Datter savnet (Innbundet)

Forfatter:

Sissel Busk (Oversetter)

Denne gangen har Coben skrevet kanskje sin sterkeste thriller noensinne, det handler om Simons tenåringsdatter som har forsvunnet igjen, hun avhengig av narkotika - og kjæresten sin, som mishandler henne. Hun har gjort det helt klart at hun ikke ønsker å bli funnet, men ved en tilfeldighet ser faren henne i Central Park, der hun står og spiller gitar. Hun er ikke den jenta han husker. Den unge kvinnen han ser, lever på randen, hun er skrekkslagen og jaget.

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2020
Antall sider: 352
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Run Away
Oversatt av: Busk, Sissel
ISBN/EAN: 9788202658526
Omtale Datter savnet

Alt for sin datter

Din tjue år gamle datter er savnet. Du leter etter henne. Så finner du henne i parken, tydelig preget av rus og redsel. Du trygler og ber henne om å komme hjem, men hun løper fra deg og stikker av.

De fleste foreldre vil gjøre hva som helst for å få sin savnede datter i sikkerhet. Simon Greene er intet unntak. Men når finansrådgiveren fra Wall Street vil redde datteren fra narkomisbruk og farlige forbindelser, tvinges han inn i en verden der drap er hverdagskost og ingen kan føle seg trygge.

En brutal underverden

Alt starter med at Simon finner datteren Paige, som prøver å tjene til livets opphold ved å lire av seg et par-tre falske låter og et par akkorder på gitar på en benk i Central Park.

Når Simon kommer seg over sjokket over å se sin egen datter slik, prøver han å overtale henne til å bli med hjem. I stedet ender han opp i slåsskamp med den narkomane kjæresten hennes Aaron, mens datteren tar bena fatt og stikker av.

Fra harmoni til fortvilelse

Simon og hans kone Ingrid var det vellykkede paret som hadde alt. Gode jobber, en leilighet i New Yorks beste strøk og tre flotte barn. Inntil for tre år siden. Paige var eldste datter og ikke den typen som oppsøkte trøbbel. Så forandret ting seg. Paige begynte å stjele penger hjemme. Ble borte i dagevis, skulket skolen og fikk seg en tvilsom kjæreste. I tre år har de gjort alt for å få henne tilbake, uten å lykkes.

På leting i et narkoreir

Simon må bli med politiet for avhør når han slår ned Aaron i parken. Når anklagene mot ham frafalles og den negative oppmerksomheten i sosiale medier roer seg, fortsetter han og Ingrid å lete. Blant annet i et narkoreir i New Yorks farligste strøk. Der går ting galt. Politiet dukker etter hvert opp på kontoret hans. Aaron er myrdet, Simon i mistankens søkelys og Paige igjen forsvunnet.

En leiemorder på oppdrag

Samtidig er en leiemorder og hans kjæreste i gang med sine oppdrag; en tråd i romanen som fører oss til en hemmelig sekt utenfor New York. Som vanlig har Coben en grunn bak sine ulike vinkler. For som han skriver om Simon når han virkelig er i deep shit: Jo flere biter av puslespillet som kommer på plass, desto mer sjokkerende er sannheten om det store mysteriet.

Simons umulige dilemma

Etter hvert som Simon graver stadig dypere i nye retninger, finner han ut mer og mer om Paige, og vi er med på det som ganske sikkert er mange foreldres vonde tanker. Kunne han gjort mer for å forhindre Paiges farlige spiral? Hvorfor kom hun ikke til ham da livet ble vanskelig og vondt? Når nok en tragedie rammer familien, skvises han mellom å sitte ved sykehussengen eller å dra ut og lete etter Paige, koste hva det koste vil. Et helt umulig dilemma som kan bli et skjebnesvangert valg.

Strøken karakterskildring

Datter savnet handler om familiebånd og at Paige’s forsvinning og seriemorderens drap er to sider av samme sak. Familiære premisser kan høres traust ut, men når Coben setter full fyr på alle sylinderee blir resultatet så spennende og originalt som det er mulig å få det. Og så er han en mester når det handler om karakterer. Her er det ingen resirkulering. Hver karakter er så autentisk at du til slutt kjenner dem alle, med deres hemmeligheter, håp og fortvilelser. Som om ikke det er nok, er Datter savnet i tillegg full av action og psykologisk thrillermagi.

Til toppen

«Trolig den beste boka Harlan Coben noen gang har skrevet.»
The Providence Journal

Andre utgaver

Datter savnet
Bokmål Ebok 2020

Flere bøker av Harlan Coben:

Utdrag

Hun stoppet.

”Paige, det er far.”

Far. Når var siste gang hun hadde kalt ham far? Han hadde vært pappa for henne, for alle de tre barna, så lenge han kunne huske, og likevel var det ikke det ordet som dukket opp. Han kunne høre knekket i stemmen sin, bønnen.

Hun ville fortsatt ikke snu seg.

”Vær så snill, Paige –”

Da begynte hun å løpe.

Det var han ikke forberedt på. Paige hadde allerede et forsprang på tre skritt før han sanset seg. Simon hadde trent en del i det siste og var i ganske god form. Det lå et treningsstudio rett ved jobben hans, og med det stresset det innebar at han hadde mistet datteren sin – det var slik han så på det, som at han hadde mistet henne – hadde han gått inn for diverse cardioboksekurs i lunsjpausen.

Han satte på sprang og tok henne ganske raskt igjen. Han grep Paige i den tynne overarmen – han kunne ha klemt rundt den slunkne bicepsen mellom tommel og pekefinger – og dro henne bakover. Selve rykket kunne ha vært for hardt, men alt sammen – skrittene og at han grep etter henne – hadde bare vært en automatisk reaksjon.

Paige hadde prøvd å stikke av. Han hadde gjort det som var nødvendig for å stoppe henne.

”Au!” skrek hun. ”Slipp meg!”

Det var mange folk omkring, og Simon var sikker på at noen av dem hadde snudd seg da hun skrek. Det brydde han seg ikke om, bortsett fra at det nå ble enda viktigere å være rask. Nå måtte han trå til lynsnart og få henne vekk herfra før en eller annen god samaritan styrtet til for å ”redde” Paige.

”Skatten min, det er pappa. Bare bli med meg, er du snill.”

Hun hadde fortsatt ryggen vendt mot ham. Simon snurret henne rundt slik at hun måtte se på ham, men Paige skjulte øynene i armkroken, som om han blendet henne med et skarpt lys rett i ansiktet.

”Paige? Paige, vær så snill, se på meg.”

Kroppen hennes stivnet, men så plutselig slappet hun av. Paige tok armen vekk fra ansiktet og vendte blikket langsomt mot ham. Igjen kjente han et blaff av håp. Jo da, øynene lå dypt i øyehulene, og fargen var gul der den skulle ha vært hvit, men nå, for første gang, mente Simon at han så et glimt av liv der også.

For første gang så han en anelse av den lille jenta han en gang hadde kjent.

Da Paige snakket, kunne han endelig høre en gjenklang av datteren: ”Pappa?”

Han nikket. Han åpnet munnen, lukket den igjen fordi han følte seg overveldet, og prøvde igjen. ”Jeg er her for å hjelpe deg, Paige.”

Hun begynte å gråte. ”Jeg er så lei for det.”

 

Til toppen