Hold tett (Innbundet)
Forfatter:
| Forfatter: | Harlan Coben |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2010 |
| Antall sider: | 400 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | Hold Tight |
| Oversatt av: | Busk, Sissel |
| ISBN/EAN: | 9788204155603 |
Omtale Hold tett
Kritikernes krimfavoritt
En tenåring forsvinner, en mor sørger etter sin sønns selvmord, en liten gutt har et desperat behov for en ny nyre fra sin biologiske far, og en lærer har trakassert en elev på det groveste. Hold tett er Coben på sitt beste. Vanlige mennesker kommer i situasjoner som kan ramme oss alle. Parallelt med familienes tragedier er vi vitne til et par sanseløse drap med et tilsynelatende meningsløst motiv. Harlan Coben slenger ut tråder du ikke kan fatte at noen gang kan bli vevd sammen, men de kolliderer til slutt på en tragisk, uventet og voldelig måte i den lille forstaden til New York.
Tråder i alle retninger
Harlan Cobens styrke er at han skriver om deg og meg og mange personer på én gang. Hold tett er ikke noe unntak. Lenge er det tråder i alle retninger, og du fatter ikke hvordan de kan henge sammen. Men Coben kommer som alltid i mål, og måten han gjør det på underveis gjør at du bare må lese videre. Og videre.
Flere bøker av Harlan Coben:
Utdrag
Kartet kom fram på datamaskinen. Denne gangen blinket
den røde prikken. Det betydde at personen var i ferd
med å forflytte seg, fikk Mike vite av den lille håndboken.
Trolig per bil. Nettsiden hadde forklart at GPS-søkere sluker
batterier. For å spare energi sender de ut et signal hvert
tredje minutt i stedet for å sende signaler kontinuerlig. Hvis
personen ikke beveget seg på fem minutter, ville GPS-en slå
seg av selv og begynne igjen når den oppfattet bevegelse.
Sønnen hans krysset George Washington-broen.
Hvorfor skulle Adam gjøre det?
Mike ventet. Det var tydelig at Adam forflyttet seg i bil.
Hvem eide bilen? Mike så den røde prikken blinke seg
forbi Cross Bronx Expressway, ned Major Deegan og inn
i Bronx. Hvor var han på vei? Dette var ubegripelig. Tjue
minutter senere stanset den røde prikken på Tower Street.
Mike kjente ikke det området i det hele tatt.
Hva nå?
Sitte her og se på den røde prikken? Det virket ikke særlig
hensiktsmessig. Men hvis han kjørte inn og prøvde å
spore opp Adam, ville han kanskje flytte på seg igjen.
Mike stirret på den røde flekken.
Han klikket på ikonet som oppga adressen. Han fikk
opp 128 Tower Street. Han klikket på adresselenken. Det
var et boligområde. Han ba om et satellittperspektiv – det
er når kartet forandrer seg til nøyaktig det en tror det er:
et foto over gaten tatt fra en satellitt. Det viste ham fint
lite, tak av bygninger midt i en bygate. Han flyttet et kvartal
lenger ned og klikket på adresselenker. Det dukket ikke
opp noe særlig.
Hvem eller hva besøkte han?
Han ba om telefonnummeret til 128 Tower Street. Det
var en boligblokk, så det fantes ikke. Han trengte nummeret
til en leilighet.
Hva skulle han nå gjøre?
Han klikket på MapQuest. Adressen for startpunktet ble
kalt «hjemme». Et slikt enkelt ord, og plutselig virket det
altfor varmt og personlig. Teksten opplyste at det ville ta
ham førtini minutter å kjøre dit.
Han bestemte seg for å kjøre og se hva han kunne finne
ut.
Mike hentet sin bærbare pc med innebygd trådløs nettforbindelse.
Hans plan, slik den nå så ut, var at dersom ikke
Adam var der lenger, ville han kjøre rundt til han kunne
koble seg til en annen persons trådløse nettverk og søke
etter Adam på GPS-en igjen.
To minutter senere satte Mike seg i bilen og begynte på
turen.