| Forfatter: | Belinda Bauer |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2012 |
| Antall sider: | 352 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | Darkside |
| Oversatt av: | Savik, André |
| ISBN/EAN: | 9788202357276 |
| Kategori: | Psykologisk krim |
Allerede fra første side blir man fengslet av den sitrende uhyggen som hviler over Belinda Bauers nye blinkskudd, Mørke dager. Hvordan kan en morder eksistere i et lite samfunn uten å bli oppdaget? Etter hvert som drapene blir flere, venter den lokale politimannen Jonas Holly og etterforskeren John Marvel på at morderen skal begå et feiltrinn. Det skjer ikke. Derimot får Jonas et håndfast bevis på nøyaktig hvor iskald denne forbryteren er, da han etterlater seg en lapp på bilruten til Jonas og gir uttrykk for misnøye med etterforskningen. Noe Jonas ikke tør fortelle den overlegne Marvel, før det kanskje er for sent ...
Vond fortid
Belinda Bauer har en evne til å tegne karakterer med en psykologisk innsikt som nærmest slår en i bakken. Beboerne i landsbyen, etterforskerne i teamet og ikke minst forholdet mellom Lucy og Jonas er så komplekst og godt beskrevet at de etter hvert kjennes like virkelige som om de skulle sittet ved siden av deg i sofaen. Dessuten har Bauer gjemt hendelser i fortiden som er så dystre at de vil etterlate leseren i dypt ubehag. Det finnes passasjer i Mørke dager som er så vonde å lese at man formelig krymper seg i stolen. Bauer minner oss på at det vi leser som underholdning er tuftet på utilgivelige forbrytelser som ofte nok forekommer i det virkelige liv, uten at vi da kan makte å ta det innover oss.
Komiske detaljer
Det snør og stormer i Shipcott, og det hviler et evig tussmørke over denne landsbyens myrlandskap, med sin manglende mobildekning og grufulle forhistorie som gjemmested for en massemorders liksamling (i debutromanen Blacklands). Men midt i alt dette mørket har Bauer et overlegent blikk for komiske detaljer som vil få deg til å le høyt, mange ganger. Inspektør Marvels irritasjon over sine evig våte sko er et eksempel. Et annet er den lokale biltyven som med sin lidenskap for motoriserte kjøretøy ikke kan motstå fristelsen til å mekke på bilene han stjeler, slik at eierne får dem igjen i bedre stand når politiet henter dem. Og Lucys analytiske tilnærming til hvordan hun skulle rømt fra en gal seriemorder, som er like gjenkjennelig som den er illevarslende. For ganske tidlig blir det klart at morderen er ute etter de svake i samfunnet. De som kan betraktes som en belastning for sine aller nærmeste, og som noen vil ha åpenbare motiver for å bli kvitt. I tur og orden mistenker Marvel landsbyboerne, og like standhaftig går Jonas Holly inn for å renvaske dem. For hvem blant hans oppvekstkamerater og naboer er i stand til å begå de grusomme forbrytelsene? Svaret er så skremmende at det nesten er umulig å fatte …
Anmeldelser:
«Drevent og ikke så lite creepy, hvor alt som minner om det gode liv på landet er forduftet.(...) Brrrrr!»
- Bergens Tidende (terningkast 5)
«Med stor dyktighet drar Bauer sammen de mange tilsynelatende løse trådene til en høydramatisk og fullstendig forbløffende løsning på drapsmysteriene.»
- Knut Faldbakken, VG (terningkast 5)
«Belinda Bauer har et litterært nivå som ligger langt over, ja jeg vil si, samtlige aktuelle skandinaviske kolleger. Hun har observasjonsevne, detaljrikdom, humor, snert i replikkene og lar likevel alltid noe stå igjen usagt. Hun er en fryd å lese.»
- Adresseavisen (terningkast 5)
«Men Bauer skriver sterkt, og makter å få frem både det uhyggelige, det trivielle og det tragiske, og ikke minst den bisarre humoren i katastrofene som utfolder seg»
- Dagens Næringsliv
| Mørke dager | |||
| Bokmål | Ebok | 2012 | |
| Mørke dager | |||
| Bokmål | Heftet | 2013 | |
| Mørke dager | |||
| Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2016 | |
Shipcott stanset opp.
I kjølvannet av to drap falt landsbyen sammen i en surrealistisk
følelse av vantro.
En fremmed ville ikke ha oppdaget mer enn noen misbilligende
blikk, men enhver innfødt ville vite at ingenting var
som det hadde vært – og ingenting var som det burde være.
Folk stelte med sitt. De jobbet, de gikk i butikken, de
luftet hundene sine. Men selv luften i Shipcott var en annen
nå, og alle som bodde der pustet inn giften. Mistenksomhet,
angst og forvirring begynte å kvele sinnene deres,
og de betraktet hverandre med nye øyne som søkte etter
spor etter morderens identitet.
Klokken var bare kvart på fire, men himmelen hadde
allerede begynt å mørkne. Gatelyktene flimret oransje og
begynte langsomt å bli varme, og mens det var døden som
opptok dem alle, var det livet som strømmet ut gjennom
skoleporten og inn i den merkelige nye verdenen. Barna,
som var vant til å gå hjem alene, ble forbauset og flaue
når de oppdaget at nervøse mødre med barnevogner og
hunder i bånd var kommet for å plukke dem opp, mens
bilene sto tett i tett på gaten utenfor skolen, klare til å
transportere barn gjennom de vanligvis så stille gatene som
førte til andre landsbyer, heller enn at de skulle risikere å
komme for sent til bussen eller måtte gå alene til fots de
siste par hundre meterne gjennom mørket. Ett drap hadde
vært ille nok, ett til hadde skapt en følelse av at dette ikke
kunne være tilfeldigheter. Det resulterte i en trafikkmessig
overbeskyttelse, og Pat Jones, trafikkvakten, fikk virkelig
ta støyten, der hun forsøkte å hamle opp med det plutselige
trafikkaoset helt på egenhånd.
Hundeeierne hadde sluttet med å nærme seg hverandre
så forbeholdsløst som før. Kvinner som var ute og gikk på
myren eller på idrettsbanen, ble plutselig nervøse ved synet
av menn de hadde kjent hele sitt liv, og mennene holdt
avstand for ikke å skremme dem. Når bøndene oppdaget
fotgjengere på stiene, fulgte de med helt til de var utenfor
syne, og sto det en bil parkert i en busslomme, skrev de
ned nummeret. Bryske vink hadde overtatt for hyggelige
samtaler, og folk ropte «Hei» altfor høyt til hverandre over
gaten, slik at enhver kunne høre at de var helt normale og
ikke en eller annen gal, ensom ulv som planla drap.
