Rudd er en annerledes advokat. Han bærer våpen, og har en skuddsikker van som kontor. Han tar jobbene ingen andre advokater kan tenke seg å ta. Han har ingen moralske skrupler.
| Forfatter: | John Grisham |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2017 |
| Antall sider: | 432 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | Rogue Lawyer |
| Oversatt av: | Kopperud, Truls Holst |
| ISBN/EAN: | 9788202518707 |
| Kategori: | Tradisjonell krim |
Den atten år gamle punkeren Gardy, en hjernedød dropout, som advokat Rudd kaller ham, er siktet for et satanistisk dobbeltmord på to jenter i den lille byen Milo, sørvest i USA. Full av tatoveringer og piercing gjør han et fullstendig håpløst inntrykk foran juryen, og er dessuten dømt på forhånd. Alle i byen tror Gardy gjorde det. Likevel tar Rudd jobben. Ikke fordi han tror det er mulig å vinne saken, men fordi det er en strålende sjanse til å avsløre anklagernes juks og fanteri og mangel på moral.
Ingen moralske skrupler
Rudd er en annerledes advokat. Han bærer våpen, og har en skuddsikker van som kontor. Han tar jobbene ingen andre advokater kan tenke seg å ta. Han har ingen moralske skrupler.
Er det greit for politi og aktor å jukse i retten, er det greit for advokat Rudd, også. Han har ikke eget firma, ingen faste kontrakter. Han har bare én ansatt, nemlig Partner. Han er Rudds sjåfør, og alltid tungt bevæpnet.
Målet helliger midlene
Saken om Gardys skyld eller ikke er over i løpet av et par kapitler, og så følger nye rettssaker: Han forsvarer en pensjonist som i nødverge drepte en politimann da politiet invaderte feil hus midt på natten. Han forsvarer en kynisk bandeleder som er innhentet av loven, og truer med å drepe Rudd hvis han ikke vinner saken. Rudd blir selv tvunget til å jobbe i skyggene, og hans etiske kode er såre enkel: Hans motstandere er korrupte politikere, et umoralsk politivesen og en tvilsom gjeng med jurister. Alle jukser uten å blunke. Det viktigste er å vinne i rettssalen, uansett hvordan. Rudd svarer med samme mynt: Jukser påtalemyndighetene, så jukser Rudd.
Uforutsigbart rotterace
Hvorfor tar Rudd disse klientene? Fordi han mener alle har rett til en rettferdig rettssak. Men så eskalerer livet hans. Han sier ja til å forsvare Arch Swanger, som er siktet for å ha bortført, og antagelig drept, politimesterens 21 år gamle datter, Jiliana Kemp. Det skal bli den tøffeste prøven Rudd er satt på så langt i sin karriere. Ufyselige Arch stikker av, og går i gang med å terrorisere Rudd, blant annet ved å tvinge på ham hemmeligheter som truer alt han tidligere har trodd på som advokat. Vi er med på et uforutsigbart rotterace mellom klient og advokat, der Arch på en mystisk måte alltid vet hvor Rudd befinner seg, og hva han foretar seg.
Det kaotiske privatlivet
I motsetning til Grishams øvrige helter har Rudd et svært kaotisk privatliv. Kona har forlatt ham til fordel for en lesbisk og blond kjæreste, og han står midt i en bitter strid om samvær med deres sju år gamle sønn, Starcher, som Rudd bare får møte én gang i måneden. Rudd tar med seg sønnen sin på sin egen store lidenskap, nemlig burkamp (to slåsskjemper i et bur, og alt er lov) av verste sort. Det ender i fullt kaos, også utenfor buret, og dermed eskalerer også striden om Starcher.
Starten på en ny serie?
- Jeg håper dette er første bok i en lang serie om Rudd, sier Grisham i et intervju. La oss håpe han får rett, for Advokaten innfrir på alle måter. Den udiskutable kongen av juridiske thrillere leverer en barskere helt enn noen gang, og gir oss også et innsyn i jussens moralske gråsoner. En krass kritikk av USAs juridiske system ligger under, alltid med uredde, kyniske advokat Rudd i midten.
Til slutt det beste beviset på en god krimroman: Når alt er over vil du ha mer, mye mer av advokat Sebastian Rudds kompromissløse rettferdighet.
Av Bernt Roald Nilsen
EneståendeThe Washington Post
«Enestående»
The Washington Post
Engasjerende og underholdende
USA Today
Når alt er klart, hentes juryen inn. Fjorten personer blir presset inn i avlukket – de tolv utvalgte pluss et par reserver i tilfelle noen blir syke eller gjør noe galt. De holdes ikke isolert (selv om jeg ba om det), så det står dem fritt å dra hjem til middagsbordet om kvelden og skjelle ut Gardy og meg. Sent hver ettermiddag får de klar beskjed av herr Dommer om ikke å si ett eneste ord om saken, men du kan nesten høre kaklingen når de kjører av sted. De har truffet sin beslutning. Hadde de skullet stemme nå, før vi har presentert ett eneste vitne i tiltaltes favør, ville de funnet ham skyldig og krevd henrettelse så snart som mulig. Etterpå ville de dratt hjem som helter og snakket om denne rettssaken resten av livet. Når Gardy får injeksjonen, vil de føle en spesiell stolthet over sin avgjørende rolle i søket etter rettferdighet. De vil få en høyere status i Milo. De vil bli gratulert, stanset på gaten, gjenkjent i kirken.
Med uforminsket sleskhet ønsker Kaufman dem velkommen tilbake, takker dem for at de gjør sin borgerplikt, og spør i dystert alvor om noen har forsøkt å kontakte dem med tanke på å skaffe seg fordeler. Dette utløser som regel noen kjappe øyekast i min retning, som om jeg skulle hatt tid og energi nok samt vært så korka at jeg hadde lusket gatelangs rundt i Milo om kvelden og oppsøkt disse jurymedlemmene for å forsøke enten (1) å bestikke dem, (2) å true dem eller (3) å inngå avtaler med dem. Det er nå opplest og vedtatt at jeg er den eneste kjeltringen til stede, til tross for skredet av synder som begås av motparten.
Sannheten er at om jeg hadde hatt tid, penger og personell, skulle jeg virkelig bestukket og/eller truet hvert eneste jurymedlem. Når delstaten med sine ubegrensede midler innleder en falsk rettssak og jukser når det måtte passe, da blir det legitimt å jukse. Det finnes ingen ærlighet. Det finnes ingen rettferdighet. Det eneste ærbare alternativet som gjenstår for en advokat som kjemper for å berge en uskyldig klient, er å jukse til sitt forsvar.
Hvis derimot en forsvarsadvokat blir knepet i å jukse, vanker det straffetiltak fra rettens side og reprimander fra delstatens advokatforening, og kanskje blir man til og med satt under tiltale. Hvis en aktor blir knepet i juks, blir han enten gjenvalgt eller opphøyet til dommer. I vårt system blir en svikefull aktor aldri stilt til ansvar.
