| Forfatter: | Harlan Coben og Reese Witherspoon |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2026 |
| Antall sider: | 336 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | Gone Before Goodbye |
| Oversatt av: | Fitzgerald, Line Gustad |
| ISBN/EAN: | 9788202885915 |
Som konsekvens blir hun etter en rekke tragiske hendelser, fratatt legelisensen. Maggies liv faller i grus. Men hun nekter å gi opp lidenskapen sin, og når en tidligere kollega kommer med et tips, griper hun sjansen.
Blir enke
Uten et ord starter dramatisk. Maggies ektemann Dr. Marc Adams utfører en hjerteoperasjon i i en nordafrikansk flyktningleir da han blir avbrutt av en eksplosiv invasjon av væpnede militante. Det er det siste vi ser fra Marc i denne dimensjonen.
Mistet all troverdighet
Ett år fram i tid deltar enken Maggie på en høytidelig seremoni der hun skal dele ut en pris til ære for moren sin. Elendig og engstelig for å vise seg offentlig etter å ha mistet legelisensen, rådfører hun seg med sin avdøde ektemann på telefonen – ikke på overnaturlige måter, men ved hjelp av en «griefbot», en utrolig naturtro og funksjonell AI-app laget av hennes geniale søster, Sharon. Sorgboten overtaler henne til å trosse de nedlatende og hånlige kollegaene, men hun er erstattet som prisutdeler uansett.
Umulig å si nei
Men hun møter på en tidligere venn og professor, en kjent plastisk kirurg, som gir henne et tilbud han nekter henne å avvise. Maggie blir satt i kontakt med en anonym klient. Klienten krever den beste i bransjen, samt absolutt diskresjon. I ren desperasjon og pengenød bestemmer Maggie seg for å si ja til avtalen, og i all hemmelighet blir hun fraktet til en hemmelig lokasjon på den andre siden av kloden. Isolert, men omgitt av luksus og det aller siste innen teknologi, utfører Maggie en vellykket operasjon.
Alt er feil
Men så forsvinner pasienten plutselig mens hun fortsatt er under Maggies omsorg, og Maggie skjønner at noe er fryktelig galt. Vet hun for mye om dette kriminelle nettverket? Pengene er allerede overført til Maggies konto, hun er allerede en del av dette og har ikke en sjanse til å trekke seg ut.Maggie må flykte. Samtidig er hun fast bestemt på å finne ut sannheten. Den mektige eliten hun kjemper mot, har imidlertid mer makt og midler enn Maggie kan ane rekkevidden av ...
Uten et ord er rask, slagkraftig og full av hemmeligheter – som en høyt budsjettert spenningsfilm – bare i bokform.
Jeg vil takke Harlan Coben for at han sa ja til å slenge seg med og bli samarbeidspartneren min på denne fantastiske reisen. Jeg aner ikke hvordan jeg klarte å overtale en høyt aktet forfatter til å bli min medforfatter for første gang, men jeg vil alltid være dypt takknemlig for at du tok min spire til en idé og dyrket fram en fascinerende verden. En roman om medisinske intriger og utbredt global korrupsjon, og som handlet om en kvinne med kirurgisk kyndighet som superkraft, virket som en fjern drøm. Med din evne til å forvandle en idé til en pageturner av en spenningsroman gjorde du Maggie McCabe sprell levende.
–Reese Witherspoon
Jeg blir til stadighet spurt om Reese er like kul, grei og smart som hun virker – og det er ærlige svaret er nei, hun er enda kulere, greiere og smartere enn du forestiller deg. Det å legge ut på denne ferden sammen med deg har vært en ære og en fest. Du er en sjenerøs, imøtekommende, innsiktsfull og strålende samarbeidspartner.
–Harlan Coben
Det er som om Witherspoon og Coben virkelig fryder seg med detaljene. Dette er den typen thriller som inviterer deg inn i en forgyllet sfære som både fenger og frastøter deg i like stor grad.
Men det er nettopp det – det med at oppgjøret er komplisert og krevende. Det er for sent. Hun er låst nå. Det finnes ingen utvei. Det er sånn de gjør det. Ivan Brovski smiler kanskje mye, men smilet når ikke øynene. Dette er ikke mennesker man bør gå imot. Det burde hun ha lært for lenge siden.
Marcs stemme: «Dette gir meg en ekkel følelse …»
Hun skulle ha hørt på ham. Eller kanskje ikke. Ingenting har forandret seg. Ivan har rett. Det er en jobb, en god jobb, vilt godt betalt, og faktisk har hun hørt rykter om den slags private operasjoner i mange år. Det er som han sa: Hun blir leid inn som privatlege. Det er ikke uvanlig.
Til syvende og sist betaler denne pasienten, i likhet med alle andre pasienter, for at hun skal utføre en bestemt tjeneste, og – ikke for å skryte, men – han har råd til det beste.
Det er vinn-vinn.
«Etter at du går om bord i flyet», sier Ivan Brovski, «krever vi at du bryter all kontakt med omverdenen. Dette ble forklart tidligere, men for å gjenta det: Ingen oppringninger, ingen e-poster, ingen FaceTime, ingen meldingsapper som WhatsApp og Signal og Telegram og –»
«Takk, jeg vet hva en meldingsapp er.»
«Supert. Hvis det er flere du må ringe til, må du gjøre det nå.»
Ja visst, tenker hun. Ring nå, sånn at Ivan kan høre hvert eneste ord.
Hun finner nummeret til Porkchops telefonautomat, men blir overrasket da det er han selv som svarer.
«Fortell», sier Porkchop.
«Jeg har fått en jobb.»
Nok en gang forklarer hun i vage ordelag at hun er på reise og vil få godt betalt for et oppdrag hun ikke kan gå nærmere inn på. Hun kjører på med pasientvern og taushetsplikt. Porkchop sier ingenting. Han avbryter ikke. Han stiller ingen oppfølgingsspørsmål. Han diskuterer ikke. Det er overraskende.
Da Maggie har snakket ferdig, bryter Porkchop omsider tausheten og sier: «Sett meg på høyttaler.»
«Hvorfor det?»
Taust.
Der har du Porkchop. Hun kveler et sukk, trykker på knappen og sier: «Greit, nå er du på høyttaler.»
«M47-235», sier Porkchop.
Ivan smiler.
«Hva er det?» spør Maggie inn i mobilen.
Ivan svarer: «Nummerskiltet til bilen vi sitter i.»
Som på signal brøler to motorsykler, en på hver side, forbi Mercedesen. Pinky hilser fra førersiden, og bowlingkjeglefyren – hun fikk ikke med seg navnet hans – fra passasjersiden.
«Jeg tar det som gitt at svigerdatteren min forblir trygg og god», sier Porkchop. «Er det forstått?»
«Selvfølgelig, Mr. Porkchop», sier Ivan.
«Ikke få meg til å måtte lete deg opp.»
«Og vice versa», sier Ivan.
Porkchop bryter samtalen.
Ivan Brovski smiler fortsatt. «Svigerfaren din har sans for dramatikk.»
Du skulle bare ha visst, tenker hun, men kanskje han gjør det. Uansett er det betryggende å vite at Porkchop passer på.
Om bord på flyet setter Maggie seg til rette i en svær skinnlenestol med innebygd massasjefunksjon. Hun har lært noe veldig raskt og ganske opplagt i løpet av det siste døgnet:
Det er fint å være rik.
