| Forfatter: | Jo Nesbø |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2007 |
| Antall sider: | 438 |
| Forlag: | Aschehoug |
| Språk: | Bokmål |
| Serie: | Harry Hole |
| Serienummer: | 7 |
| ISBN/EAN: | 9788203192128 |
Omtale Snømannen
Seriemorder i vinterland
Bok nr. 7 i serein om Harry Hole
Av Anne Hoff
Harry Hole oppdager at det har forsvunnet uvanlig mange norske kvinner de siste ti årene. Ofte er de gift og har barn, og de blir borte på senhøsten.
På en eller annen måte henger disse forsvinningene sammen med noe som skjedde en novemberdag mange år tidligere, da en kvinne møtte en mann i hemmelighet, mens hennes lille gutt ventet i bilen. Men noen så dem. En snømann. Og når de kjører derfra hvisker sønnen, knapt hørlig: – Vi kommer til å dø…
Kamp på liv og død
Snømannen er Jo Nesbøs sjuende roman om Harry Hole; den lange, magre politimannen som foretrekker å følge sitt eget moralske kompass. En ensom ulv, kompleks, destruktiv og i evig kamp med indre demoner. En mann som både mordere og politisjefer gjerne vil bli kvitt. Men også en fordømt god etterforsker, med varmt hjerte og skarpt blikk for menneskelige svakheter og smertepunkter.
Harrys privatliv er fremdeles turbulent, og han prøver forgjeves å glemme eks-kjæresten Rakel, som nå skal gifte seg med en annen. På jobben får han en ny, nær medarbeider i den uutgrunnelige Katrine Bratt. Og når det gjelder saken med de forsvunne kvinnene begynner det å gå opp for Harry at han står overfor en helt ny type drapsmann: En iskaldt beregnende seriemorder, som tålmodig sirkler rundt sitt bytte før han slår til med sjokkerende brutalitet. Harry lokkes inn i et spill med ukjente regler. Samtidig har han en ubehagelig fornemmelse av å bli observert, av at morderen befinner seg farlig nær og stadig smyger seg nærmere. Og ganske riktig: Snart vil han se Snømannens virkelige ansikt, og samtidig stå overfor sitt livs verste mareritt…
Kalde grøss
Nesbø behersker sitt fag med mesterhånd, med romaner som er som skapt for neglebitende strekk-lesing!. Han bruker kriminalromanens konvensjoner som et kreativt instrument, med en musikers sans for språklig driv, flyt og rytme.
Og Snømannen er Nesbø på sitt beste. Romanen preges av forfatterens karakteristiske rike miljøskildringer og skarpe observasjonsevne, der vi følger Harry Holes gjennom hans elskede Oslo, fra lugubre sentrumshoteller til velstelte vestkantvillaer. Samtidig får Nesbø til fulle demonstrert sin evne til å skape underliggende intensitet og fortettet atmosfære, denne gangen kombinert med rene grøsserelementer.
Snømannen er en beretning full av uhygge, skrekk, lidenskap og nattsvart hat, som også handler om foreldre og barn, utroskap, løgner, arv og blodslinjer. Om den tynne linjen mellom forbryteren og den som jager ham. Og om den brennende hevntørsten som krever et liv for et liv ...
Tildelt Bokhandlerprisen 2007.
Terningkast 6 VG
Og om den brennende hevntørsten som krever et liv for et liv.
”Snømannen” er definitivt Nesbø på sitt mest dramatiske – og på sitt beste! Det virker som om han i denne romanen har strukket seg til det ytterste, og tatt i bruk et enda bredere register i sitt forfatterskap. Han får til fulle demonstrert sin evne til å skape underliggende intensitet og fortettet atmosfære. Samtidig går han lenger enn tidligere i å benytte rene grøsserelementer. Innledningen til ”Snømannen” kan minne om en scene fra en skrekkfilm, og flere senere partier i romanen gir lignende assosiasjoner. Dette er en beretning full av uhygge, gru, lidenskap og nattsvart hat, som også handler om foreldre og barn, utroskap og løgner. Om den tynne linjen mellom forbryteren og den som jager forbryteren. Og om den brennende hevntørsten som krever et liv for et liv.
Men vi befinner oss også i et krimunivers der mennesket er det største mysteriet. Til tross for sine gjentatte møter med sjelens nattside, bevarer Harry Hole en uslitelig forståelse for det sårede barn som ofte skjuler seg i et voksent, forvridd sinn, og for den frykt og kjærlighetslengsel som så lett omskapes til vold og død.
Utdrag
På Jonas' rom satte Harry seg på en liten stol ved en liten pult. På pulten lå en kalkulator med en rekke avanserte matematiske funksjoner. Den så ny og ubrukt ut. Over pulten hang en plakat med bilde av sju delfiner inne i en bølge og en kalender over hele året. En del av datoene var ringet rundt og utstyrt med små stikkord. Harry leste at det var fødselsdagen til mamma og bestefar, ferie til Danmark, tannlege klokka ti og to julidatoer med «doktor » over. Men Harry så ingen fotballkamper, kino eller bursdager.
Han fikk øye på et rosa skjerf som lå på senga. En farge ingen gutter i Jonas’ alder ville bli fersket i. Harry løftet skjerfet. Det var fuktig, men han kunne likevel kjenne den distinkte duften av hud, hår og feminin parfyme. Den samme parfymen som i
klesskapet.
Han gikk nedenunder igjen. Stoppet utenfor kjøkkenet og lyttet til Skarre som foredro om hvordan man vanligvis gikk fram i forsvinningssaker. Det klirret i kaffekopper der inne. Sofaen i stua virket enorm, kanskje på grunn av den spinkle skikkelsen som satt der og så ned i en bok. Harry gikk nærmere og så et bilde av Charles Chaplin i full mundur.Harry satte seg ved siden av ham.
«Visste du at Chaplin var engelsk ridder?» sa Harry. «Sir Charles.»
Jonas nikket. «Men i USA kastet de ham ut.»
Jonas bladde.
«Var du syk i sommer, Jonas?»
«Nei.»
«Men du var hos doktor. To ganger.»
«Mamma ville bare undersøke meg. Mamma …» Stemmen hans sviktet plutselig.
«Du skal se hun er snart tilbake,» sa Harry og la en hånd på den smale skulderen hans. «Hun har jo ikke tatt med seg skjerfet sitt. Det rosa som ligger på rommet ditt.»
«Noen hadde hengt det rundt halsen på snømannen,» sa Jonas. «Jeg tok det inn igjen.»
«Moren din ville vel at snømannen ikke skulle fryse, da.»
«Hun ville aldri gitt favorittskjerfet sitt til snømannen.»
«Da var det vel pappa, da.»
«Nei, det var noen som gjorde det etter at han hadde dratt. I natt. Han som har tatt mamma.»
Harry nikket langsomt. «Hvem er det som har laget den snømannen,
Jonas?»
«Jeg vet ikke.»
Harry så mot vinduet ut til hagen. Dette var grunnen til at han hadde kommet. Det kjentes som en iskald trekk plutselig gikk tvers gjennom veggen og rommet.
Det våte underlaget fjæret lett. Han satte seg på huk. Lyset
ble reflektert i snømannen som om den var av matt glass. Smeltingen
på dagen hadde fått de små snøkrystallene til å hekte seg
sammen til større krystaller, men nå som temperaturen hadde
falt igjen, hadde dampen kondensert og frosset fast på andre
krystaller. Resultatet var at snøen som hadde vært så fin, hvit og
lett i morges, nå var gråhvit, pakket og grovkornet.
Harry løftet høyre hånd. Knyttet neven. Og slo.
Snømannens knuste hode trillet av skuldrene og ned på det
brune gresset.
Harry slo en gang til, denne gangen ovenfra og ned gjennom
halsåpningen. Fingrene var formet til en klo, boret seg gjennom
snøen og fant det de søkte.
Han dro til seg hånden igjen og holdt den triumferende opp
foran snømannen, slik Bruce Lee pleide å vise motstanderen
hjertet han akkurat hadde revet ut av brystet hans.
Det var en rød og sølvfarget Nokia mobiltelefon. Den lyste
fremdeles.
Men følelsen av triumf hadde sluknet. For han visste allerede
at dette ikke var noe gjennombrudd i etterforskningen, bare en
mellomakt i et dukkespill hvor det ble trukket i usynlige tråder.
Det hadde vært for enkelt. Det hadde vært meningen at de skulle
finne den.
«Det er én ting til,» sa Harry, strakte ut hånden og slo på projektoren
som sto mellom papirstablene på pulten hans. Magnus
Skarre bannet og skygget for øynene da ufokusert skrift plutselig
sto preget inn i ansiktshuden hans. Han flyttet seg og Harrys
stemme lød fra bak projektoren:
«Dette brevet lå i min postkasse for nøyaktig to måneder
siden. Ingen avsender, poststemplet Oslo. Utskrift fra en standard
blekkskriver.»
Før Harry rakk å be om det, hadde Katrine Bratt trykket på
lysbryteren ved døra slik at rommet lå i mørke og firkanten av
lys trådte tydelig fram på den hvite veggen.
De leste i taushet.
Snart kommer den første snøen. Og da vil han dukke opp igjen.
Snømannen. Og når snøen er borte, vil han igjen ha tatt noen
med seg. Det du skal spørre deg om er: «Hvem laget snømannen?
Hvem lager snømenn? Hvem fødte The Murri?» For snømannen
selv vet det ikke.