De andre (Innbundet)

Forfatter:

Guro Dimmen (Oversetter)

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2021
Antall sider: 336
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: The Other People
Oversatt av: Dimmen, Guro
ISBN/EAN: 9788202655525
Kategori: Psykologisk krim
Omtale De andre
Gabe kjører hjemover, og blir liggende bak en rusten gammel bil. Så oppdager han et lite ansikt i bakvinduet. Munnen mimer ordet pappa. Det er hans fem år gamle datter, Izzy. Gabe ser henne aldri igjen. - Tre år senere kjører han dag og natt opp og ned motorveien på leting etter bilen som forsvant med datteren hans. Håpet om å finne henne igjen nekter han å gi opp, selv om alle andre mener at hun må være død.

Til toppen

Andre utgaver

De andre
Bokmål Ebok 2021

Flere bøker av C.J. Tudor:

Intervju

– Alle mine historier starter med et «hva om?»

En kveld CJ Tudor satt i trafikkork, spurte hun seg selv hvordan hun ville reagert om hun så sitt eget barn forsvinne i en annen bil. Slikt blir det mørke spenningsromaner av.

I De andre møter vi Gabe, familiefaren som ser sin datter forsvinne i en bil på motorveien samtidig som politiet sier hun ble drept i huset deres sammen med Gabes kone. Ingen tror ham, og hvileløst bruker han all sin tid på å forsøke å spore opp datteren alle sier er død. Tudors nye thriller handler om kidnapping, frykt og de mørkeste krokene av internett.

Er De andre er en fortsettelse av temaene du presenterte i dine tidligere bøker?
– På noen måter er det en fortsettelse. Likevel er det kanskje mer en spennende thriller enn mine tidligere romaner, og det er den første der jeg utforsker min dypeste frykt – frykten for å miste et barn. Men den har fortsatt noen av overnaturlige antydningene som leserne liker. Håper jeg, hvert fall!

Når vi møter Gabe, leter han etter datteren. Kona Jenny er myrdet. Hvordan vil du beskrive de to karakterene?
– Gabe er en som har brukt mye av livet sitt på å gjøre opp for feil fra fortiden. Han er en mann som aldri har følt seg god nok, aldri følt seg fortjent til sin vakre familie. Jenny elsker ham, men det er stor misforståelse mellom de to. De kommer fra veldig ulike bakgrunner, og forskjellene deres presser forholdet deres. Det verste for Gabe, etter at han mister Jenny og Izzy, er at han angrer at han ikke var en god nok ektemann eller far når han hadde sjansen.

Ble historien inspirert av virkelige hendelser?
– To ting inspirerte De andre. Vi lurer oss selv til å tro at forferdelige ting bare skjer med andre mennesker. At våre egne kjære på en eller annen måte er beskyttet. Frykten for at vi kan miste dem er for stor til å forstå. Så en natt satt jeg fast i trafikkork på motorveien. En sliten bil kjørte foran meg, og jeg hadde fulgt den en stund. Tankene begynte å vandre, hva ville skje hvis et ansikt dukket opp i bakruten til bilen. Kanskje noen i nød, noen som blir kidnappet. Og hva om det var noen jeg kjente? Og til slutt gikk tankene ned det mørkeste kaninhullet: hva om det var mitt eget barn som ble kjørt bort i en merkelig bil når det egentlig skulle bli pakket trygt inn i dynen hjemme? Det ble starten for De andre .

Det mørke nettet – the dark web – spiller en viktig rolle. Hvordan lærte du om denne skyggesiden av vår digitale verden?
– Jeg undersøkte på nettet og snakket med en vennlig pensjonert detektiv jeg kjenner. Jeg fant ut hvordan jeg fikk tilgang til det mørke nettet og hvordan det fungerte, men jeg gikk faktisk ikke inn på det. Jeg følte at det var en Pandoras boks jeg ikke trengte å åpne.

 Boken avslører historien lag for lag gjennom å grave i karakterenes bakgrunn. Hva er det mest utfordrende?
– Å holde oversikt over hvor de forskjellige karakterene dine er, hva de gjør og hva som er motivasjonen deres. Samtidig må sørge for at historien er troverdig. Det er det tøffeste. Du må til en viss grad også presse troverdighet og tilfeldigheter, men trikset er å forhåpentlig gjøre det på en slik måte at det fortsatt virker mulig.

Er det mørke nettet faktisk rigget på en slik måte at dette kunne ha skjedd? 
– Vel, min bok er åpenbart fiksjon, men jeg tror det er mange ting som eksisterer som vi ikke vet eller vil vite om. Hver gang jeg tenker «Å, det kunne ikke skje i det virkelige liv», vil det komme en sak i nyheten som gjør at jeg må revidere tankegangen min!
Krittmannen (2018) ble lagt til den fiktive byen Anderbury, basert på hjembyen min Salisbury i Wiltshire. Jeg sa i et intervju en gang at «ingenting skjer der». Noen få uker senere var russiske forgiftninger i Salisbury overalt i nyhetene…

Hva slags historier inspirerer deg?
Stort sett er det små ting som skjer i mitt eget liv. Ting jeg ser eller hører. De fleste av bøkene mine begynner med «Hva om?»

Med De andre har du dykket så dypt ned i hevn som mulig Hva er ditt neste prosjekt eller tema?
– Religion, barnemishandling, eksorsisme, hedenske ritualer. Lette, luftige ting! Boken heter The Burning Girls. Den handler om Jack Brooks, en prest og aleneforelder som tar over et lite sogn ien avsidesliggende landsbygd og snart oppdager alle slags mørke, skumle ting som skjer. For fem hundre år siden ble åtte protestantiske martyrer brent på bålet i landsbyen. For tretti år siden forsvant to tenåringsjenter, og for to måneder siden begikk den tidligere presten selvmord. Det er bare å glede seg!

 

Av Asbjørn Slettemark

 

Til toppen

Utdrag

Han hadde akkurat begynt å vurdere å bytte fil, da et jenteansikt dukket opp i bakvinduet, perfekt innrammet av de avskallede klistremerkene. Hun så ut som om hun kunne være omtrent fem eller seks år. Rund i ansiktet, rosa i kinnene. Tynt, blondt hår trukket tilbake fra ansiktet og samlet i to høye musefletter.

Hans første tanke var at hun burde ha sittet fastspent i et barnesete.

Hans andre tanke var: Izzy.

Hun stirret på ham. Han sperret opp øynene. Hun åpnet munnen og avdekket en manglende fortann. Han husket hvordan han hadde pakket den inn i mykt papir og stukket den inn under puten hennes, til tannfeen.

Hun mimet: «Pappa!»

En hånd kom fra forsetet, grep henne i armen og dro henne ned. Ut av syne. Borte. Forsvunnet.

Han stirret på det tomme vinduet.

Izzy.

Datteren hans var hjemme, sammen med moren sin. Hun så sikkert på Disney Channel mens Jenny laget middag. Hun kunne ikke sitte i baksetet på en fremmed bil, på vei Gud vet hvor, uten engang å være fastspent i et barnesete.

Klistremerkene hindret ham i å se sjåføren. Han kunne bare så vidt skimte toppen av hodet på vedkommende over teksten Tut hvis du er kåt. Faen ta. Han tutet likevel. Så blinket han med lysene. Det var som om bilen satte opp farten litt. Foran ham var strekningen med veiarbeid i ferd med å bli avsluttet, og skiltene med 80 km/t ble erstattet med den nasjonale fartsgrensen på 110.

Izzy. Han satte opp farten. Han kjørte en ny Range Rover. Den akselererte raskt. Likevel dro altså den medtatte rusthaugen foran ham ifra. Han tråkket inn gassen enda litt til og så nålen krype forbi 110, 120, 135. Han halte innpå, men så smatt plutselig bilen foran ham inn i midtfilen og passerte flere biler. Gabe fulgte etter og skrudde seg inn foran en svær lastebil. Tutingen holdt på å gjøre ham døv.

Hjertet føltes som om det kunne eksplodere ut av brystet på ham når som helst, som jævla Alien.

Bilen foran ham tok store sjanser og kjørte i sikksakk gjennom trafikken. Gabe var innesperret av en Ford Focus på den ene siden og en Toyota foran ham. Faen. Han sjekket speilet, byttet til høyrefila og smatt ut foran Toyotaen. En jeep svingte akkurat inn fra venstrefila og unngikk så vidt å treffe panseret hans. Han sto på bremsene. Jeepføreren satte på nødblinken og viste ham fingeren.

«Du kan dra til helvete, din jævla idiot!»

Til toppen