Alt skjedde for fort, noen dro i ministeren, Fredrika strakte seg for å holde henne igjen, men armen til Basarto Henriksson ble vridd i feil retning. Hun ville bli nødt til å slippe snart, ellers ville ministeren få skulderen ut av ledd. Folk kom mellom dem, folk ropte, folk dro i dem. Et hav, en enorm amøbe av kropper. Fredrika mistet taket: Basarto Henriksson ble presset bort.
Det var for sent – et lite øyeblikk var det som om ministeren svevde oppå folkemengden, en stagedive, en stjerne som lå oppå fansen. Så falt hun.
Fredrika dyttet noen ned, slo noen i ansiktet, så kastet hun seg etter.
«Hun ble dratt ned fra scenen!» ropte hun.
Gruppesjefen brølte ordrer: den skadde kollegaen, Niemi, måtte hjelpes, Basarto Henriksson måtte hentes.
En eneste stor kropp av mennesker. En fiendtlig organisme.
Fredrika presset seg fram. Kollegaene med skarpsskyttergeværer var plassert for å beskytte ministeren mens hun holdt talen, men ikke for en slik situasjon, midt i folkehavet. Fredrika rev opp sin P226. Hun så ministeren noen meter unna, men det var ikke mulig å bruke pistolen nå. Politiets forskrifter og allmenne råd, FAP, som de ble kalt, var strenge. Bruk av skytevåpen er i prinsippet kun ment for situasjoner der slik vold må benyttes som siste utvei.
Hun senket Sig Saueren. Kollegaene ertet henne av og til og kalte henne FAP-Fia, men hun visste at en god politibetjent følger reglene.
Gruppesjefen ropte i øret: «Fredrika, gi virkningsild Skyt for å komme fram!»
Det så ut som om Basarto Henriksson ble båret fram av en bølge. Bort fra Fredrika, meter for meter.
Det var for mye folk. Det var for trangt.
«Skyt!» ropte gruppesjefen igjen.
«Det går ikke, det er for mange i skuddlinjen,» peste Fredrika.
Ingen kollegaer var på plass. Ingen vanlige politifolk heller. Da så hun ministeren igjen, ni, ti, tolv meter lenger framme. Det var ikke en tilfeldig bevegelse, tre halvmaskerte menn dro i henne, bar henne bort. Folk rundt hadde visst fortsatt ikke skjønt hva som skjedde. Men Fredrika forsto. Dette måtte være planlagt.
«Hun blir bortført av tre menn!» ropte hun i radioen.
Til toppen