Forbrytelser og straff.  - Hvem er Anders Roslund?

Anders Roslunds signatur er spennende thrillere med sterke budskap, og i denne Hoffmann og Grens-thrilleren overgår han nesten seg selv. Lengter du etter å bli oppslukt av en svensk kriminalroman av aller høyeste internasjonale klasse, er 100 prosent det perfekte valget!

Roslund har utgitt seks krimromaner Ewert Grens og Piet Hoffmann. I tillegg har han gitt ut hele ni kriminalromaner som en del av de suksessrike forfatterduoene Roslund & Hellström og Roslund & Thunberg. Bøkene hans har blitt lest av millioner, og han har mottatt en rekke prestisjetunge og høythengende priser som blant annet International Dagger for 'Best European Suspense Novel', Glassnøkkelen for beste skandinaviske krimroman og blitt tildelt prisen for beste svenske krimroman. Bøkene han er utgitt på 36 språk.

Roslund jobbet som sjefredaktør i Sveriges Television, hvor han grunnla dagsprogrammet Kulturnyheter. 
Forbrytelse og straff, hevn og forsoning, har tematisk preget Anders Roslunds forfatterskap. Med sine krimromaner håper han å underholde, men også å komme tett på et samfunn og en virkelighet som de fleste ikke kjenner til.

Men visste du at han også har jobbet på en hermetikkfabrikk i Israel, som kiwibonde i New Zealand og som servitør i Colorado?

Til toppen

– Forstår du ikke, Mariana? Et drap. Om jeg – eller, altså, om vi – kunne oppklare det. Rekke å oppklare det. Det er akkurat hva jeg trenger. Hva Wilson trenger. Hva det jævla utvalget trenger.

Ansiktet. Som hun kjente så godt igjen og samtidig slett ikke. Det hendte hun tenkte på hvordan det hadde ligget sønderskutt og urørlig, og at uansett hvor fort hun løp mot det, så var det for sent.

– Jeg er temmelig sikker på at du og Erik er blitt enige om at du skal ta det veldig forsiktig.
– Nettopp derfor gjør jeg heller ikke noe som helst
– sitter bare her og hører på deg. Mens du forbereder møtet ditt og kanskje til og med passer på å øve på deler av framlegget høyt, liksom for å høre hvordan det lyder.

Hun bladde ikke i noen av papirbunkene på gulvet, åpnet ikke mappene hun hadde foran seg. Enten kunne hun alt utenat, eller så ville hun ikke at han skulle skjønne hvor han skulle lete.

– Greit, Ewert. Da sier vi det. At du bare sitter der og lytter.
– Jeg lover.
– I så fall: Vi har et drap, og vi har perfekt DNA. Men vi har ingen match. Ingen mistenkt gjerningsmann.
– DNA? Hvor …
– Ja, den holdt jo kjempelenge. Lyttingen din, altså.
– … perfekt snakker vi om?
– Tilstrekkelig mange markører til å være 100 prosent sikkert.
– Du vet like godt som jeg at ingenting noensinne er helt sikkert.

Hun så på ham.

På ansiktet, som kanskje begynte å virke en anelse kjent.
– Denne gangen, Ewert, er det det.

Til toppen