Orkideens hemmelighet (Innbundet)

Forfatter:

Elisabeth Sætvedt (Oversetter)

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2011
Antall sider: 528
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Hothouse Flower
Oversatt av: Sætvedt, Elisabeth
ISBN/EAN: 9788202360429
Kategori: Romaner
Omtale Orkideens hemmelighet

Som barn tilbrakte Julia Forrester mye tid på det gamle godset Wharton Park, der bestefaren hennes var gartner og dyrket vakre orkideer. Når en tragisk ulykke rammer Julias familie, vender hun tilbake til de vakre omgivelsene rundt Wharton Park. Kit Crawford er arving til godset og er i gang med å pusse opp eiendommen. Funnet av en gammel dagbok blir nøkkelen til en kjærlighetshistorie som i sin tid nesten ødela Wharton Park.

Til toppen

Boka er en klassisk good read... Alle med anglofile tendenser, som elsker britisk aristokrati og slektsdrama, og sluker BBC-serier som Downton Abbey,
Elle

Andre utgaver

Orkideens hemmelighet
Bokmål Ebok 2012
Orkideens hemmelighet
Bokmål Heftet 2012
Orkideens hemmelighet
Bokmål Lydbok MP3-CD 2011
Orkideens hemmelighet
Bokmål Nedlastbar lydbok 2011

Flere bøker av Lucinda Riley:

Utdrag

Utdrag fra boken:

Jeg er elleve igjen. Jeg står i et enormt rom som jeg vet er
hallen, men for meg ser det ut som en katedral. Det er høyt
under taket, og jeg kikker opp og ser at det er malt skyer og
små, nakne og fete engler der. De fascinerer meg, og jeg stirrer
så hardt på dem at jeg ikke legger merke til at det står noen
i trappen og ser på meg.
«Kan jeg hjelpe deg, lille frøken?»
Jeg skvetter slik at jeg nesten mister den dyrebare blomsterpotten
jeg holder i hendene; det er jo derfor jeg er der. Bestefar
har sendt meg for å gi den til lady Wharton. Jeg liker det
ikke, for jeg er redd for henne. Jeg har sett henne på avstand,
og hun ser gammel og mager og sint ut. Men bestefar Bill
insisterte.
«Hun er svært lei seg, Julia. Kanskje orkideen kan muntre
henne opp. Vær snill pike og stikk av sted nå.»
Personen i trappen er i hvert fall ikke lady Wharton. Det
er en ung mann, kanskje fire eller fem år eldre enn jeg, og
med masse krøllete, rødbrunt hår som er litt for langt for en
gutt, synes jeg. Han er svært høy og fryktelig tynn. Armene
ser ut som pinner som stikker ut av de opprullede skjorteermene.
«Ja, takk. Jeg ser etter lady Wharton. Jeg har med denne
til henne fra drivhuset,» klarer jeg å stamme frem.
Han går sakte ned resten av trinnene og kommer bort til
meg med utstrakte hender.
«Jeg kan gi den til henne hvis du vil.»
«Bestefar sa at jeg måtte gi den til henne personlig,» svarer
jeg nervøst.

«Hun hviler dessverre akkurat nå. Hun er ikke frisk, skjønner
du.»
«Det visste jeg ikke,» svarer jeg. Jeg har lyst til å spørre hvem
han er, men jeg våger ikke. Han må ha lest tankene mine, for
han sier:
«Jeg er en slektning av lady Wharton, så jeg tror du kan
stole på meg.»
«Ja. Vær så god.» Jeg gir ham orkideen. I all hemmelighet
er jeg lettet fordi jeg slipper å gi den til henne selv. «Kan du
si til lady Wharton at bestefaren min sier at det er en ny …»
jeg strever med å huske ordet, «… hybrid, og at den nettopp
har begynt å blomstre?»
«Ja, det skal jeg gjøre.»

Til toppen