet mitt er vått. Jeg slikker leppene mine, de smaker vann, salt, blod. Jeg løfter hodet, og tinningene mine eksploderer av ulidelig smerte. Jeg krymper meg, trykker haken instinktivt inn mot brystet, og hviler den verkende pannen mot hard plast. Rattet i bilen min, innser jeg, er nå trykket hardt mot brystet mitt, mens benet er vridd i en nesten umulig vinkel, og kneet kilt innunder dashbordet et sted. Jeg har falt, tenker jeg, og jeg kommer meg ikke opp.
Jeg hører en lyd. Latter. Eller kanskje det er jamring. Det er en underlig lyd. Skingrende, vedvarende og med et anstrøk av galskap.
Den kommer fra meg.
Mer vått. Regnet har funnet veien inn i bilen. Eller jeg har funnet veien ut. Jeg er ikke sikker. Whisky. Stanken av alkohol er så sterk at jeg vil brekke meg. Trukket inn i skjørtet, innser jeg. Og så, mens blikket fremdeles kjemper for å fange inn omgivelsene, ser jeg glassbiter strødd rundt meg; restene av en flaske.
Jeg burde bevege meg. Komme meg ut. Ringe noen. Gjøre noe.
Hodet mitt gjør så forbasket vondt, og i stedet for en svart fløyelshimmel ser jeg hvite lysglimt som eksploderer over hele synsfeltet.
Vero.
Ett ord. Det stiger opp, kommer fremst i tankene mine. Gir meg fotfeste. Leder meg. Jager meg framover. Vero, Vero, Vero.
Jeg beveger meg. Med stor anstrengelse. Den jamrende lyden blir erstattet av et sjelevrengende skrik idet jeg prøver å vri meg løs fra førersetet. Bilen min ser ut til å ha landet på fronten, så dashbordet er presset mot meg som en tvinge. Jeg sitter ikke oppreist, men ligger lent forover, som om Audien min, etter at den først hadde brukket nesen, ikke klarte å gjenvinne balansen. Det betyr at jeg er nødt til å kjempe dobbelt så hardt for å komme meg løs fra den sammenklemte plassen mellom setet og rattet og det kollapsede dashbordet.

Til toppen