Bristepunktet (Innbundet)

Forfatter:

Guro Dimmen (Oversetter)

11 år gamle Jack sitter i en bil som har fått motorstopp, og andre biler bare raser forbi. I bilen er også småsøstrene Joy og Merry, og Jack har ansvaret for å passe på dem. Den gravide moren deres har gått langs motorveien for å finne en nødtelefon, men når Jack synes det har gått altfor lang tid, tar han en ung sjefsavgjørelse: De tre barna vandrer i varmen langs motorveien for å finne mamma, ingen biler stopper, og moren er sporløst forsvunnet. Når de kommer frem til nødtelefonen, henger røret og dingler i den varme vinden, og Jack og søsknene får aldri se moren igjen.

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2019
Antall sider: 352
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Snap
Oversatt av: Dimmen, Guro
ISBN/EAN: 9788202616687
Kategori: Krim og spenning og Thriller
Omtale Bristepunktet

Når brister det?

En gravid mor forsvinner fra motorveien. Hva skjer med de tre barna som sitter i den forlatte bilen?

11 år gamle Jack sitter i en bil som har fått motorstopp, og andre biler bare raser forbi. I bilen er også småsøstrene Joy og Merry, og Jack har ansvaret for å passe på dem. Den gravide moren deres har gått langs motorveien for å finne en nødtelefon, men når Jack synes det har gått altfor lang tid, tar han en ung sjefsavgjørelse: De tre barna vandrer i varmen langs motorveien for å finne mamma, ingen biler stopper, og moren er sporløst forsvunnet. Når de kommer frem til nødtelefonen, henger røret og dingler i den varme vinden, og Jack og søsknene får aldri se moren igjen.

Ofrenes overlevelse


Tre år senere har Jack fremdeles ansvaret for Joy og Merry, og i et fantasifullt kaos av et hjem i Somerset prøver han å holde hodet over vannet. Lillesøsteren samler på aviser om drapet på moren, faren har stukket av etter årevis med ukontrollerbar sorg, og naboene lurer stadig mer på hva som skjer i det rare huset.

For å overleve raner Jack hus hvor eierne er bortreist, og innimellom bruker han ranene til å legge seg nedpå og slappe av i de fremmedes senger. I noen stakkars timer får han oppleve noe som ligner på et normalt liv, før han må tilbake til hjemmet han prøver å holde sammen.

Samtidig foregår det skrekkinngytende ting på den andre siden av byen. Gravide Cathrine er på randen av hysteri i slutten av svangerskapet. Hun er faktisk så stresset at når hun våkner opp med en kniv på nattbordet og lappen «jeg kunne ha drept deg», sier hun ikke fra til verken kjæresten Adam eller politiet. Hvem er det som trenger seg inn på den høygravide Cathrine, og hva har kjærestens kniv med det å gjøre?

Kan en bitter politimann fange Gullhår?

Det lokale politiet har uansett nok å stri med, spesielt politimannen John Marvel. Drapsetterforskeren har sett karrieren sin gå av skinnene, og er mildt sagt bitter når han forflyttes fra hektiske London til døsige Somerset. Derfor bruker han alle tilgjengelige ressurser på å fakke Gullhår, en mystisk tyv som bryter seg inn i hus og sover i ofrenes senger. Til slutt går Marvel så langt at han leier et hus og rigger det til for å gjøre det maksimalt attraktivt for Gullhår. Marvel lager en felle.
Belinda Bauers glimrende roman Bristepunktet følger i tradisjonen hun har dyrket siden hun debuterte med Blacklands i 2009. Hun skriver ikke utfyllende om selve drapene eller de kriminelle handlingene, og dykker heller ikke dypt ned i drapsmenns eller overgriperes psyke. I stedet tegner hun opp store kart over offer og deres traumer. I Bristepunktet får Jack mesteparten av plassen, og portrettet av den unge gutten sørger alene for en gysende, annerledes thriller.

Inspirert av virkeligheten

Bristepunktet er inspirert av en grusom hendelse fra 1988, hvor gravide Marie Wilks ble drept mens hun ringte fra motorveien etter hjelp. Ingen bilister stoppet for å hjelpe en 11 år gammel gutt som bar på sin 1 år gamle søster langs motorveien. Belinda Bauer spinner videre på den uløste, tragiske saken, men i stedet for å vasse rundt i de blodige detaljene forsøker hun å hjelpe oss lesere med svar på noen av de ubehagelige spørsmålene som dukker opp i slike saker: Hva skjedde med barna? Hvordan reagerte de på brutaliteten? Hva gjorde samfunnet for dem? 
Belinda Bauers Jack er en 14-åring som aldri har fått muligheten til å leve noenlunde normalt, og selv når han søker et traust dagligliv mens han raner tomme hus, er det tydelig at tragediene i livet hans har gjort ham til en egenrådig, smart og driftig ung mann. Måten han lurer politiet på og snor seg mellom de voksne som vil fakke ham, er like spennende lesning som det er en flott thriller. Belinda Bauer ble nominert til den prestisjetunge Booker-prisen for Bristepunktet, og suksessen blir stående som den foreløpige kronen på verket i hennes solide karriere av psykologisk krim.

 Av Asbjørn Slettemark

Til toppen

Andre utgaver

Bristepunktet
Bokmål Ebok 2019
Bristepunktet
Bokmål Heftet 2019

Flere bøker av Belinda Bauer:

Utdrag

Jack grep armen hennes, og et illsint tut flerret luften idet en bil ble vrengt til siden for å unngå henne.
Joy så på ham – med øyne som var enorme i det hvite ansiktet hennes, og en munn som dannet en «O» av sjokk.
Så lo de begge to. Høyt og kaklende, akkurat som kråkene. Det var ingen god latter, men de fortsatte likevel, som en simulering av latterkrampe lenge etter at gleden var borte, og ansiktene deres begynte å gjøre vondt.

Plutselig pekte Jack over skulderen til Joy. «Der er telefonen!»

Hundre meter unna sto det en oransje innretning.
De skyndte seg bort fra den døde reven med en fornyet fornemmelse av hast. Jack gikk så raskt at han nesten løp. Joy grep ham i T-skjorten, som om hun fryktet at hun skulle bli koblet fra det lille toget deres. Jacks armer verket, og svetten sved i øynene hans. Merrys dinglende føtter traff ham i låret, og Joys grep om T-skjorten fikk ham nesten til å miste balansen, men han sakket ikke på farten. Ikke før de var tretti eller førti meter unna telefonen. Da begynte han å se etter moren – på den andre siden av autovernet, nedover bakkene. Og enda lenger, inne blant trærne, borte ved hekkene og på markene bakenfor, på desperat leting etter et tegn.

Kanskje hun hadde falt over eller satt seg ned på den andre siden av autovernet. Kanskje hun så på dem nå som de nærmet seg, og vinket. Ventet på at de skulle få øye på henne. Når han så henne, skulle han vinke tilbake. Han skulle snakke med henne. Selvfølgelig skulle han det! Alt skulle være glemt! Han gledet seg til den lettelsen han skulle føle.

«Hvor er hun?» sa Joy.
Jack overhørte henne.
«Jack?»
«Hysj.»

Han skyndte seg videre med rynkede bryn. Ti meter unna telefonen stoppet han.
Det oransje røret hang rett ned fra boksen. Det berørte så vidt toppen av de gule gresstråene. Den spiralformede ledningen rørte ikke på seg.

Jack fikk en veldig dårlig følelse. Dette var helt feil.
Alt, alt var feil.

Joy gikk videre. Hun slapp taket i Jacks skjorte og strøk forbi ham. «Den er ødelagt», sa hun og strakte seg etter røret.
«Ikke rør noe!» ropte han, og hun brøt ut i tårer.
De gikk enda noen hundre meter i den kvelende luften.
Fortsatt var det ingen som stoppet.
Ingen ville bli innblandet.
Folk i biler – familier! – med klimaanlegg og mobiltelefoner og cola kjørte forbi dem, mens Joy hulket dempet, og Jack bar Merry.
Han fortsatte å gå selv om han ikke lenger kunne kjenne beina sine.

Eller hjertet.

Ikke før de var halvveis oppe på avkjøringsrampen sakket en bil på farten og bremset helt på grusen ved siden av dem.
Da stoppet de, skjelvende og forgråtte, utmattede av varme og frykt.
Så fulgte det et langt, glohett øyeblikk av knusktørr tid.
Så knirket det i en bildør, og en politimann steg ut.

Til toppen