Jack Reacher - en nobel einstøing

For Lee Child er Jack Reacher fremdeles den noble einstøingen og den mystiske fremmede som redder verden, men han innrømmer også at verden har forandret seg.

I Delt by er Lee Childs krimhelt Jack Reacher nok en gang ute i amerikansk ingenmannsland for å injisere en dose rettferdighet i en kriminell verden. Reacher tar denne gangen ansvar på vegne av et aldrende ektepar som trenger penger for å dekke datterens sykehusregninger, og metodene Reacher bruker passer fint med hvordan forfatteren selv beskrev helten tilbake i 2012:
- Han er den noble enstøingen, den reddende ridderen, den mystiske fremmede, en sann universell karakter som har dukket opp i historier gjennom alle tider. Jeg skriver den moderne utgaven av en karakter som har eksistert i tusenvis av år.

Borgevern - den nye normalen
Likevel er det noe nytt over Jack Reacher i de seneste romanene, og Lee Child – som egentlig er født i England som James Dover Grant – innrømmer villig at Jack Reacher som den ultimate hevneren fremstår annerledes i 2020 enn da han startet å skrive bokserien. Han utbroderer i et intervju og snakker om en Jack Reacher som er mer voldelig enn noensinne.
- For å være ærlig, borgervernaspektet fungerte bedre da verden mer eller mindre var et liberalt demokrati. Private hevnere trenger å være unntaket fra regelen for å ha en bred appell. Men i dag har vi en politisk stemning, spesielt i USA, hvor borgervern er den nye normalen. Det er hvert fall mer mainstream enn hva det trenger å være. 

Samfunnsengasjement
Historien om ekteparet Aaron og Maria Shevick i Delt by står i flott kontrast til de voldelige fremgangsmetodene til Jack Reacher. Reacher har aldri fremstått som en politisk oppvåknet krimhelt, men i Lee Childs siste bøker har aktuelle samfunnstema som legemiddelindustriens skitne sider og nå det skrikende behovet for god helseforsikring i USA fått god plass. Lee Child har nylig kjøpt seg en stor, øde ranch i Wyoming i USA, og forklarer hvorfor han forteller disse politiske samfunnshistoriene om USA.
- Poenget jeg ville få frem er at i Amerika er den delen av historie helt vanlig. Det er helt normalt, det skjer hver dag.  Jeg tror ikke mine amerikanske lesere nødvendigvis vil legge merke til det, men lesere fra resten av verden vil se det og tenke «ja, det er grusomt, dere trenger et bedre system». Det er det samme med opiodkrisen: du kan ikke bare straffe folk for å ønske seg de legemidlene, dop som kanskje får dem til å føle seg bedre enn hva de har gjort på årevis. Du må adressere det underliggende behovet.  

Lages som Tv-serie
Etter to filmer med Tom Cruise i rollen som Jack Reacher, skal den nesten to meter høye helten nå filmatiseres igjen. I stedet for spillefilm blir det serie på strømmetjenesten Amazon Prime, og Lee Child jobber med å finne riktig skuespiller i rollen.
- Det er den neste store avgjørelsen, og i lys av filmene blir det åpenbart en viktig avgjørelse. Skuespillervalget til filmene ble aldri ordentlig godkjent av leserne, så vi skal gjøre det skikkelig nøye denne gangen.
 

Asbjørn Slettemark

Til toppen

Reacher hadde sett byer av alle sorter, over hele USA, øst, vest, nord, sør, i mange forskjellige størrelser og aldre og nåværende tilstand. Han kjente rytmene deres og grammatikken deres. Han kjente historien som var bakt inn i mursteinene. Det kvartalet han nå befant seg i, var ett av hundre tusen helt like øst for Mississippi. Kontorer for tekstilvaregrossister, noen spesialforretninger, noen mindre verksteder, noen advokater og skipsagenturer og landagenturer og reisebyråer. Kanskje noen boenheter som vendte mot de indre gårdsplassene. Alt hadde vært på topp med liv og røre på slutten av attenhundretallet og tidlig på nittenhundretallet. Nå var det smuldret opp og rustet og uthult av tiden. Derfor de gjenspikrede forretningene og den nedlagte kafeen. Men noen steder holdt ut lengre enn andre. Noen steder holdt ut lengst av alle. Noen vaner og drifter var seige.

            «Tre kvartaler øst herfra, og over gaten,» sa Reacher. «Baren. Det er dit du skal.»

            Fyren sa ingenting.

            «For å betale noe,» sa Reacher. «På en bar, før lunsj. Derfor er det en eller annen lokal lånehai. Det er min gjetning. Femten eller tjue tusen. Du er i trøbbel. Jeg tror du har solgt bilen din. Du fikk den beste prisen for kontant salg utenfor byen. Kanskje en samler. Siden det er en vanlig fyr som deg, kan det ha vært en gammel bil. Du kjørte dit og tok bussen tilbake. Via kjøperens bank. Funksjonæren la kontantene i en konvolutt.»

            «Hvem er du?»

            «En bar er et offentlig sted. Jeg blir tørst, jeg som alle andre. De har kanskje kaffe. Jeg skal sette meg ved et annet bord. Du kan late som om du ikke kjenner meg. Du trenger hjelp til å komme deg ut igjen. Det kneet kommer til å bli enda stivere.»

            «Hvem er du?» gjentok mannen.

            «Jeg heter Jack Reacher. Jeg var i militærpolitiet. Jeg ble trent til å legge merke til ting.»

            «Det var en Chevy Caprice. Den gamle modellen. Helt original. Perfekt tilstand. Lav kilometerstand.»

            «Jeg kan ingenting om biler.»

            «Folk liker gamle Capricer nå.»

            «Hvor mye fikk du for den?»

            «Tjueto tusen fem hundre.»

            Reacher nikket. Mer enn han trodde. Strøkne, nye sedler pakket tett sammen.

            Han sa: «Skylder du dem alt sammen?»

            «Til klokken tolv,» sa fyren. «Etter det går prisen opp.»

            «Da må vi komme oss av sted. Dette kan bli en forholdsvis langsom prosess.»

            «Takk skal du ha,» sa mannen. «Jeg heter Aaron Shevick. Jeg vil alltid stå i gjeld til deg.»

Til toppen