«Unnskyld,» mumlet hun søvnig, selv om ingen av oss egentlig visste hva hun ba om unnskyldning for.
Hadde en familie, før.
Far. Mor. Søster.
Men så jobbet faren mindre og mindre og drakk mer og mer. Og moren … Si det. Stoff, børst, hennes egen tåkelagte hjerne? Foreldrene dukket stadig sjeldnere opp for å lage mat, gjøre rent, jobbe. Stadig oftere for å krangle, skrike, slåss. Mamma kastet plasttallerkener tvers gjennom kjøkkenet. Pappa slo et hull rett gjennom den billige gipsveggen. Og så helte de i seg mer vodka og begynte forfra igjen.
Lillesøster begynte å sove inne på rommet mitt, mens jeg satt ved døren. For det hendte at foreldrene hadde gjester på besøk. Andre alkiser, narkovrak, tapere. Og da kunne alt skje. Tre, fire om morgenen kunne det riste i dørhåndtaket i den låste døren, og fremmede stemmer godsnakket: Hei, unger, kom ut og lek med oss …
Søsteren min kniste ikke lenger. Hun sov med lyset på og en fillete Clifford-bok klemt inntil brystet. Mens jeg holdt vakt med et balltre balansert på knærne. Til slutt ble det morgen. Huset ble endelig stille. Fremmede lå sloknet på gulvet. Vi trippet rundt dem, smøg oss inn på kjøkkenet etter esken med Cheerios, grep skolesekkene våre og listet oss ut døren.
Skyll, sentrifuger, begynn forfra.
Igjen. Og igjen. Og igjen.
Hadde en familie. Før.
Men så fikk faren i seg for mye, enten fra en flaske eller sprøyte eller rett opp i nesa. Og moren begynte å skrike og skrike og skrike. Mens søsteren min og jeg så storøyd på dem fra sofaen.
«Hold kjeft, hold kjeft, hold kjeft!» ropte faren.
Skrik. Skrik. Skrik.
«Helvetes fitte! Hva er det som feiler deg?»
Skrik. Skrik. Skrik. «Jeg sa HOLD KJEFT!»
Kjøkkenkniv. En stor en. Slaktekniv, akkurat som i en slasher-film. Var det hun som grep den? Eller han? Husker ikke hvem som hadde den først. Kan bare fortelle deg hvem som hadde den sist.
Faren min. Hevet kniven. Lot den falle. Og så sluttet moren min å skrike.
«Faen!»
Faren min snudde seg mot søsteren min og meg. Blodet dryppet fra kniven, drypp, drypp, drypp. Og da visste jeg hva han hadde tenkt å gjøre.
«Løp,» sa jeg til lillesøsteren min, og trakk henne ned fra sofaen og dyttet henne mot gangen.

Til toppen