"De hadde vært på kino, og siden hadde de drukket et par glass vin på en bistro. Da de kom hjem, fant de en måke i bakgården. Det var en stor sildemåke, en fugl av et slag man vanligvis forbinder med kaianlegg og hav. Den sto helt stille borte ved søppelkassene og stirret på dem. – Herregud! sa hun. – Det er jo en måke. Han svarte ikke med det samme, hun hadde jo i grunnen truffet spikeren på hodet. Det var en måke." Novellen er hentet fra Ingvar Ambjørnsens novellesamling "Sorte mor", som utkom i 1994. Novellene handler om menneskets ensomhet, om den avgrunnen vi alle bærer i oss. I et korthugget språk, der alt vesentlig er ryddet til side, fremstår portretter og indre landskaper som noe både gjenkjennelig og urovekkende.