Se en annen vei (Innbundet)

Forfatter:

Se en annen vei befinner vi oss i Budapest. To hjemløse gutter stjeler noe de ikke burde stjålet, og kort tid etter jages de av byens mest hensynsløse jegere. Den norske medisinerstudenten Marlen Glenne trekkes inn i den dødbringende jakten ved en tilfeldighet. Eller skjer det for at hun skal måtte snu seg og se mørket i sin egen fortid?

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2019
Antall sider: 368
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202625993
Kategori: Krim og spenning
Omtale Se en annen vei

Marlens mareritt

Budapest er ingen by for nybegynnere. Det burde Marlen ha forstått, men Marlen blir kun opptatt av å løse mysteriet hun lar seg vikle inn i. Hun klarer ikke å se en annen vei.

Det er oktober 2019, og Marlen studerer medisin i Budapest. Før hun begynte å studere, var livet hennes komplisert, hun var blitt narkoman i et forsøk på å fortrenge fortiden sin, men broren Daniel fikk henne til slutt på rett kjøl.
Som legestudent får Marlen inn en skadet, liten og sårbar sigøynergutt på sykehuset der hun har praksis. Når hun undersøker gutten, forsvinner medaljongen hun bærer rundt halsen i hendene på ham. Denne medaljongen knytter Marlen til sin egen fortid, og hun er villig til å gjøre alt for å få den tilbake. Men hun aner ikke hvilken fare hun setter seg selv i, for i jakten på sigøynergutten blir hun viklet inn i et nett av skjult kriminalitet …

Dobbel rivertonprisvinner Damhaug serverer oss en intens psykologisk thriller fra et høstmørkt, vakkert og brutalt Budapest.

 

Å beskytte de svake

Vanligvis lever de hjemløse brødrene Karol og Marek av å rane folk i Budapest sentrum, men uten selv å vite det får de fatt i et verdifullt og dødbringende bytte – og de to guttene setter seg selv i livsfare.

Legestudenten Marlen er helt tilfeldig på vakt når Marek kommer skadet inn på sykehuset, og når hun senere forsøker å finne ham, vikles hun raskt inn i en marerittaktig malstrøm. Medaljongen som knytter hennes eget liv sammen er forsvunnet – og hun må finne Marek som har stjålet den da hun undersøkte ham for skader.
Men jakten på smykket blir svært dramatisk, og er det tilfeldig at den ene etter den andre rundt henne dør i rask rekkefølge?

10 år tidligere, i Norge

2009: Hun angrer allerede før hun er fremme. Marlen er tolv år, og har ikke sett faren sin på tre år. Nå oppsøker hun ham på hytta han bor i. Og hun angrer enda mer når hun kommer frem, og ser at den mannen som åpner døren ikke lenger er den han var. Han er ikke lenger den peneste, sterkeste og morsomste. Han gir henne det halssmykket, medaljongen, som en gang var morens og sier: – Ingen må få ta det fra deg, lover du det?

Hun blir med ham ut på vannet, i robåten, men de begynner å krangle – og når båten tipper kjenner hun en lettelse som hun tror hun kan leve med. Men – hva skjedde egentlig, og er det nå Marlens liv begynner å vakle?

Ingen by for nybegynnere

Budapest er ikke en by for nybegynnere. Det foregår ukjente ting, og du må ta dine forholdsregler. Byen har en underverden, og i den befinner sigøynerguttene Marek og Karol seg. Moren deres forsvant til Tyskland, deretter ble de misbrukt på et hjem for foreldreløse, og nå bor de på gata. De stjeler en veske fra en rødhåret kvinne, og det viser seg at innholdet er så verdifullt at kvinnen er nådeløs i jakten etter vesken.

Marek blir truffet av en bil som jakter på ham, og havner på sykehuset der Marlen har praksis. Han river til seg medaljongen rundt halsen hennes, og stikker av. Marlen har aldri klart å glemme hva som skjedde om bord i robåten, hun ha tak i halssmykket, og lar seg drive inn i et miljø der det er umulig å vite hvem du kan stole på.

Intens thriller

Nok en gang klarer Torkil Damhaug å bringe oss inn i hodene på dem det gjelder. Som vanlig tar de involverte selv føringen i etterforskningen, politiet befinner seg i randsonen. Du er med på en dyptpløyende reise i en fascinerende by, og som vanlig vokser karakterene til Damhaug seg verdifulle, enten det gjelder studentmiljøet eller en helt brutal underverden full av svik og løgn, forbrytelser og ondska.

Se en annen vei er en besettende lesefest, suverent levert av en forfatter som virkelig kan sitt fag.

 

 

Til toppen

Arrangementer

Andre utgaver

Se en annen vei
Bokmål Ebok 2019
Utdrag

«Hva gjorde du med ham, guttungen?»
Den høye pleierens stemme var dyp og kraftig, nesten truende. Marlen så seg rundt i korridoren, som om hun lette etter noe å svare.
«Han var forvirret … Redd, tror jeg.»
«Hvordan?»
«Bare noe han sa. Det hørtes ut som han ba om hjelp.»
«Hjelp til hva?» Pleieren slapp henne ikke med blikket, som om det var Marlens feil at guttungen var forsvunnet. Kvalmen, som hadde roet seg litt, meldte seg på nytt med full styrke.

Benedicte og legen var ikke på noen av de andre undersøkelsesrommene. Marlen gikk ned i garderoben, slengte frakken i skittentøyskurven, låste opp skapet hun hadde tatt i bruk, tok ut dongerijakken og støvletter, bagen.
En rar følelse i halsen. Noe manglet. Hun stakk fingeren innunder bluselinningen. Medaljongen var ikke der.
Faen, ropte hun.
Den ene tingen hun ikke kunne miste.
Faen, faen.
Hun løp trappene opp til akuttmottaket. Var innom doen der hun hadde spydd, kikket inn i de andre båsene.
Undersøkelsesrommet der gutten hadde ligget, var tomt. Hun hadde hatt medaljongen på da hun var der inne, husket at hun hadde stukket den på plass da den falt ut av halslinningen.
Hun la seg på gulvet, lyste innunder sengen med mobillykten, langs alle lister.
Etterpå stakk hun bort til ekspedisjonen. Der satt den gråhårede sykepleieren som nettopp hadde forhørt henne om gutten. Hun kastet et blikk på Marlen før hun fordypet seg i et dokument hun hadde på disken foran seg.
«Kan jeg spørre deg om noe?»
Det tok flere sekunder før sykepleieren så opp.
«Hva vil du?» sa hun på engelsk.
Marlen forklarte. Pleieren så uinteressert på henne.
«Kommer det inn et smykke, skal jeg legge det i en konvolutt.»
Marlen lente seg over skranken. «Pasienten du spurte meg om – guttungen som ble påkjørt, fant dere ham?»
«Hvordan det?» «Jeg tenkte bare – kan du si meg hva han heter?»
«Nei.»
Marlen nølte.
«Jeg tror kanskje …»
Pleieren ristet bestemt på hodet. «Taushetsplikt,» sa hun med et tonefall som tydet på at hun ikke hadde rukket å spise frokost.
«Som jeg sa, er jeg student her,» prøvde Marlen seg.
Sykepleieren plukket opp dokumentet fra disken, fortsatte å granske det, snudde ryggen til.

Til toppen