| Forfatter: | Mikaela Bley |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2016 |
| Antall sider: | 352 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | Lycke |
| Oversatt av: | Grinde, Heidi |
| ISBN/EAN: | 9788202494926 |
| Kategori: | Tradisjonell krim og Nordisk krim |
Lycke er en roman der vi går rett på sak. Åtte-årige Lycke blir sluppet av utenfor Kungliga Tennishallen i Stockholm, og siden har ingen sett henne. Foreldrene er skilt, og pappa har en ny kjæreste som ikke er spesielt begeistret for Lycke. Kriminalreporter Ellen Tamm jobber i TV4. Kanalen vil være først med nyheten; det innebærer å bruke alle mulige vinklinger og midler. Midt i den desperate nyhetsjakten står Ellen med en privat sorg hun aldri har bearbeidet. Hun jobber med døden for å utsette seg for noe enda verre enn sine egne fortrengte opplevelser.
I sviket fra de voksne
Ellen blir helt besatt av Lyckes forsvinning, og frustrert over mangel på engasjement fra etterforskernes side. Mens regner høljer ned i Stockholm, tar hun saken i egne hender, og med panikkangsten i hælene nøster hun opp hemmeligheter om voksne som sviker egne barn. Det går fort i svingene, og bak dramaet har forfatteren mye å si om foreldreskap, trygghet og svik.
Jo nærmere sannheten vi kommer, desto hardere snører nettet seg rundt dem som sto Lycke nærmest. Og kjærligheten viser seg til slutt å være både kald og varm i dette halsbrekkende dramaet.
Hett navn
Mikaela Bley er et av de heteste svenske navnene innen sjangeren Nordic Noir. Da hun debuterte med Lycke i 2015, hadde hun sagt opp jobben i TV4 to år tidligere. Hun visste at hun hadde en spesiell historie å skrive, og hvilken historie! Mange har utropt Mikaela til Sveriges neste krimdronning, og Lycke er virkelig en oppsiktsvekkende god debut. Her er det full gass, flyt i plotet og en annerledes helt som går sine egne veier når hun ikke er fornøyd med familiens og politiets innsats.
Perfekt dissonans
Jeg falt for hovedpersonen Ellen. Det finnes en grunntone i henne som er mørk og dyster, og det gir en dissonans til historien som passer perfekt. En helt som kjører hodet i veggen gang på gang uten å godta det og som går sine egne veier, er ikke å forakte i vrimmelen av A4-helter. Hennes dragning mot alt som har med døden å gjøre pirrer min nysgjerrighet, jeg vil bli bedre kjent med henne, og ser frem til bok nummer to.
Diffuse demoner
Selv om Mikaela Bley har gjort det vanskelig å løse mysteriet, er denne boken enkel å ta til seg. Teksten flyter i høyt tempo, og hun har klart å gi karakterene dybde. Demonene til Ellen er akkurat passe diffuse, og underholdningen perfekt kombinert med den klassiske Noir-stemningen. Rådet mitt er enkelt hvis du lurer på om du skal lese Lycke: Gjør det!
«En utrolig sterk historie som du bare må lese i ett jafs.»
Sveriges radio
«Sveriges nye krimdronning!»
Södermanlands nyheter
«Dette er en spenningsroman uten sidestykke!»
Plaza Kvinna
«Meget god krimfortelling om et forsvunnet barn.»
Sydsvenskan
«Sveriges nye krimdronning. Mikaela Bley er en ny stjerne blant Sveriges krimstjerner, og med sin debut Lycke feier hun mange av dem av banen.»
Expressen
«Mikkaela Bleys første bok er en skikkelig neglebiter som ikke etterlater noen uberørt.»
Adlibrisbloggen
– Da historien om Lycke kom til meg, var det umulig å la være å skrive. Jeg trodde så sterkt på den at jeg sa opp jobben min for å gjøre drømmen til virkelighet.
Mikaela Bley drømte om å skrive, men nøyde seg først med jobben som innkjøper i TV4. Så skjer det. Kriminalreporter Ellen Tamm vokser frem, blir en levende fiksjon, hva hun har vært gjennom, hvilken grufull sak hun får i fanget som reporter i … TV4.
Glimt av Janteloven
– Hverdagen er jo fullstendig snudd på hodet. Plutselig må jeg tenke over hva jeg sier og gjør, men bortsett fra et par glimt av Janteloven liker jeg det jeg opplever. Å møte lesere og journalister og snakke om Lycke er fantastisk! Jeg klyper meg i armen når jeg våkner, og kan bare si at jeg elsker leserne mine, sier Mikaela. DaLycke kom ut våren 2015, gikk den rett inn på bestselgerlistene, og det er en sjelden opplevelse for en debutant.
Det begynte med Ellen
Det begynte ikke med Lycke. Det begynte med Ellen, TV-reporteren som er i overkant opptatt av mord. Da Mikaela skrev Lycke, hadde hun hele Ellens liv klart for seg, men hun valgte å bare slippe ut noen få antydninger om hva hun har vært gjennom. Det kommer mye mer i bok nummer to, ifølge Mikaela. Hun er godt i gang med manuset til den utfordrende andreboken.
Maler med bred pensel
– Jeg tror noe av suksessen ligger i Ellens personlighet. Hun er interessant fordi hun ikke har hatt det lett i oppveksten. Hun vet hva motstand er, men når den kommer legger hun lokket på, og gjør ting verre for seg selv. Kanskje er det mange som kjenner seg igjen, for meg er det lett å identifisere meg med handlingene hennes. Når det er sagt, maler jeg med bred pensel når jeg skriver, det er tross alt fiksjon jeg holder på med.
Bevisst sin egen metode
Mikaelas metode er tilsynelatende enkel. En svært interessant hovedperson, skarpt fokus på familierelasjoner (eller mangel på sådanne), effektivt språk, hurtig tempo og selvsagt et snedig snekret plot. Når Lycke er savnet, må leseren videre for å finne ut om hun lever eller er død. Mange liker også å få innsyn i hverdagen til en TV-redaksjon. Sist, men ikke minst presiserer Mikaela at politiet er fraværende når det gjelder etterforskningen i Lycke.
Skilsmissebarn i klem
– Mange spør hva som er tema i boken. Svaret er at jeg er opptatt av situasjonen til barn som er i klem mellom skilte foreldre. Det er ofte vondt å se de voksnes egoistiske motiver når de skal løse samværsfloker. Barn har ikke valgt dette selv, men er ofte de som lider mest i en sånn situasjon. Krim er et veldig bra instrument for å formidle virkeligheten, og jeg prøver å skrive på en underholdende måte til tross for det tragiske bakteppet i Lycke, sier Mikaela.
Skriver på svarte natta
Hun har jobbet hardt for å realisere drømmen. Én ting er å meisle ut den gode historien, noe helt annet var all den researchen hun etter hvert ble nødt til å gjøre. Både om politi, journalisters arbeid og kullseilte skilsmisser. Når du har to barn på 3 og 5 år, og i tillegg er opptatt av å holde tett kontakt med venner og familie, blir det mye skriving på natta og grytidlig på morgenen. Når hun skriver, er hun totalt inne i sin egen boble, da er det bare Ellen og hennes utfordringer som gjelder.
Lærer mye om seg selv
– Når jeg sitter for meg selv og skriver om Ellen og hennes liv, er det en god måte å lære mye om meg selv og mine relasjoner på. Jeg ser bedre nyansene mellom det gode og det onde, hva som får en person til å gjøre noe man aldri kunne tenkt seg at hun kunne gjøre. Og så er jeg privilegert som kan få lov til å skape fiktive liv. I neste bok blir leserne kjent med Ellens oppvekst på en gård i Nyköping, og jeg kan si så mye at det ikke akkurat gjør personligheten hennes mindre interessant, sier Mikaela Bley.
Av Bernt Roald Nilsen
Jimmy pekte på en mail.
Selv om hele kroppen strittet imot, bøyde hun seg fram for å lese:
Åtte år gammel jente sporløst forsvunnet …
Bokstavene fløt i hverandre.
«Dette er en sånn sak som seerne elsker. Missing-pretty-girl-syndrome, vet du. Det kunne ikke kommet mer beleilig.» Han slo hånden i skrivebordet som om han nettopp hadde skutt blink.
Ellen glippet med øynene for å forsøke å få dem i fokus igjen.
Jimmy fortsatte: «Det er akkurat slike saker vi trenger. Sånne som berører folk personlig. Vi kan ikke bare gi seerne det store nyhetsbildet. Vi må gi dem noe konkret. Skjønner du? Noe de kjenner på kroppen.»
Hun kjente det iallfall på kroppen. Som et slag rett i mellomgulvet. Og det stakk som små nåler i hendene.
«Hun forsvant fra Kungliga Tennishallen i dag. Nå i ettermiddag. Vi må sette i gang. Jeg vil at du …»
Ellen ristet på hodet. «Skjedde det i dag?»
«Ja, i ettermiddag, som sagt.»
Ellen strakte seg og prøvde å fylle lungene med oksygen, men trykket i brystet gjorde det vanskelig. «Har du sett bilde av henne?» spurte hun og lot ergrelsen ta over.
«Hva mener du?»
«Du kalte det jo missing-pretty-girl-syndrome, er hun pen, eller?»
Jimmy trillet stolen bakover. «Jeg regner med at du skjønte hva jeg mente,» sa han og reiste seg. «Det er et uttrykk.»
«Jeg vet det, tro meg. Eller for å være helt korrekt, missing-white-girl-syndrome. Ja, for hun er vel hvit? Jeg regner med at du har sjekket det?» Hun forsøkte å skjule at pusten gikk fort.
Istedenfor å svare løftet han opp mac-bagen fra gulvet.
«Håper du at det har hendt henne noe virkelig fælt også?» Ellen greide ikke stanse. «At hun er blitt voldtatt? Eller kanskje har druknet? Det aller beste ville vel være om hun var partert. Jo flere biter, desto kulere. Fatter du at det er en åtte år gammel jente vi snakker om?»
Jimmy så seg rundt. Da han skjønte at resten av redaksjonen lyttet, senket han stemmen.
«Sjekk det ut. Jeg vil at vi skal være med helt fra begynnelsen her.» Han lukket mac-en.
«Fra begynnelsen…?»
«Ja, fra begynnelsen,» sa han og snudde seg mot henne. «Sørg for å få en prat med alle kontaktene dine i politiet, som kriminalreporter burde du vært oppdatert allerede.»
Hun tørket svetten av pannen. «Men dette er ikke en sak for TV4-nyhetene …» Han skulle ikke komme her og fortelle henne hvordan hun skulle gjøre jobben sin. «Du tror kanskje du jobber for en av tabloid-avisene, men …»
«Nei, du har rett i det,» avbrøt han. «Det er ikke noen nyhet. Ennå. Men det kan det bli, og da vil jeg at vi skal være først på ballen. Vi har ikke råd til å vente og rapportere om det som skjer etter alle de andre. Skap nyheten.» Han stakk mac-en i vesken.
Nå stakk nålene over hele kroppen. Ellen visste nøyaktig hva som var i ferd med å skje.
«Hva gjør vi hvis hun ikke er pen nok, da?» fortsatte hun.
«Gi deg nå. Passer det ikke, kan jeg be en annen å ta det.»
Jimmy stakk vesken under armen og så på henne med trette øyne. «Jeg tenkte bare at …»
«Jeg gjør det,» avbrøt hun.
«Fint.» Jimmy var alt på vei mot heisen.
«Døden, døden, døden,» hvisket hun da han var utenfor hørevidde.
Men det var allerede for sent. Panikken vokste i henne.
