«Politiet trodde meg ikke. De trodde at jeg løy. Restauranten kunne ikke hjelpe. Det fantes ingen videoopptak. Betjeningen husket ikke, men jeg vet at han var sammen med meg. Han drepte ikke den Sykes-kvinnen.»
«Og likevel mente en jury at han hadde gjort det.»
«Har du noen gang vært i et fengsel, miss Rose?»
«Ja, mange ganger.»
«Da vet du hvordan det er. Anstendige mennesker, folk som Hamish, kan ikke klare seg i fengsel. Stanken og volden og det ustanselige bråket. Han har ikke opplevd et øyeblikks stillhet siden han ble dømt.»
«Da er det beste du kan gjøre for ham å forsyne ham med rikelig med ørepropper.»
Sandra kryper sammen. «Det var slåsskamp i korridoren i går. De plager ham hele tiden. Hver dag frykter han for livet sitt.»
«Hvorfor akkurat meg?»
«Unnskyld?»
«Hvorfor er det så viktig for sønnen din at akkurat jeg tar saken hans? Ta til høyre her, vær så snill, inn i hovedgaten.»
«Det er ikke bare meg. Det er en hel bråte mennesker som støtter Hamish. Folk som har lest om saken. Som vet at det har skjedd et justismord. Miss Rose, jeg skulle ønske du ville hilse på dem. De har et nettsted. Du kan google det.»
«Mrs. Wolfe.»
«Vær så snill, kall meg Sandra.»
«Som jeg skrev direkte til din sønn, er timeplanen min full for all overskuelig fremtid. Jeg har ganske enkelt ikke tid. Til høyre, like før puben. Takk for at du kjørte meg hjem.»
«Jeg kan kjøre deg tilbake så du får hentet bilen din. Når du har skiftet klær.»
«Jeg tar en taxi. Og beklager at jeg er så direkte, men jeg regner ikke med å se deg vente på meg på stranden igjen.»
«Vent!»
Maggie er halvveis ute av bilen. Hun snur seg og får se at Sandra rekker henne noe. En liten, kvadratisk pappeske. «Han ba meg om å gi deg denne. Han lager dem selv.»
Maggie begynner å riste på hodet. I baksetet åpner Daisy øynene.
«Vær så snill, Maggie, det kan vel ikke skade?»
Maggie tar den gule esken med hvit sløyfe rundt, lukker bildøren og går av sted oppover innkjørselen. Først da hun har rundet hjørnet og ikke lenger kan bli sett, åpner hun den.
Inni ligger en blomst, laget av papir. Kronbladene er hvite, stilken og bladene knall smaragdgrønne. Den er vakker, perfekt.
En drapsdømt mann har sendt henne en rose.
Til toppen