Det planlegges et terrorangrep mot en av NATOs atomdrevne ubåter på Svalbard, og den eneste som kan stoppe det er Ylva Nordahl. Men der Ylva ser farer og politisk katastrofe, ser andre en skadet kvinne med sinnsyke konspirasjonsteorier.
| Forfatter: | Grethe Bøe |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2023 |
| Antall sider: | 400 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| ISBN/EAN: | 9788202772390 |
Det planlegges et terrorangrep mot en av NATOs atomdrevne ubåter på Svalbard, og den eneste som kan stoppe det er Ylva Nordahl. Men der Ylva ser farer og politisk katastrofe, ser andre en skadet kvinne med sinnsyke konspirasjonsteorier.
Etter de voldsomme hendelsene i Arktis, der jagerflypiloten Ylva måtte avverge en kynisk iscenesatt krig, har hun og kjæresten Storm reist til Galapagos.
Der har de hatt fine dager med ro, sol og gode samtaler. Da Storm foreslår en dykketur, er Ylva skeptisk. Ikke fordi hun er redd, hun har bare en sunn respekt for dybder. Men Storm tror det vil være godt for henne. Og der, omsluttet av det mørke havet, forstår Ylva hvorfor.
Jagerpiloten Ylva Nordahl er tilbake! En ny og intenst spennende actionthriller fra filmregissør Grethe Bøe.
Det mørke dypet
Ylva får endelig hvilepuls, og nyter følelsen av å trekkes ned i dypet. For første gang siden Arktis slipper frykten og raseriet taket.
Men så blir det plutselig tungt å puste. Hun klarer ikke fylle lungene, og selv om oksygenmåleren viser at hun har rikelig med oksygen, blir brystet trangere for hver gang hun trekker pusten. I panikk river hun munnstykket ut og trekker inn kaldt vann. Så sluker mørket henne.
En skygge
Da Storm og letemannskapet finner Ylva, skyldt opp på et svaberg, er hun bevisstløs. Og da hun våkner, er det med minner om en skygge som har grepet tak i henne i vannet og dratt henne ombord i en båt. Storm mener skyggen hun også hevder å ha sett før er i hennes eget hode, og Ylva blir konfrontert med sin største frykt: å bli sett på som sinnsyk som sin mor.
Hevnen
Tilbake i Bodø er Ylva er fortsatt overbevist om at noen bevisst tuklet med dykkeutstyret hennes på Galapagos. Hun mistenker at den amerikanske generalen George Rove står bak, slik hun også mente han iscenesatte ulykken i Arktis for å utløse en konflikt mellom Russland og NATO. Etter Ylvas sterke beskyldninger den gang har Rove og selskapet hans falt i anseelse, og Ylva tror han nå er ute etter hevn. Motvillig går datakyndige Storm med på å hacke Rove og Titans Security, på jakt etter noe som kan gi Ylva svar. Da dukker det plutselig opp en melding på skjermen. En som kaller seg Snøleoparden sier at dersom Ylva ønsker å fange Rove, må hun komme til våpenmessen i Beijing.
Skyggen
Med falske id-papirer reiser Ylva til Beijing under navnet Kari Jakobsen. På våpenmessen møter hun en mann som vet ting om Ylvas fortid som ingen burde vite, ting som allerede har hjemsøkt Ylva i en årrekke. Dermed får Ylva bekreftet at hun ikke har innbilt seg noe av det hun har opplevd i det siste. Skyggen hun har følt seg fulgt og overvåket av, den alle sa aldri var der, har vært virkelig. Det vet hun nå. Og nå vet hun også at hun ikke er trygg. Men hun vet fortsatt ikke hvilket spill hun er i ferd med å bli en del av, og hva hun må risikere for å avverge katastrofe. For et terrorangrep mot en av NATOs atomdrevne ubåter på Svalbard, planlagt av en uhellig allianse med våpen- og forsvarsindustrien, islamistiske fundamentalister og kinesisk etterretning, nærmer seg. Og den eneste som kan stoppe angrepet er Ylva.
Suksessen
Grethe Bøe skrev og regisserte internasjonalt prisvinnende spillefilmer og TV-serier før hun i 2021 forfatterdebuterte med thrilleren Mayday. Mayday fikk strålende anmeldelser, og ble blant annet omtalt som en «iskald thriller med en unik kvinnelig helt». Nå er Bøes unike helt Ylva Nordahl tilbake, og denne gangen slites hun i valget mellom lojalitet til systemet og integritet i møte med urett begått av folk innad i systemet. Snøleoparden er en fartsfylt thriller som tar oss fra Galapagos til Paris, Beijing, USA, Afghanistan og en NATO-ubåt ved den russiske grensen i Arktis og Svalbard. Ylva Nordahl er enda sårere og råere enn siste vi møtte henne, og Bøe lar oss få være tett med på kampen mot mørke krefter, både de Ylva har i seg selv, og de som angriper utenfra.For to år siden krim/thriller-debuterte Grethe Bøe med «Mayday» og jeg slo fast at det var den beste debuten jeg noensinne hadde lest i sjangeren. Nå er jagerflyger Ylva Nordahl og Bøe tilbake med oppfølgeren «Snøleoparden», og den er like bra.Tor Hammerø, Nettavisen
| Snøleoparden | |||
| Bokmål | Ebok | 2023 | |
| Snøleoparden | |||
| Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2023 | |
I Korona-isolasjon fikk manusforfatter og regissør Grethe Bøe endelig tid til å skrive sin første bok. Resultatet ble thrilleren Mayday som fikk stor oppmerksomhet og strålende anmeldelser. Tiden etter lansering var både fin og underlig, forteller forfatteren.
– Jeg er genuint overrasket, rørt og takknemlig over den gode mottagelsen Mayday fikk, men også trist fordi det jeg advarte om at kunne skje i relasjonen mellom NATO og Russland jo nå har skjedd i Ukraina. I arbeidet med neste bok har jeg hatt kontakt med folk ved fronten i Ukraina og alvoret i det som utspiller seg både rent menneskelig og geopolitisk har virkelig preget det siste året for meg. Jeg leser Arnulf Øverlands Du må ikke sove... og har insomnia.
Det verden trenger å høre
På tross av suksessen bød likevel arbeidet med bok nummer to på utfordringer.
– Temaet i min første bok - hva utløser noe så ondt som krig? - har engasjert meg siden jeg var barn. Å gå i gang med Snøleoparden var verre, plutselig hadde forlaget en forventning og jeg ble uhyre selvbevisst. Jeg spurte meg selv om hva jeg kan skrive nå som verden trenger å høre, heller enn å slavisk servere mer av det folk vil ha? Jeg tror verden trenger å forstå hva som ligger til grunn for konfliktene som bygger seg opp mellom Vesten og resten. Og jeg føler verden trenger å se karakterer som trer ut av smålig egeninteresse og oss / dem tenkningen og heller kjemper for en menneskelighet større enn dagens konflikter tilsier. Research har ledet meg fra frykt og dyp fortvilelse til uventet håp. Jeg ser hvilke mørke krefter som truer i verden, men også hvor mye vilje, mot og håp det er i tapre mennesker som virkelig gjør en innsats.
Og nettopp menneskene står sentralt i Bøes nye bok, der hun har tonet ned det militære og politiske aspektet og heller satt søkelys på menneskene som driver konfliktene.
– På mange måter har jeg bygget Ylvas konflikt på Kassandramyten, hun ser hva som er i ferd med å skje, men ingen vil høre hennes advarsler fordi det er i deres egen interesse å passe seg selv og unngå trøbbel. Det er ensomt å våke i verden av søvngjengere. Hun slites i valget mellom lojalitet til systemet og integritet i møte med urett begått av folk innad i systemet.
Dame med integritet og motI Snøleoparden blir vi enda bedre kjent med Ylva, som allerede i Mayday ble en ny favoritt for mange. Forfatteren forteller at også hun får et stadig sterkere bånd til sin hovedperson.
– Ja, Ylva vokser på meg. Hun er både mer sårbar og mye sterkere enn jeg trodde. Den dama har integritet og mot, hun elsker helhjertet og hun gjør feil. Hun bryter sin lojalitet til systemet og lyver til sine overordnede for å komme til bunns i sannheten og hun risikerer alt for å stoppe et angrep på NATO og Arktis. Ylva er ostinat og retthaversk, ja, men samtidig er det en rå ømhet i henne, hun evner å la seg berøre og forføre. Og så liker jeg smaken hennes, både når det kommer til kjekke menn og vakre kvinner.
Ylva blir også denne gang satt på kraftige prøver, og på veien har Bøe gitt henne en stor oppgave.
– Jeg stilte som krav til meg selv at Snøleoparden skulle finne et reelt alternativ til de fastlåste dikotomiene. Hvert menneske på jorden er et dyrebart glimt av bevissthet i et kaotisk mørke, vi er sansende og meningssøkende sjeler med behov for kontakt og tilhørighet i gjensidig forpliktende fellesskap. For meg gjelder dette alle. Inkludert de jeg er rykende uenig med. Jeg satte Ylva på jobben med å finne ut av dette.Inn i flammene
Med et terrorangrep mot en av NATOs atomdrevne ubåter på Svalbard, planlagt av en uhellig allianse med våpen- og forsvarsindustrien, islamistiske fundamentalister og kinesisk etterretning tar Grethe Bøe igjen for seg høyaktuell politisk tematikk. Det er litt som å skyte på en bevegelig blink, forklarer hun.
– Innen boka gis ut kan alt være irrelevant. Jeg prøver å både trekke meg ut og få metaperspektiv samtidig som jeg lykker dypt ned i hver karakter. I Likhet med Ylva løper jeg inn i flammene og lar tematikken konsumere meg. Det lureste ville være å beholde nøytral avstand og skrive om noe som ikke så til de grader setter seg inn i tiden, men som mine barn sier; mamma du er ganske intelligent, men du er ikke særlig lur!
Av Sarah Natasha Melbye
Hun trakk inn luften mens hun talte til en, to, tre, og så pustet hun ut … tre, to, en, og så inn igjen … en, to, tre. Men brystet knøt seg, hun fikk kun et gjerrig blaff av oksygen. Urolig gløttet Ylva ned på oksygenmåleren, hun hadde rikelig. Likevel, for hvert grådige innpust kjentes brystet trangere og hjertet slo raskere.
Noe måtte være galt med utstyret. Hvor var Storm? Ylva forsøkte å senke pusterytmen ytterligere, hun justerte oksygenopptaket. Til ingen nytte, det kjentes som om lungene var i ferd med å kollapse, som om hun pustet i et vakuum. Hun fikk ikke nok luft.
Skulle hun kaste vektene og svømme opp? Det ville være uklokt, Roca Redonda var berømt for de kraftige havstrømmene sine, Ylva var for lett og ville bli sugd stadig lenger ut og ned. Dessuten, om hun fikk panikk og svømte for raskt opp mot overflaten, ville trykket rundt kroppen senkes så hurtig at nitrogenbobler ble dannet i blodstrømmen. Ylva visste hva som ville skje om hun steg opp for raskt og ikke tillot dekompresjon; nitrogenboblene i lungene ville ekspandere lik kullsyrebobler når du rister en colaflaske, bortsett fra at de ikke hadde noe sted å forsvinne, men fulgte blodstrømmen rundt i kroppen og opp til hjernen. Dykkersyke, det ville i verste fall drepe henne.
Hvor var Storm?
Fanget et sted mellom inn- og utpust sank Ylva stadig dypere. Hun ville kjempe, slåss, sparke imot og komme seg opp til lyset, til verden, men kroppen var som paralysert, brystet smadret under trykket, det flimret for øynene, hodet kjentes som om det ville eksplodere. Dybdemåleren og oksygentanken indikerte at hun var godt innenfor normalen, likevel var hun tom for luft. Det hjalp ikke å skrike, for når ingen luft kom inn, kunne heller ingen luft komme ut.
