Triangel (Innbundet)

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2012
Antall sider: 448
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202390419
Omtale Triangel

Når fortiden innhentes

Elli er permittert fra Oslo-politiet etter et utmattende oppdrag i Afrika. Men hun greier ikke å sitte i ro, og bestemmer seg for endelig å etterforske det 16 år gamle drapet på søsteren Anne, der morderen aldri ble tatt. Samtidig blir en mann skutt i Ekebergtunellen, og Ellis kollega Jan Nereng tar saken. Jo mer kollegene etterforsker på hver sin kant, desto farligere blir situasjonen for begge to. Kan de ulike sakene henge sammen? Er Annes ukjente drapsmann fremdeles aktiv?


Kynisk dopliga

Jakten på søsterens drapsmann fører Elli både bakover i tid, men også inn i nåtidens kyniske underverden. Samtidig viser det seg at Nerengs sak peker mot en thailandsk dopliga som har levd under politiets radar i mange, mange år.

Så blir en mann myrdet på bestialsk vis der drapsvåpenet har en merkelig halvmåneformet form og et sylskarpt blad. Oslo-politiet har aldri sett noe lignende.

Norsk-thailandsk politietterforsker
Ellis fulle navn er Elisabeth Sunee Rathke. Hun er en energisk, selvsikker egenrådig norsk-thailandsk politietterforsker. Hennes flotte og sportslige søster ble funnet torturert, mishandlet og død i et skogholt utenfor Oslo med rester av amfetamin på T-skjorta. I alle disse årene er det noe som har skurret for Elli i søsterens uoppklarte drapssak, og når hun nå har tid til selv å dykke ned i saken, finner hun raskt ut at mye ikke stemmer. Har den pensjonerte halvrasistiske politimannen egentlig gjort jobben sin skikkelig da han etterforsket drapet på Anne?

Samarbeid i skjul
Når Jan Nereng på sin side får et brutalt drap i fanget, savner han sin virksomme kollega Ellis kloke hode og multietniske erfaringsbakgrunn. Sporene i Nerengs etterforskning fører ham mot en svært lukket underverden som ingen av politiets radarer har fanget opp. Den thailandske dopligaen har forgreininger langt ut over Norges landegrenser. Ellis thaibakgrunn skal vise seg svært nyttig, men Nereng og Elli er nødt til å samarbeide i skjul siden Elli er permittert. Etter hvert som de etterforsker og sporene peker mer og mer i samme retning, vokser også følelsen av at de er inne på en farlig vei. Svært farlig. Det er en kjent sak at for narkotikahandelens kyniske bakmenn er penger verdt mye mer enn mennesker …

Svært troverdig
Triangel er Eystein Hanssens tredje frittstående krimroman med Elli og Nereng i hovedrollen. Han har tatt både lesere, bokhandlere og anmeldere med storm. Hanssen har blitt nominert til bokhandlerprisen hele to ganger! Det er vel fortjent. I Triangel har han et driv og en spenning som nagler deg fast til sidene gjennom hele boka. Han har en usedvanlig styrke som krimforfatter der han har utviklet et omfattende intrikat plott med internasjonale forgreininger mot Asisas store narkotikaeksport. Ikke bare er det lærerikt med mye kunnskap om Thailands nære naboland Burmas mørke fortid og brutale historie, men det er også svært troverdig. Hanssen porsjonerer ut kunnskapen og detaljene med en eleganse og selvsikkerhet som hele veien gir et svært engasjerende spenningsdriv. Dette er både underholdende, klokt og actionpreget!

Klok hovedperson
Hanssen har skapt en utradisjonell hovedperson og leseren simpelthen elsker henne! Hun er tøff, hun er klok, og hun er sårbar – noe som gjør at det aldri er kjedelig å følge henne og den herlige hunden hennes Zenith. Hun er rett og slett skikkelig kul, og hun er et friskt pust blant krimlitteraturens mange mannlige helter. Hun framstår så ekte og interessant at lesernes tilbakemeldinger går ut på at de bare gleder seg til å følge henne videre.

For Eystein Hanssen selv er Elli blitt svært levende: Han sier blant annet: «Først var hun en karakter, en jeg tenkte på som oppdiktet. Men nå er det som om jeg kjenner henne, som om hun er en ekte person. Jeg tar meg ofte i å tenke på hvordan hun ville handlet i den og den situasjonen. Hun er litt utålmodig og bråkjekk, og det liker jeg.»

Til toppen

Andre utgaver

Triangel
Bokmål Ebok 2012
Triangel
Bokmål Nedlastbar lydbok 2012
Triangel
Bokmål Heftet 2013
Triangel
Bokmål Heftet 2015

Flere bøker av Eystein Hanssen:

Anmeldelser Triangel

«Eystein Hanssen blir en stadig bedre krimforfatter.»
- Dagbladet

«Et omfattende intrikat plott ( ... ) historien oppfattes både troverdig og spennede»
Dagbladet

«Ber om å bli filmatisert. Eystein Hanssen har på kort tid klart å etablere seg blant Norges beste krimforfattere. Han gjør mye research, som gjør at det han skriver føles ekte. Handlingen er uten dødpunkter og vi drives hele tiden fremover i spenning. Tilsynelatende vanlige banale ting har en overraskende sammenheng. «Alt henger sammen med alt» som Nereng sier. Hanssen er spesielt god på heftig action og bøkene hans simpelthen ber om å bli filmatisert.»
Elise Weseth, Oppland Arbeiderblad 

«Sterk og spennende dramaturgi.»
- Haugesunds avis

«Ber om å bli filmatisert»
- Oppland Arbeiderblad

Til toppen

Intervju

Programmert til å fortelle historier

Eksklusivt intervju med leserfavoritten Eystein Hanssen!

Hva gjorde du før du ble forfatter?
Jeg startet yrkeskarrieren som frilansjournalist i lokalavisen på Gjøvik, ble senere fotojournalist i NTB og etter det jobbet jeg med tv- og filmproduksjon, hovedsakelig dokumentarfilmproduksjon. Jeg var blant de første ansatte i TV2, og jobbet med nyheter og dokumentarproduksjoner der i noen år, før jeg brøt ut og startet et produksjonsselskap. Jeg har vel vært involvert i rundt 30 dokumentarfilmproduksjoner som fotograf, regissør eller produsent. På midten av 2000-tallet følte jeg for å prøve noe annet, og takket ja til å være med på å bygge opp en teknologibedrift. Det var interessant, samtidig som det i denne perioden ble klart for meg at dna-et mitt er programmert til å fortelle historier. Det var i denne perioden jeg bestemte meg for å gjøre et seriøst forsøk på å skrive en spenningsroman.

Hvorfor begynte du å skrive krim?
Tanken om å skrive krim går helt tilbake til tenårene, som for mitt vedkommende gikk fra 1978 til 1985. Minnene fra denne tiden er at jeg lå på senga og leste forfattere som Alistair MacLean, Desmond Bagley, Ken Follett, Jack Higgins og Frederick Forsyth, til et soundtrack av britisk rock på Radio Luxembourg. Vi var en gjeng gutter som leste mye og faktisk diskuterte universene vi leste om ganske inngående. Best var det hvis bøkene ble filmer, slik som Nålen, Sjakalen og Styrke 10 fra Navarone. Dette førte også til en betydelig fascinasjon for film, som faktisk var det jeg endte opp med å forfølge som karriere først. Men det var i denne perioden av livet at drømmen om en dag å bli en av dem som skrev noe andre syntes var spennende vokste fram. Det er en fascinerende tanke at forfatteren kan sitte i sin lille skrivebordsboble og konstruere plott, mane fram stemninger, finne opp karakterer, og så, et år eller tre etterpå kan en leser ligge på en strand på andre siden av verden og oppleve akkurat denne stemningen.
 
Hva er din største interesse?
Vi har to aktive sønner på fire og åtte år, så tilværelsen kretser naturlig rundt dem. I tillegg til litteraturen har jeg fortsatt en stor interesse og lidenskap for film. Akkurat nå er jeg involvert på manusnivå i et dokumentarfilmprosjekt, og slike prosjekter ser jeg for meg vil fortsette videre parallelt med bøkene. Ellers er jeg samfunnsinteressert. Dette smitter forhåpentlig over på det jeg skriver.

Hva inspirerer deg mest?
Den største inspirasjonskilden er god litteratur. Om jeg leser noe jeg virkelig får frysninger på ryggen av, er det nærmest som en refleks at jeg forsøker å lære og strekke meg etter det samme. Jeg har også et prinsipp om at annenhver bok jeg leser skal være noe annet enn krim, slik at inspirasjonen kommer fra flere sjangrer.
Samtidig er en viktig inspirasjon til forfatterskapet en generell trang til å belyse og formidle noe om samfunnet vi lever i. Krimsjangeren, spesielt slik den har utviklet seg i de nordiske landene, tar pulsen på samfunnets skyggeside. På sitt beste er dette en slags løpende samfunnskommentar – i en underholdende form. Rutinen med å holde meg oppdatert på nyheter ligger der som en refleks fra tiden jeg selv jobbet med nyheter. Slik sett er jeg et researchdrevet dyr, som også finner mye inspirasjon i de utfordringene vi har rundt oss til daglig.
Internasjonale sammenhenger er også noe som fascinerer meg. Min første bok, De ingen savner, handler jo om trafficking, mens kjernehistorien i bok nummer to, Giftstrøm, er oljekorrupsjon og norsk grådighetskultur. I Triangel er hard, internasjonal narkotikakriminalitet et element.

Hvilke krimforbilder har du?
Jeg er i stor grad formet av de engelske og amerikanske. Michael Connelly fordi han med sin etterforskningshelt Harry Bosch makter å gi et troverdig bilde av moderne politiarbeid, samtidig som han tegner et realistisk portrett både av sin helt, men også av kriminalitetsbildet og samfunnet rundt Bosch i Los Angeles. En annen forfatter jeg gjerne trekker fram er Peter Temple. Han er svært variert, og skriver krim fra australske storbyer like godt som thrillere fra etterretningsmiljøer i Afrika eller Europa.
Av de gamle, store har jeg sans for Jim Thompson. Med sitt korthugde språk og effektive historier på femtitallet var han sentral i å forme den gatesmarte krimlitteraturen. En annen amerikaner jeg gjerne trekker fram er Carl Hiaasen. Hans sarkastiske univers og humoristiske stil med korrupte og skakkjørte karakterer i Florida er, på sitt beste, en fryd å lese. Og selvsagt James Lee Burke, som litterært sett kanskje er den beste av alle. For øvrig er det mange dyktige jeg gjerne leser og strekker meg etter … Val McDermid, Harlan Coben, Roger John Ellory, Ian Rankin, Henning Mankell, Jo Nesbø, Robert Harris.
Hovedpersonen din Elli er kvinne, halvt norsk og halvt thai. Det er et uvanlig valg av hovedperson i krimsjangeren. Kan du utdype valget av hovedperson?
Elli, hennes fulle navn er Elisabeth Sunee Rathke, ble til som en konsekvens av at jeg ønsket en sterk og annerledes karakter som hovedperson i mine bøker. At jeg skriver om en kvinne har jeg egentlig ikke noe godt svar på, det var noe som bare vokste fram. Men jeg liker outsidere og fightere, og Elli er begge deler.
At Elli er halvt thai har flere forklaringer. For det første ønsket jeg å speile det nye Norge, der befolkningssammensetningen er i endring. Mange nordmenn har en flerkulturell bakgrunn. Slik er det også i politiet. Et annet moment er at jeg gjennom hyppige reiser til Thailand har kommet tettere inn på thaikulturen og buddhismen. Her er det mange og interessante forskjeller fra det typisk norske jeg kan spille på. Ikke minst synes jeg buddhismen er interessant – jeg opplever den som en blanding av en filosofi og religion som er til stor nytte for enkeltmennesker ved vanskelige veivalg. Selv om Elli er vokst opp i Oslo, har hun hatt en thailandsk mor, som snakket thai i et liberalt, buddhistisk hjem. Dette gir Elli andre perspektiver enn hun ville hatt som etnisk nordmann.

Kommer det flere bøker om Elli og Nereng?
Ja. Jeg skriver nå på nummer fire, og har skisser til 8-10 bøker liggende. Om høsten tar jeg gjerne en diskusjon med redaktøren om hvilken av historieskissene det nå er riktig å gå videre med. Det er et bevisst valg fra min side å lage en serie, fordi det både gir leserne og meg mulighet til å bli bedre kjent med karakterene. De lever jo et liv der ute i krimlitteraturen parallelt med oss andre.

Hva er den hyggeligste tilbakemeldingen du har fått fra leserne dine?
Det at lesere sier de har glede av å lese bøkene mine er den beste tilbakemeldingen man kan få. Det er da man har lykkes som forfatter, tenker jeg. Spesielt hyggelig er det når lesere også sier at de lærer noe i tillegg til en spennende leseopplevelse. Men skal jeg trekke fram én enkelt tilbakemelding må det være den fra en thailandsk mor som hadde giftet seg med en nordmann. De hadde nemlig en datter på 13 som gjerne ville bli politi, og i Elli hadde hun fått et forbilde.

Hva vil du anbefale krimklubbens medlemmer å lese?
Mørk kyst (Broken Shore) av Peter Temple,
Kalendermordene (The Anniversary Man) av Roger John Ellory og
Skyggen (Ghost) av Robert Harris

Til toppen

Utdrag

Elli myste utover Oslofjorden mens trikken snodde seg oppover langs Kongsveien. I det fjerne så hun Nesoddlandet. Fra nå av ville stedet alltid minne henne om hendelsen ved Oksval brygge.
Trikken passerte Holtet og fortsatte innover blant villabebyggelsen på nedsiden av Ekebergveien. Da den gled inn på Sørli stasjon reiste hun seg og gikk av. Et par andre personer rundet forenden av trikken i motsatt ende av perrongen, der det var en gangsti over skinnene.
Elli gikk framover langs perrongen samtidig som trikken satte seg i bevegelse. Da hun skulle krysse sporene så hun akkurat den siste av passasjerene traske framoverbøyd i snøværet på andre siden av skinnegangen.
Det skulle vært to personer der, rakk hun å tenke. Så hørte hun bevegelsen bak seg. Hun tok et raskt skritt fram, samtidig som hun snudde rundt på hælen og fikk armene opp i kampstilling. Det eneste hun rakk å registrere var en bevegelse mot hodet, en arm med en stor kniv. Hun klarte å blokkere vekk hugget, men sammenstøtet var så hardt at hele armen kjentes nummen. Angriperen hadde finlandshette, registrerte hun, før beinet hans suste mot hodet hennes fra motsatt side i en kattemyk bevegelse. Hun var ikke rask nok denne gangen, men det glatte underlaget gjorde ham ustø. Han fikk ikke lagt maksimal kraft i sparket. Elli kjente det svartnet kort, men var fortsatt ved bevissthet da hun ramlet ned i trikkesporet.
Han var over henne umiddelbart. I høyre hånd så hun nå et langt, krumt stikkvåpen. I mørket registrerte Elli kun at det var av stål. Hun spente fra med beina mot mageregionen hans og traff slik at han landet litt til siden for henne, nok til at hun fikk rullet seg unna og opp i stående igjen.
Det oppsto en kort pause mens hun hev etter pusten. Hodet verket voldsomt, angriperen smøg ubesværet tilbake på beina.
Elli hoppet opp på perrongen og ville løpe unna, men angriperen beveget seg raskere.
På nytt var han foran henne. Med kniven.
Sakte posisjonerte han kroppen halvt sidelengs, med den tomme hånda fremst og kniven i bakre, klar til hugg.
Det første angrepet besto av et lureslag med den fremre hånda, deretter skjøt knivarmen i en bue mot halsen hennes. Elli forsto at hun ikke kom til å holde lenge. Til det var han for effektiv. Men hun parerte knivarmen og kjørte et slag rett mot ansiktet hans i samme bevegelse. Ikke noe godt treff, men nok til at han rygget et skritt. Hun turte ikke vende ham ryggen og løpe, han var for rask.
Det neste hugget kom mot magen.
Elli skjøt kroppen bakover i en bue, rumpa så langt ut hun maktet, samtidig som hun slo av all kraft med høyre hånd nedover, midt på angriperens knivarm. Det virket. Klanket som kom da våpenet traff bakken fikk Elli til å grøsse. Det var tungt.
Hun slo mot hodet hans, men han parerte og sparket direkte tilbake mot hennes mage. Sparket presset luften ut av Elli, og hun ramlet ned på skinnegangen igjen. I det fjerne hørte hun neste trikk.
Angriperen landet tungt oppå henne, samtidig som han forsøkte å strekke seg etter kniven på perrongen. Hun lå på ryggen, med overkroppen mellom skinnene.
Lyden av trikken som nærmet seg ble sterkere. Hun kjente vibrasjonene øke i det kalde stålet.
Bare sekunder igjen nå, så måtte trikken bremse. Hvis ikke ble de begge delt i to. Hva var det han tenkte på?
Elli kjente febrilsk rundt seg. Snø og småstein. Så grep hun plutselig rundt noe kaldt og hardt. Det satt litt fast, hadde frosset til bakken, men hun røsket det løs med den frie venstrearmen og kylte de av all kraft mot angriperens hode. Med et stønn kastet han seg bakover. Elli rullet fri og over i motsatt skinnegang.

Til toppen

Om forfatter Eystein Hanssen

Triangel er Eystein Hanssens (f. 1965) tredje krimroman. Han debuterte med  De ingen savner i 2010. Boken fikk svært gode kritikker, og ble nominert til Bokhandlerprisen. Det ble også bok nummer to, Giftstrøm.

Eystein Hanssen startet som frilansjournalist og fotograf i Oppland Arbeiderblad på Gjøvik. I tillegg har han jobbet som blant annet vaktsjef i NTB før han begynte i TV 2 i 1992. I 1996 var han med på å starte filmproduksjonsselskapet Rabalder. Senere har han også jobbet i selskapene Zulu Film og Mediamente.

Til toppen