Familiefaren Gabe ser datteren forsvinne i baksetet på en bil. Samtidig påstår politiet at hun er drept. Med De andre har CJ Tudor skrevet årets mest spennende og mystiske krimroman.
| Forfatter: | C.J. Tudor |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2021 |
| Antall sider: | 336 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | The Other People |
| Oversatt av: | Dimmen, Guro |
| ISBN/EAN: | 9788202655525 |
| Kategori: | Psykologisk krim |
Gabe er på vei hjem fra sin anstrengende reklamejobb. På motorveien M1 hjem ser den stressede familiefaren datteren Izzy i baksetet på en annen bil. Han forsøker å følge etter, men i ettermiddagsrushet mister han bilen. Samtidig går mobiltelefonen tom for strøm, og han tar neste avstikker til en bensinstasjon for å ringe hjem. Politimannen som tar telefonen forteller ham med dyp stemme at kona og datteren er drept av en ukjent inntrenger.
Gabe prøver å forklare at han nettopp har sett datteren forsvinne på motorveien. Ingen tror den stakkars nyslåtte enkemannen.
På evig leting
Tre år senere er Gabe på den samme motorveien. Telefonen er alltid ladet, og dag for dag leter han på motorveien og alle småveiene rundt etter bilen som forsvant med
datteren.
Svigerfaren Harry har såvidt begynt å snakke med ham etter Gabe ble mistenkt for å stå bak drapet på sin kone. Svigermor Evelyn er tvilende, og etter tapet av datter og barnebarn er hun fylt av hat og bitterhet.
Å måtte knuse speil
I nærheten, men samtidig i en helt annen verden, farer den unge kvinnen Fran hvileløst rundt. Med den lille jenta Alice på slep gjemmer hun seg fra noe eller noen. Alice læres opp til å alltid holde utkikk etter noe mistenkelig. Hun må også unngå speil, for Alice faller inn i komaaktig søvn hver gang hun ser sitt eget speilbilde. Derfor går hun også alltid med en pose småstein, slik at hun i verste fall kan knuse speil som truer. Fran rømmer og rømmer, for hun noen er ute etter henne. Hun vet nemlig hva som skjedde med Izzy, og hun vet hvem De andre er.
Dirrende spenning
CJ Tudor slo stort an med debutromanen Krittmannen. I hennes fjerde bok har hun finpusset på den skumle, dirrende spenningen som går som en rød tråd gjennom alle hennes bøker. Hovedpersonen Gabe er en karakter vi først tror vi forstår så lett, før CJ
Tudor lag for lag forteller om hans brokete liv og vei frem til der vi treffer ham. Noen av avsløringene gjør at vi sørger med ham, andre at vi mister sympati. Resultatet er at vi får en kompleks hovedperson som står perfekt mot de virkelige skurkene, som stikker hodet opp fra Det mørke nettet: De andre.
Ubehagelige valg
Hvem eller hva De andre er skal jeg ikke avsløre, men denne romanen tvinger leseren til å ta noen ubehagelige valg på vegne av karakterene. Hva hadde vi gjort dersom noen tilbød oss å hevne våre største tap? Ville vi latt oss friste av mørke løsninger der det ikke finnes lys? CJ Tudor vrir og vender på plottet, og sender Fran, Gabe og de andre ned i noen dunkle moralske tunneler som byr på overraskelser og spenning.
Et puslespill
I sentrum står det uløste mysteriet: drapet på datteren Izzy og kona Jenny. Politiet er knapt med i boken, men De andre blir likevel en roman hvor etterforskning står sentralt. Gabes egen jakt på sannheten. Fran som rømmer fra sannheten. Harry og Evelyns forvalting av sannhetene de sitter på. Etter hvert vikles også Gabes faste kaffeservitør Katie inn i det vanskelige puslespillet.
Resultatet er en krimroman som blinder deg, og leier deg med ned i mørket, mens CJ Tudor forsiktig hvisker i øret ditt hva som er neste steg på vei mot løsningen.
Av Asbjørn Slettemark
«Spennede og fullstendig gripende. Elsket vriene og de velbeskrevede hverdagsdetaljene. En fantastisk ny bok fra dronningen av uhygge.»Will Dean, bestselgende forfatter av Red Snow
I De andre møter vi Gabe, familiefaren som ser sin datter forsvinne i en bil på motorveien samtidig som politiet sier hun ble drept i huset deres sammen med Gabes kone. Ingen tror ham, og hvileløst bruker han all sin tid på å forsøke å spore opp datteren alle sier er død. Tudors nye thriller handler om kidnapping, frykt og de mørkeste krokene av internett.
Er De andre er en fortsettelse av temaene du presenterte i dine tidligere bøker?
– På noen måter er det en fortsettelse. Likevel er det kanskje mer en spennende thriller enn mine tidligere romaner, og det er den første der jeg utforsker min dypeste frykt – frykten for å miste et barn. Men den har fortsatt noen av overnaturlige antydningene som leserne liker. Håper jeg, hvert fall!
Når vi møter Gabe, leter han etter datteren. Kona Jenny er myrdet. Hvordan vil du beskrive de to karakterene?
– Gabe er en som har brukt mye av livet sitt på å gjøre opp for feil fra fortiden. Han er en mann som aldri har følt seg god nok, aldri følt seg fortjent til sin vakre familie. Jenny elsker ham, men det er stor misforståelse mellom de to. De kommer fra veldig ulike bakgrunner, og forskjellene deres presser forholdet deres. Det verste for Gabe, etter at han mister Jenny og Izzy, er at han angrer at han ikke var en god nok ektemann eller far når han hadde sjansen.
Ble historien inspirert av virkelige hendelser?
– To ting inspirerte De andre. Vi lurer oss selv til å tro at forferdelige ting bare skjer med andre mennesker. At våre egne kjære på en eller annen måte er beskyttet. Frykten for at vi kan miste dem er for stor til å forstå. Så en natt satt jeg fast i trafikkork på motorveien. En sliten bil kjørte foran meg, og jeg hadde fulgt den en stund. Tankene begynte å vandre, hva ville skje hvis et ansikt dukket opp i bakruten til bilen. Kanskje noen i nød, noen som blir kidnappet. Og hva om det var noen jeg kjente? Og til slutt gikk tankene ned det mørkeste kaninhullet: hva om det var mitt eget barn som ble kjørt bort i en merkelig bil når det egentlig skulle bli pakket trygt inn i dynen hjemme? Det ble starten for De andre .
Det mørke nettet – the dark web – spiller en viktig rolle. Hvordan lærte du om denne skyggesiden av vår digitale verden?
– Jeg undersøkte på nettet og snakket med en vennlig pensjonert detektiv jeg kjenner. Jeg fant ut hvordan jeg fikk tilgang til det mørke nettet og hvordan det fungerte, men jeg gikk faktisk ikke inn på det. Jeg følte at det var en Pandoras boks jeg ikke trengte å åpne.
Boken avslører historien lag for lag gjennom å grave i karakterenes bakgrunn. Hva er det mest utfordrende?
– Å holde oversikt over hvor de forskjellige karakterene dine er, hva de gjør og hva som er motivasjonen deres. Samtidig må sørge for at historien er troverdig. Det er det tøffeste. Du må til en viss grad også presse troverdighet og tilfeldigheter, men trikset er å forhåpentlig gjøre det på en slik måte at det fortsatt virker mulig.
Er det mørke nettet faktisk rigget på en slik måte at dette kunne ha skjedd?
– Vel, min bok er åpenbart fiksjon, men jeg tror det er mange ting som eksisterer som vi ikke vet eller vil vite om. Hver gang jeg tenker «Å, det kunne ikke skje i det virkelige liv», vil det komme en sak i nyheten som gjør at jeg må revidere tankegangen min!
Krittmannen (2018) ble lagt til den fiktive byen Anderbury, basert på hjembyen min Salisbury i Wiltshire. Jeg sa i et intervju en gang at «ingenting skjer der». Noen få uker senere var russiske forgiftninger i Salisbury overalt i nyhetene…
Hva slags historier inspirerer deg?
Stort sett er det små ting som skjer i mitt eget liv. Ting jeg ser eller hører. De fleste av bøkene mine begynner med «Hva om?»
Med De andre har du dykket så dypt ned i hevn som mulig Hva er ditt neste prosjekt eller tema?
– Religion, barnemishandling, eksorsisme, hedenske ritualer. Lette, luftige ting! Boken heter The Burning Girls. Den handler om Jack Brooks, en prest og aleneforelder som tar over et lite sogn ien avsidesliggende landsbygd og snart oppdager alle slags mørke, skumle ting som skjer. For fem hundre år siden ble åtte protestantiske martyrer brent på bålet i landsbyen. For tretti år siden forsvant to tenåringsjenter, og for to måneder siden begikk den tidligere presten selvmord. Det er bare å glede seg!
Av Asbjørn Slettemark
Han hadde akkurat begynt å vurdere å bytte fil, da et jenteansikt dukket opp i bakvinduet, perfekt innrammet av de avskallede klistremerkene. Hun så ut som om hun kunne være omtrent fem eller seks år. Rund i ansiktet, rosa i kinnene. Tynt, blondt hår trukket tilbake fra ansiktet og samlet i to høye musefletter.
Hans første tanke var at hun burde ha sittet fastspent i et barnesete.
Hans andre tanke var: Izzy.
Hun stirret på ham. Han sperret opp øynene. Hun åpnet munnen og avdekket en manglende fortann. Han husket hvordan han hadde pakket den inn i mykt papir og stukket den inn under puten hennes, til tannfeen.
Hun mimet: «Pappa!»
En hånd kom fra forsetet, grep henne i armen og dro henne ned. Ut av syne. Borte. Forsvunnet.
Han stirret på det tomme vinduet.
Izzy.
Datteren hans var hjemme, sammen med moren sin. Hun så sikkert på Disney Channel mens Jenny laget middag. Hun kunne ikke sitte i baksetet på en fremmed bil, på vei Gud vet hvor, uten engang å være fastspent i et barnesete.
Klistremerkene hindret ham i å se sjåføren. Han kunne bare så vidt skimte toppen av hodet på vedkommende over teksten Tut hvis du er kåt. Faen ta. Han tutet likevel. Så blinket han med lysene. Det var som om bilen satte opp farten litt. Foran ham var strekningen med veiarbeid i ferd med å bli avsluttet, og skiltene med 80 km/t ble erstattet med den nasjonale fartsgrensen på 110.
Izzy. Han satte opp farten. Han kjørte en ny Range Rover. Den akselererte raskt. Likevel dro altså den medtatte rusthaugen foran ham ifra. Han tråkket inn gassen enda litt til og så nålen krype forbi 110, 120, 135. Han halte innpå, men så smatt plutselig bilen foran ham inn i midtfilen og passerte flere biler. Gabe fulgte etter og skrudde seg inn foran en svær lastebil. Tutingen holdt på å gjøre ham døv.
Hjertet føltes som om det kunne eksplodere ut av brystet på ham når som helst, som jævla Alien.
Bilen foran ham tok store sjanser og kjørte i sikksakk gjennom trafikken. Gabe var innesperret av en Ford Focus på den ene siden og en Toyota foran ham. Faen. Han sjekket speilet, byttet til høyrefila og smatt ut foran Toyotaen. En jeep svingte akkurat inn fra venstrefila og unngikk så vidt å treffe panseret hans. Han sto på bremsene. Jeepføreren satte på nødblinken og viste ham fingeren.
«Du kan dra til helvete, din jævla idiot!»
