Gullungen (Innbundet)

Forfatter:

Guro Dimmen (Oversetter)

En ny suksess! Da britiske C.J Tudor ga ut den usedvanlig gode krimromanen Krittmannen i fjor, tok hun verden og Norge med storm. En utrolig god og velskrevet krim! Med Gullungen gjør hun det igjen, hun tar oss med til en liten by, barndommens hjemsted for slitne, halvkriminelle og fordrukne Joe – som lurer til seg en lærerstilling på den gamle ungdomsskolen sin.

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2019
Antall sider: 384
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: The Taking of Annie Thorne
Oversatt av: Dimmen, Guro
ISBN/EAN: 9788202549237
Kategori: Krim og spenning
Omtale Gullungen

Hvor er Gullungen?

Noen forfattere har virkelig det som skal til. Du hypnotiseres i senk. C.J. Tudors siste bok har en aura av det uforklarlige, det illevarslende, pepret med intens uhygge.

Da Joe Thorne var femten, forsvant lillesøsteren hans Annie, gullungen i familien. Joe trodde det var det verste som kunne skje. Men så kom hun tilbake.

Og alt ble mye verre.

Joe var sjeleglad da han kom seg vekk fra Arnhill. Fra kameratgjengen. Fra det som alle trodde var et selvmord.

Flere tiår senere oppsøker han hjembyen. Han vil ikke tilbake, men drar for å løse den gamle forsvinningen til lillesøsteren sin. Han har fått en anonym mail: Jeg vet hva som skjedde med søsteren din. Nå skjer det igjen.

 

Gamle sår rives opp

Oppveksten til Joe var preget av gjengen på fem ungdommer. Flinkest, sluest og verst av dem alle var Stephen Hurst. Å reise tilbake til hjembyen Arnhill innebærer et gjensyn med kameratene og det de aldri skulle gjort. Og nå skjer det samme igjen…

Å vende hjem innebærer å rive opp gamle sår og konfrontere gamle fiender. Og akkurat som oss mennesker bærer gruvebyen Arnhill på mørke hemmeligheter. Jo dypere du graver, desto mørkere blir de.

Uhyggelig opplevelse

Joe har spillegjeld oppover ørene, harde kreditorer truer ham på livet, og han slukker frykten med en bourbon eller tre. Når en kvinnelig lærer på skolen i Arnhill blir funnet død sammen med sønnen sin, jukser Joe seg til den ledige jobben etter henne. I tillegg leier han det forfalne huset etter den døde læreren. Det blir en ubehagelig og svært så uhyggelig opplevelse. Den reisen Joe har lagt ut på er ikke for skjøre sjeler, vi som lesere blir en del av en uimotståelig atmosfære av skrekk og gru.

Turen ned i gruven

Og det mest intense av alt er gjensynet med en nedlagt kullgruve, der alt gikk galt og livet til Joe forandret seg fullstendig. Og leserne er herved advart: Turen ned i gruven, en gang gjemmestedet for denne gjengen, bør leses med lyset på. Og Joe vet hvem som sto bak elendigheten. Løser han gåten om sin søster, løser han også pengeproblemene sine, for svaret kan brukes til å presse gjerningsmannen for penger. Forhåpentligvis. Å være med på avsløringen av sannheten om Arnhill, Annie og Joe selv er som å lese med et barberblad mot nakken. Du grøsser og gruer uten helt å vite hvorfor, og sannheten er mørkere enn i din villeste fantasi.

Er med inn i historien

C.J. Tudor er en virkelig en ekstraordinær forteller. Hun har den gylne evnen til å ta leserne med inn i historien. Joe er en troverdig person, dialogene er lunefulle og krydret med humor, og som vanlig ligger djevelen i de små detaljene. Det er bare å bøye seg for den måten hun klarer å få oss til å leve i og oppleve hele dette mysteriet til Joe. Dette er så usedvanlig velgjort – nakkehårene dine vil garantert reise seg!

 

 

Forsidehenvisning:

Jo dypere du graver – jo mørkere blir hemmelighetene…

Til toppen

Andre utgaver

Gullungen
Bokmål Ebok 2019

Flere bøker av C.J. Tudor:

Om forfatter C.J. Tudor

CJ Tudor er en britisk forfatter, bosatt i Nottingham sammen med sin partner og datter. Som sekstenåring sluttet hun på skolen og har hatt en rekke jobber opp gjennom årene, blant annet som butikkmedarbeider, tekstforfatter, radioreporter og hundelufter. Hun debuterte med Krittmannen i 2018. Den ble en stor leser- og kritikersuksess og var solgt til 38 land allerede før utgivelse.

Tudor har skrevet siden hun var liten, og hennes engelsklærer uttalte at dersom hun ikke ble enten statsminister eller bestselgende forfatter, ville han bli svært skuffet.

Til toppen

Utdrag

Himmelen er mørkere enn en grop i helvete, ikke en eneste stjerne klarer å trenge igjennom dette mørket. Jeg har glemt hvor mørkt det er på landet. Jeg har bodd for lenge i byen. Det blir aldri ordentlig mørkt i byen, det blir heller aldri så stille. Det eneste jeg kan høre nå, er min egen pust og knitringen i sigarettfilteret.

Nok en gang lurer jeg på hvorfor jeg har kommet tilbake, egentlig. Arnhill ligger riktignok avsides til, som en halvglemt prikk på kartet. Men utlandet ville ha vært tryggere. Å ha lagt tusenvis av kilometer mellom meg og gjelda mi og folk som ikke tar lett på at man taper. Når man ikke lenger er i stand til å betale for seg.

Jeg kunne ha byttet navn, kanskje fått meg en jobb som bartender på et uanselig sted nede på stranda. Nippet til margaritaer i solnedgang. Men jeg valgte altså dette stedet.

Eller kanskje dette stedet valgte meg.

Jeg tror egentlig ikke på skjebnen. Men jeg tror at enkelte ting ligger pakket ned i genene våre. Vi er programmerte til å handle og reagere på en bestemt måte, og det er dette som former livet vårt. Vi klarer ikke å endre på det, i like liten grad som vi klarer å endre øyenfarge eller vår tilbøyelighet til å få fregner i solen.

Eller kanskje det er rent oppspinn og bare en unnskyldning for å slippe å ta ansvar for egne handlinger. Faktum er at jeg alltid trodde at jeg en dag kom til å dra tilbake.

E-posten gjorde det bare hakket enklere.

Den hadde landet i innboksen min for to måneder siden.

At den ikke havnet i papirkurven, er i grunnen litt overraskende.

 

Sender: ME1992@hotmail.com

Emne: Annie

 

Jeg holdt på å slette den umiddelbart. Avsenderen var fullstendig ukjent for meg. Det var sikkert et troll av noe slag, en eller annen smakløs spøk. Noen emner burde man bare la ligge. Å åpne dem kan ikke føre noe godt med seg.

Det eneste fornuftige alternativet var å slette hele e-posten, tømme papirkurven og glemme at jeg hadde sett den.

Så snart jeg hadde fullført tanken, åpnet jeg e-posten:

 

Jeg vet hva som skjedde med søsteren din. Det skjer igjen.

Til toppen