VIP-rommet (Innbundet)

Serie: Teddy & Emelie 1

Forfatter:

Inge Ulrik Gundersen (Oversetter)

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2014
Antall sider: 480
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Vip-rummet
Oversatt av: Gundersen, Inge Ulrik
Serie: Teddy & Emelie
Serienummer: 1
ISBN/EAN: 9788202437237
Omtale VIP-rommet

Stockholms underverden

Når overklassegutten Philip plutselig forsvinner, blir aldri politiet kontaktet. Via familiens advokat unngås unødvendig søkelys fra politi og media. Ressurser har dessuten overklassefamilien nok av.
Den ambisiøse junioradvokaten Emelie får derfor et oppdrag utenom det vanlige. Diskret skal hun forsøke å finne ut hva som kan ha hendt Philip. Hvem er det som har kidnappet ham og hvorfor?

Gammel gjeld
Problemet er at hun må orientere seg i Stockholms kriminelle underverden. Derfor opprettes et samarbeid med Teddy. Teddy som har sittet inne i åtte år for lovbrudd hun nesten ikke tør finne ut av. Teddy med jugoslavisk bakgrunn og dårlige sko. Teddy som må skaffe 400 000 for å gjøre opp gammel gjeld.

Aldri tilbake
Men Teddy er fast bestemt på en ting. Han skal aldri tilbake til sitt kriminelle liv. Derfor ønsker han heller ikke å samarbeide med advokatspiren Emelie rundt kidnappingen av Philip, for da må han snakke med alle sine gamle kontakter – blåse liv i gammelt nettverk. Men på tross av Teddys grunnleggende rettferdighetssans og ærlighet, innhenter fortiden ham – og en gammel gjeld er i ferd med å bli farlig for ham. Han må skaffe nesten en halv million og jakten etter Philip gir de nødvendige inntekter.

Falsk?
Det er ingen tvil om at Teddy må blåse liv i gammelt kriminelt nettverk – for det viser seg at overklassegutten Philip langt fra har vært så pen og pyntelig som han ser ut til. Overfallet på Stureplan – har det noe med forsvinningenå gjøre? Og hva gjorde Philip i leiligheten han leide under falskt navn? Er noen ute etter å skade ham ytterligere? Mer enn å loppe ham for formuen på 40 millioner?

Aldri svart-hvitt
Det er ikke uten grunn at den svenske krimforfatteren Jens Lapidus har solgt bøker i millionopplag. Som vanlig viser han oss en side av samfunnet der han taler de «svakes» sak – altså de som gjerne blir fordømt av både rettsstat og samfunn. Han viser at en person og en sak som regel har flere sider, og at sannheten aldri er svart-hvit. Som straffedømte og ekskriminelle Teddy med verdens største rettferdighetssans og moral. Eller overklasse-Philip som egentlig er i en kriminell gråsone med både lav moral og dårlig etikk. Det er nettopp her Lapidus fanger deg som leser. Det er så troverdig, så nyansert.

Stockholm noir
I tillegg veksler Lapidus mellom å la Teddy, Emelie og Philip fortelle og drive plotet framover – i et stramt og effektfullt språk. Det gjør av vi tas med i handlingen, vi er med der det skjer, og personer og karakterer blir levende for oss. Vi befinner oss nok en gang i et Stockholm noir, men det er ikke fullt så hardt som i Snabba Cash-trilogien Lapidus nesten brøt lydmuren med.

Viktig kvalitet
Samtidig gis små blikk av fortid. Det er en historie som ligger bak. En husbrann. En datamaskin. Et overfall. Åtte år tidligere. Lapidus syr det hele nennsomt sammen mens han stadig holder deg på pinebenken. For igjen skaper han et rått, tøft og ikke minst utrolig spennende univers som ene og alene overgås av Jens Lapidus selv. Når nettverket av tråder, spor og karakterer til slutt går opp, sitter du garantert igjen med følelsen av både å ha lest noe godt og noe viktig.

Av Anja Rålm

Til toppen

Den norske fanklubben vil elske "VIP-rommet"
Ingvar Ambjørnsen

Andre utgaver

VIP-rommet
Bokmål Ebok 2014
VIP-rommet
Bokmål Heftet 2015
VIP-rommet
Bokmål Nedlastbar lydbok 2016

Flere bøker av Jens Lapidus:

Anmeldelser VIP-rommet

«Jens Lapidus er tilbake med ny serie, og bekrefter at han hører hjemme i krimforfatternes elitedivisjon.»​
Torbjørn Ekelund, Dagbladet

«Jens Lapidus... hører hjemme i krimforfatternes elitedivisjon»
Dagbladet

«(...)tempoet er høyt, spenningen bygges suverent opp, og det er vanskelig å legge romanen fra seg»
Svenska Dagbladet
 
«Forfatterens nye roman VIP-rommet er spenningslitteratur de luxe.»
Arbetarbladet
 
«(...) intelligent, troverdig og tempofylt. Personportrettene er strålende.»​
Trelleborgs Allehanda

 

Til toppen

Intervju

Lapidus - effekten

Den svenske forsvarsadvokaten Jens Lapidus har gjort en enorm suksess med trilogien han selv betegner som Stockholm noir. Nå er han aktuell med en en splitter ny serie som fanger deg fra første side!
Bare i Sverige solgte trilogien over 1,5 millioner bøker, og med rykende ferske Vip-rommet spår vi at salgstallene når nye høyder.

Fysisk og rått
Jens Lapidus har en helt særegen evne til å skildre personen vi møter i bøkene hans. Vi som lesere både opplever og fysisk kjenner redselen, spenningen, kicket og den påfølgende paranoiaen som oppstår av handlingene som utføres. Spesielt overbevisende er grepet han klarer å gjennomføre med i stor stil – vi nærmest dras inn i et nett av kriminelle tråder der fiksjonen er vanskelig å skille fra virkeligheten vi lever i. Det er så troverdig, så rått og så ekte. Karakterene fremstår som virkelige og levende personer. Dette har gitt en formidabel suksess, og det er nærliggende å spørre om hvor han henter innsikten i det han skriver om.

Unik innsikt
Noe av innsikten i miljøet og personene han skildrer kan tilskrives Lapidus’ virke som forsvarsadvokat. Fra å arbeide som forretningsadvokat i flere år tok han et valg det står respekt av. På tross av kun halvparten av lønnen, søkte han seg til forsvarsretten der han kunne arbeide som advokat med utgangspunkt i det som gjorde ham interessert i jus: Å stå i retten og forsvare mennesker, individer av kjøtt og blod. Dette er stimulerende for både hjerte og hjerne. Slik får han også en unik tilgang på direkte informasjon om kriminelles tenkesett, handlinger og virkelige lovbrudd.

På tross av at Lapidus har sett på skrivingen som en hobby og stortrivdes med å være på en vanlig arbeidsplass på dagtid, har han til stor lykke for oss lesere nå valgt å skrive på fulltid. Det ser vi definitivt drivende resultater av i hans nye krim.

Forståelse
Et av hans tydeligste tema i forfatterskapet er at folk tar loven i egne hender og følger sitt eget moralske kompass.
- Det fins forklaringer på hvorfor dette skjer. Går det an å rettferdiggjøre? Det er jeg ikke så sikker på. Men jeg er interessert i forklaringene skildret ut fra lovbryterens perspektiv. Vi leser alltid om lovbrudd fra en etterforskers synsvinkel i en kriminalroman, eller fra ofrenes perspektiv i tabloidpressen. Jeg skriver om lovbrudd fra de kriminelles horisont. Uten å virke for pretensiøs er det min ambisjon å øke leserens forståelse for den type handlinger.

Skiller seg ut
Stilmessig skiller Lapidus seg fra de fleste svenske og norske krimforfattere. Man må helt til USA for å finne den tydeligste inspirasjonskilden. Stikkordet er noir. Lapidus er i slekt med et dette film- og roman universets mørke, undergangsladde stemminger, og han er blant annet dypt inspirert av fabelaktige James Ellroy og hans Los Angeles-kvartett. Selv om det er langt fra Stureplan til Hollywood, har Lapidus det samme språklige uttrykket. Korthugd, direkte, hardt, konkret.

Med det rent fortellertekniske har Lapidus’ forfatterskap gått i motsatt retning av nordisk krimtradisjon. Den stereotype kriminalromanen kretser rundt en eksentrisk etterforsker som strever med å løse eksotiske seriemord, gjerne i en svensk småby under regntunge skyer. Samtidig sliter han eller hun med å få hverdagen til å gå opp. I strak motsetning blander Lapidus inn skildringer av radikalt ulike storbykulturer. Drabantbyens innvandrertette virkelighet kontra overklassens Stureplan – og deres forhold til hverandre.

Motsetningsfull
Jens Lapidus kan framstå som en motsetningsfull person: en av Sveriges bestselgende forfattere som hardnakket definerer seg selv som advokat. Om man skal lete etter en rød tråd som går igjen i både forfatterskap og yrkesliv, er det kanskje en form for empati.
- Det fins kanskje en ambisjon med bøkene mine som jeg i utgangspunktet ikke var klar over. Å forsøke å skildre den menneskelige naturen. Ingen er god eller ond, hvert individ er mye mer komplekst enn som så.

Av Anja Rålm

Til toppen

Utdrag

Mannen presset pistolen mot magen hans og stilte seg enda nærmere.
Han bøyde seg fram mot ansiktet til Philip. En underlig følelse ved øret. Philip skjønte det med det samme. Mannen slikket på øreflippen hans.
”Liker du dette? Du gjør det, ikke sant?” Stemmen var nær, likevel så fremmed.
De presset ham framover. Han telte fire personer. Alle med mørke klær og luer trukket langt fram på hodet. De måtte bli oppfattet som en svært underlig gruppe der de gikk nedover Birger Jarlsgatan. Det var bare det at det ikke var så mange ute som kunne se dem på denne tiden av døgnet.
Han visste ikke nøyaktig hva klokka var, bare at ingen av stedene i Stockholm hadde lov til å ha åpent lenger enn til fem. På noen steder så han enslige personer sitte sammenkrøpet på benker og i portrom, de hadde antagelig kastet opp og ville bli litt mer edru før de gikk hjem.
Mennene sa ingenting. De gikk tett på ham, som om de var livvaktene hans. Han kjente hele tiden den harde pistolmunningen i ryggen.
Han visste kanskje hva dette dreide seg om.
De presset ham framover.
Førte ham med seg.
Hvor førte de ham?
De passerte Riche på venstre side. Lysene var slukket der inne, og stolene sto på bordene. De siste dørvaktene hadde tydeligvis gått hjem, for det var ikke et menneske å se noe sted. Philip tenkte på arbeidslunsjene de pleide å ha der. De hadde en fin biff Rydberg.
Men ikke nå – nå var det ingenting som var fint.
De fortsatte mot Nybroplan. Noen tomme taxier streifet rundt og ventet på sånne som ham. Bargjester som hadde blitt hengende igjen.
Han vurderte å rope eller vinke. Men det virket idiotisk. Uansett hvem disse karene var,  hadde de et våpen rettet mot ryggen hans. Han kunne ikke gjøre noe uten å risikere livet.
Han kjente at svetten rant i pannen, til tross for kulden. Kvalmen krøp som en orm i magen.
De krysset gata og stilte seg ved den lille billettkiosken for turistbåtene. Her var det mørkere, lyset fra gatelyktene nådde ikke helt hit. Berzelii-parken lå svart på den andre siden. De bare greinene på trærne strakte seg opp mot den overskyede nattehimmelen, og den skitne snøen ventet på det langsomme morgenlyset.
”Gå ned,” sa mannen som holdt i våpenet.
Philip skjønte ikke hva han mente med det samme.
Så gestikulerte en av de andre mennene ned mot kaikanten.
De ville at han skulle klatre ned på isen.
”Nei, nei. Det går ikke.”
”Gå ned, sa jeg.”
”Dere er sprø. Isen holder ikke. Jeg kommer til å drukne.”
Mannen med våpenet gikk rundt ham og stilte seg rett overfor ham. Han løftet våpenet igjen og presset det mot magen til Philip.
Nå er det slutt, tenkte han. Ikke gjør det, ikke gjør det. Ordene dundret i ham.
Mannen sa med største selvfølgelighet: ”Nå går du ut.”
Philip kjente at beina begynte å skjelve. Likevel satte han seg på huk på kaikanten og heiste seg ned. Det var sikkert to meter ned til isen. Han slapp taket og landet på den glatte overflaten.
Det knaket. Han kikket ned. Isen så fuktig og skjør ut.
Han tenkte på barndommens skøyteleksjoner på Östermalms IP. Der var det trygt, der var det fast grunn under isbanen.
Han hadde ingen anelse om hvor tynn denne isen var, men han visste at det ikke hadde vært en slik vinter som gjør isen stabil.
Dette var det samme som selvmord.
”Det går ikke. Vær så snill.”
Mannen hadde puttet bort våpenet. Han og de tre andre sto med hendene i lommene og så ned på ham fra kaikanten.
”Gå lenger ut,” sa han.

Til toppen

Bøker i serien