Farvel, Farah Diba (Innbundet)

Serie: Eddie Feber 3

Forfatter:

En seks år gammel jente forsvinner fra hjemmet sitt midt på dagen, og politiet står uten spor. Etterforsker Eddie Feber har en datter på samme alder hjemme, og får ikke bare en vanskelig sak i hendene, men også en sak som treffer ham hardt personlig. For etter hvert som dagene går, svinner også håpet om å finne den lille jenta i live.

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2023
Antall sider: 320
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Eddie Feber
Serienummer: 3
ISBN/EAN: 9788202806415
Omtale Farvel, Farah Diba

Febers mareritt

En seks år gammel jente forsvinner fra hjemmet sitt midt på dagen, og politiet står uten spor. Etterforsker Eddie Feber har en datter på samme alder hjemme, og får ikke bare en vanskelig sak i hendene, men også en sak som treffer ham hardt personlig. For etter hvert som dagene går, svinner også håpet om å finne den lille jenta i live.

På lageret i den lokale Jokerbutikken på Natvig finner butikksjef Mikkel Rønningen en liten jente bak en stabel med kasser. Han tenker at hun nok har ruslet inn der av ren nysgjerrighet. Sånn var han selv som barn også. Men lageret er ikke noe sted for små jenter, så han ber henne gå tilbake til butikken og finne mammaen sin. Så tenker ikke Mikkel Rønningen mer over det.


SAVNET

Butikksjefen på den lokale Jokerbutikken ser et bilde på nyhetene. En jente er savnet. Hun heter Kandis Mohaved, og er snart seks år gammel. På bildet har hun langt mørkt hår, blå kjole og rosa sko.

Akkurat som jenta på lageret. Da forstår Mikkel Rønningen at han har gjort en grusom feil. Den lille jenta lekte ikke på lageret hans. Hun gjemte seg. Og han sendte henne rett tilbake til den eller de hun gjemte seg for.

En plaget mann
Alfie René kjører gatelangs i mørket. Han er allerede en plaget mann, med kroniske smerter etter en motorsykkelulykke, og en enorm sorg etter tapet av sin kjære kone Fayroz. Etter at hun døde av kreft, har det bare vært han og hans elskede lille Kandis igjen. Og nå er hun borte. Midt på dagen forsvant hun fra hjemmet deres. Alfie skulle bare en liten tur til en kamerat, og hun ville ikke være med, så han lot henne bli hjemme. Hun var jo en lydig jente, visste at hun ikke måtte gå noe sted. Men da Alfie kom tilbake halvannen time senere, var huset tomt. Ingen spor etter Kandis. Han klarer ikke sitte hjemme og vente på nyheter fra politiet. Han må være der ute og lete selv. Men gatene er tomme. Tanken på at noe forferdelig har hendt med datteren hans, er uutholdelig.

Personlig for Feber
Eddie Feber har selv en seks år gammel datter hjemme. Dermed blir saken ikke bare vanskelig, men også personlig for etterforskeren. Observasjonene av Kandis i Jokerbutikken og ved en bensinstasjon leder dem til en bil og en ukjent mann som angivelig skal ha vært sammen med henne. Men der stopper alle spor. Når en gammel pensjonist rapporterer om et innbrudd i et av nabohusene i gaten der han bor, finner Eddie tegn på at Kandis kan ha vært i huset. Og det han får vite om mannen som bor der er skremmende. Er det han som har tatt Kandis? Og hva har han i så fall utsatt henne for? Er hun i det hele tatt lenger i live?
Etter hvert som dagene går, blir håpet om å finne Kandis levende til et desperat og stadig mer urealistisk ønske.

Gripende historie
Karin Fossum er kåret til landets beste krimforfatter. Bøkene hennes er oversatt til 25 språk og belønnet med en rekke priser. Farvel, Farah Diba er hennes tredje bok om Eddie Feber. Etterforskeren som ellers er kjent som en småfrekk og artig type, er denne gang noe nedtonet, i tråd med saken han står i og nærheten det gir til hans eget liv. Dette er en gripende historie om menneskelig smerte og tap, og om hva utenforskap i forskjellige former kan gjøre med menneskesinnet. Fortellingen er som vanlig pakket inn i Fossums velkjente stil og vakre språk.

Av Sarah Natasha Melbye

 

Til toppen

«I verdensklasse»
Dagbladet

Andre utgaver

Farvel, Farah Diba
Bokmål Ebok 2023
Farvel, Farah Diba
Bokmål Nedlastbar lydbok 2023
Farvel, Farah Diba
Bokmål Heftet 2024

Flere bøker av Karin Fossum:

Anmeldelser Farvel, Farah Diba

«. . .kvalitetskrim i god, gammel Karin Fossum-stil.»
- Terningkast fem, VG

«I verdensklasse»
- Terningkast 6, Dagbladet

Til toppen

Intervju

I prosess med Feber

Da Karin Fossum skulle i gang med sin nye roman, hadde hun to ting: et vakkert navn og hennes egen inngang til litteraturen. I Farvel, Farah Diba – en gripende kriminalroman om en forsvinning - møter vi blant andre en seks år gammel jente og en hardt prøvet eldre mann.

– Denne mannen er grov, bardus og litt klønete når han uttrykker seg, og når du ser ham sammen med en liten søt jente som til alt overmål ikke er etnisk norsk, men veldig eksotisk, og veldig pynta også, så blir det litt som den lille prinsessen og trollmannen. Og da er vi i eventyret, som var min inngang til litteraturen.

Et eventyr

Karin Fossum smiler når hun tenker tilbake. Hun var seks år, og kastet seg over Brødrene Grimm, H.C. Andersen og 1001 natt. Det var historier med prinser og prinsesser og hvite hester – noe helt annet enn hennes egen hverdag som var nedpå og lite eksotisk.

– Det var ingenting eksotisk, faktisk. Vi var en veldig jordnær, praktisk familie som dreiv med idrett. Det var ikke noe jåleri, alt var uten fiksfakseri. Men i bøkene kunne jeg drømme.  Det er ingen andre bøker som har hatt så stor kraft i mitt sinn som de aller første leseopplevelsene, og det var eventyrene.

Men også den andre viktige brikken har mye kraft i seg for Karin Fossum; navnet som har blitt en del av den nye romanens tittel, og som dukker opp flere steder i fortellingen.

– Farah Diba. Navnet er så uendelig vakkert, det ligger så mye skjønnhet i det. Og bare en sånn liten ting kan trigge veldig mye i meg, forteller forfatteren, og legger til at foreldrene faktisk hadde en hund som het Kirkebakkens Farah Diba.

Men det er altså ikke hunden som er grunnen til bruken av navnet i Farvel, Farah Diba, men kvinnen som 21 år gammel giftet seg med sjahen av Iran i 1959, og gjorde sterkt inntrykk på Fossum.

– Hun var en av folket og giftet seg med ham, og vant hele perserriket, kan du si. Men så måtte de flykte i eksil. Jeg var ikke særlig politisk orientert den gang, så jeg forstod ikke hvorfor, jeg syntes bare det var så dramatisk. Også er det bare sånn – det tror jeg mange forfattere vil være enig med meg i – at i noe så enkelt som et navn kan det ligge mye skaperkraft. Så jeg hadde det navnet, og ble dermed penslet inn på dramatikken ved å flykte i eksil, det å måtte gjemme seg fra fienden. Men derfra ble jeg veldig fort tatt inn i eventyrets verden, og da ble plutselig hele romanen som et eventyr for voksne, rett og slett.

I en prosess med Feber

Karin Fossum vet at mange unge ikke vil kjenne til Farah Diba i det hele tatt, og vil på en måte ikke få med seg alt. Men det tar hun med knusende ro.

– Det gjelder jo for alle romaner. Vi kan ikke regne med at alle får med seg alt og forstår alt. Sånn er det når vi skriver. Enkelte ting vil trigge noe i noen, mens andre ikke får et utbytte i det hele tatt. Det er sjansen vi tar.

Og den sjansen tar Fossum gjerne, gang på gang. En sjanse hun ikke må ta like ofte, er den hun tok da hun etter mange år og mange bøker sa farvel til Konrad Sejer, og introduserte oss for sin nye etterforsker Eddie Feber. Selv synes hun fortsatt, med bok nummer tre ute, det er litt rart at den sindige mannen hun kjenner så godt er byttet ut med en helt annen type.

– Ja, det er enda nytt for meg at det er Eddie og ikke Sejer. Det er en prosess å komme helt igjennom med Eddie Feber. Men han er en fornøyelig type å skrive om, selv om jeg i denne fortellingen har valgt å gjøre ham litt neddempet, på grunn av sakens karakter. Han kan ikke lenger se på sin egen seksåring med det samme humoristiske blikket, det blir plutselig et alvor i livet hans. Han kan bli gærnere i neste fortelling igjen. Jeg må føle meg litt fram med ham.  

En hånd på alle

Denne gang må Feber etterforske forsvinningen av en seks år gammel jente, og som alltid er det menneskene som står i sentrum i Karin Fossums kriminalroman. Det mener hun selv bunner i kjærligheten hun har til menneskene, og at hun ikke ser ned på selv de som gjør fæle ting.

– Jeg må jo ha med noen fæle også, men jeg kan ikke skrive om dem uten at jeg samtidig skjønner hvorfor de er fæle. En gang var jo denne kyniske, overlegne og litt brutale mannen et lite barn som var nysgjerrig på verden og hadde drømmer for livet sitt, drømmer som har blitt borte på veien. Så jeg har en hånd på alle egentlig.

Etter et langt forfatterliv er hun bevisst at hun ikke kan kontrollere hva som skjer i leseren, men fremdeles er det er vanskelig når folk ikke liker menneskene i romanene hennes.

– Jeg har opplevd å gi ut en roman og møte lesere som sier «han der, han er fæl altså». Og da blir jeg så såra. Fordi for det første er det en skapelse som har kommet fra meg, en skapelse som jeg forstår. Og jeg er uforberedt på at han skal bli tatt imot på en annen måte. Og det er jo bare til å le av, for det er sånn det er å gi ut bøker. Jeg vet jo det.

Av Sarah Natasha Melbye

Til toppen

Utdrag

Hun iførte seg smilet igjen og passet på knærne sine, at de var samlet.
Hva var navnet ditt, sa du?
Kandis.
Kandis? Er det navnet ditt? Er det et kallenavn?
Det er et ordentlig navn, sa hun.
Selvfølgelig, du kommer fra Iran.
Han merket seg de runde kinnene, de lubne knærne, og den mørke fletta med blå sløyfe.
Kandis, gjentok han, snart seks.
Han blottet tennene i et smil.
Da jeg var gutt, tredde man sånne som deg på en tråd.
Åh! sa hun forskrekket.
Han gapte og holdt hånda opp over munnen.
Kandis-sukker, forklarte han, sånne små krystaller. Da vi hadde spist alle sammen var det bare en våt hyssing igjen.
Åh! sa hun en gang til, og våget seg frampå med et spørsmål:
Var det godt?
Han så på henne under tunge øyelokk.
Om det var godt? Det skal jeg love deg at det var. Kandis er godt.
Han kikket på armbåndsuret igjen.
Kan du ordne det sånn at håret henger løst?
Han gjorde noen bølgende bevegelser med hendene.
Hun klønet litt, løsnet spenna med sløyfe, flettingen gikk opp, håret viklet seg ut og ble stort og mørkt.
Mobiltelefonen vibrerte i det samme, gled rykkende rundt på bordet. Det foregikk mye i hodet hans, merket hun, og fra hodet gikk tankene ut i kroppen og ble til merkelige gyngende bevegelser. Hun tenkte på tante Anna og noe hun en gang hadde sagt.
Hvis en mann lurer deg inn i en bil og kjører deg til et fremmed hus, da må du spenne opp en streng.
En streng? hadde hun spurt.
En forbindelse, forklarte Anna. Og når du napper i den strengen så kommer han kanskje til seg selv. Det er det eneste du kan gjøre.

Til toppen

Bøker i serien