Mistenkt (Innbundet)

Forfatter:

Carina Westberg (Oversetter)

Mistenkt er Fiona Bartons tredje bok om journalisten Kate Waters, men den leses like godt som en enkeltstående thriller. Dette er en nervepirrende fortelling om drømmer som knuses, om foreldre som opplever sitt verste mareritt, men også om kjærlighet og om hvor langt en mor er villig til å gå for sitt barn.

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2020
Antall sider: 400
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: The Suspect
Oversatt av: Westberg, Carina
ISBN/EAN: 9788202639570
Omtale Mistenkt

Foreldres verste mareritt

Oppringningen kommer klokka tre om morgenen. Den skjærende ringelyden fra telefonen på nattbordet river hull i søvnen. Jeg strekker meg fram og stilner den.

Det er to år siden Jake bestemte seg for å slutte på jusstudiene og dra til Thailand for å jobbe og «finne seg selv». Tiden mellom hver gang han ringer hjem, blir stadig lengre, og bekymringene river i foreldrene, avisjournalisten Kate Waters og ektemannen Steve. Når han endelig ringer denne natten, for første gang på sju måneder, er Jake knapp og virker nervøs. Moren Kate fylles av uro. Hva slags liv lever Jake egentlig i Thailand? Og når har han tenkt å komme hjem?

Ikke etter planen

Samtidig som Jake lever sin «drøm» i Thailand, har 18 år gamle Alexandra O'Connor planlagt sitt livs reise til nettopp til Thailand ned til minste detalj. Hun og bestevenninnen skulle endelig oppleve alt de hadde drømt om så lenge.

Men da bestevenninnen trekker seg i siste liten, får Alexandraisteden den litt snodige Rosie Shaw som reisefølge. De kjenner ikke hverandre veldig godt, og vel framme i Bangkok blir det raskt klart at mens Alexandra vil reise rundt og oppleve landet, er Rosie bare interessert i å feste og møte gutter. Alex fortviler, men hun tør hverken dra videre på egen hånd eller å forlate Rosie alene på det stusslige og litt skumle Mama’s Guesthouse, der de har leid rom.

Brå stillhet

Hjemme sitter foreldrene til de to jentene og får en litt annen versjon av turen jentene er på. De rapporterer om fine dager når de ringer hjem, og på sosiale medier legger jentene ut bilder og tekster om bestevenner på tur og drømmer som går i oppfyllelse.

Men plutselig blir det stille. Ingen telefoner hjem, ingen nye poster på sosiale medier. Og dagene går.

På saken

Da nyheten om at de to jentene har forsvunnet i Thailand når England, er Kate Waters som alltid på ballen for å få den beste historien først. Hun får kontakt med foreldrene og blir sakte, men sikkert overbevist om at noe forferdelig kan ha skjedd. Og et sted i henne er det en gnagende følelse hun ikke blir kvitt, uroen for sin egen sønn som befinner seg et sted i det samme landet der to ryggsekkturister er sporløst forsvunnet.

Forferdelige oppdagelser

Saken fører Kate til Bangkok, og i all hemmelighet har hun planer om å reise videre til Phuket der Jake skal være, hun må overtale ham til å komme hjem. Men i Bangkok gjør hun forferdelige oppdagelser, både om hva som har skjedd med de to jentene, og om hva slags liv hennes egen sønn lever. Denne gang blir saken personlig for journalisten Kate Waters.

Overraskende vending

Mistenkt er Fiona Bartons tredje bok om journalisten Kate Waters, men den leses like godt som en enkeltstående thriller. Dette er en nervepirrende fortelling om drømmer som knuses, om foreldre som opplever sitt verste mareritt, men også om kjærlighet og om hvor langt en mor er villig til å gå for sitt barn.

At forfatteren gir oss historien fra flere vinkler, er et smart grep som ikke bare forsterker intensiteten, men som også gir en sterk følelse av å være med på etterforskningen etterhvert som den skrider frem. Og når vi tror vi har forstått alt, serverer Barton en vri så overraskende at alt blir snudd på hodet.

 

Av Sarah Natasha Melbye

 

 

Til toppen

Andre utgaver

Mistenkt
Bokmål Ebok 2020
Mistenkt
Bokmål Heftet 2020
Mistenkt
Bokmål Nedlastbar lydbok 2022

Flere bøker av Fiona Barton:

Utdrag

Fredag 15. august 2014

Moren

Lesley saumfor innboksen igjen, bare i tilfelle hun hadde oversett meldingen. Hun visste at det ikke var tilfellet, men hvis hun sluttet å lete, ville det si at de måtte foreta seg noe. Det var de blitt enige om. Malcolm sto bak henne og fulgte med på alt hun gjorde. Hun fornemmet på utstrålingen hvor anspent han var.

«Er det noe der?» spurte han.

«Nei.»

«Jeg ringer politiet.»

Hun nikket. De hadde aldri trengt å ringe politiet før; så lenge de hadde vært gift. Politiet tilhørte en annen verden – en verden de så på tv eller i avisen. Ikke deres. Hun skalv da Malcolm grep telefonen. Hun hadde lyst til å be ham om å vente. Si at han skulle la det gå en dag til. Ikke sette i gang dette. Ikke dra dette inn i hjemmet deres.

«Mal,» sa hun, men blikket han sendte henne mens han slo nummeret, fikk henne til å tie. Hun hørte duren fra kjøleskapet og en bil som kjørte forbi utenfor. Livet gikk sin vante gang.

«Hallo, jeg vil melde datteren min savnet,» hørte hun ham si.

Det livet var over.

«En uke,» sa han. «Vi har verken hørt fra henne eller venninnen hun er sammen med, på nesten en uke. Hun fikk avgangskarakterene sine i går, men har likevel ikke tatt kontakt …Hun heter Alexandra O’Connor. Atten. Hun hadde bursdag i mai.»

Lesley tenkte på da hun pyntet kaken hennes. Lignet overhodet ikke på Ed Sheeran, med unntak av det røde håret, men Alex hadde elsket den.

Hun lyttet igjen og hørte ektemannen beklage.

«Unnskyld, jeg trodde jeg sa det. Hun er ryggsekkturist i

Thailand sammen med venninnen Rosie Shaw. I den siste tekstmeldingen skrev hun at de fremdeles var i Bangkok.»

[….]
«Glem det. Hva sa denne damen, da? Hva har de tenkt å gjøre for å finne Alex og Rosie?»
Malcolm bøyde seg og plukket opp lappen og la den på benkeplaten igjen. Lesley fikk lyst til å slå til ham.
«Malcolm!»
«Beklager, kjære, men vi kommer til å trenge denne.» Han snakket langsomt, som til en aldrende slektning. «Hun sa at hun skal sende informasjonen videre til Interpol, og at vi bør ringe den britiske ambassaden i Bangkok. Det er det de råder folk til. Men hun sa at dette skjer ofte – at unge er ute og reiser og glemmer å kontakte foreldrene. Hun sa at det ennå er tidlig, og at vi bør prøve å la være å engste oss.»
«Hun tror altså at det kommer til å gå bra?» Lesley ønsket at han skulle si ja eller nikke. La alt gå bra …
Malcolm ristet på hodet. «Hun vet ikke, kjære.

Til toppen