Om håp og kjærlighet

Jenta på klippen er en gripende fortelling om sorg og tap, men mest om håp og kjærlighet.

Det er lett å se henne for seg der hun står ytterst ute på klippen, med det lange røde håret flagrende i vinden. Vi holder pusten sammen med Grania: Jenta må ikke falle! Slik er Granias første møte med Aurora, barnet som skal komme til å forandre livet hennes for alltid. Og slik fanger Lucinda Riley leserne fra første stund. I sin nye roman tar hun oss med til det ville og vakre irske kystlandskapet med sine forrevne klipper og mange nyanser av grønt.

Varmt, vilt og vakkert

Grania Ryen er tilbake i hjemlandet Irland etter å ha forlatt kunstnerlivet og samboeren Matt i New York. Hun er langt nede etter å ha mistet sitt ufødte barn, men vi aner at det også er andre ting som ligger bak den hastige hjemreisen.

Det er en dag hun er ute og går tur at hun får øye på den lille jenta på klippen. Når hun kommer hjem og forteller moren om hva hun har sett, blir moren svært opprørt og ber Grania holde seg langt unna barnet.
   Det viser seg at den lille jenta, Aurora Lisle, bor alene sammen med faren sin i et gammelt herskapshus som bærer på mange hemmeligheter. Grania lytter ikke til morens advarsler, og det oppstår et helt spesielt forhold mellom Grania og Aurora. Når Grania påtar seg å passe Aurora når faren må reise bort, forstår moren at det er på tide  å avsløre familiehemmelighetene.

Tilbake til 1914
Familien Ryan og familien Lisle har en lang felles historie, og dramatiske hendelser i fortiden har ført til at det er ondt blod mellom dem. I den parallelle historien blir vi tatt med tilbake til 1914. Her møter vi Granias oldemor Mary, som er tjenstejente hos den rike Lawrence Lisle i London. En dag kommer han hjem med et spedbarn. Det eneste som følger med barnet er en liten koffert. Den vesle jenta får navnet Anna, og godseieren vil ikke si noe mer enn at moren hennes skal komme og hente henne når krigen er over. Noe som skal vise seg ikke å skje. Anna ser ut til å være født til å danse, og hun blir etter hvert en kjent ballerina.

Ingen dans på roser
For den vesle jenta blir imidlertid ikke livet noen dans på roser når Lawrence Lisle gifter seg med en kald og myndig kvinne, og etter flere dramatiske omstendigheter ender det med at Mary tar ansvaret for Anna. Siden vil skjebnen det slik at Anna gifter seg med Lawrence Lisles bror i Irland - og blir Auroras bestemor. Denne delen av fortellingen rommer også forklaringen på hvorfor Granias mor blir så engstelig når Grania knytter seg så sterkt til Aurora. En grusom historie ser ut til å være i ferd med å gjenta seg.

Sterk og spennende leseopplevelse
Lucinda Riley tar oss med på en spennende reise gjennom historien, samtidig som hun skriver om temaer som er evig aktuelle. Dette er en handlingsmettet og gripende historie med flere parallelle fortellinger fra England, Irland og New York. Det irske landskapet er med på å gjøre dette til en vakker bok, og portrettet av vesle Aurora er usedvanlig gripende lesning. Hennes stemme går som en rød tråd gjennom hele romanen, og hun er nok kanskje også den klokeste av alle romanpersonene. Til sammen blir dette en særdeles sterk og spennende leseopplevelse. Romanen har en av de fineste avslutningene jeg noen gang har lest.

Av Jorid Mathiassen