Louise stiller seg bak henne, og de møter hverandres blikk i speilet.
Når begge er usminket, ubørstet og uten klær, ser man at de er nesten identiske, med smal ansiktsform og nett hake. Nesene er små, egentlig litt for små i forhold til de store, grønne øynene.
«Har han gitt lyd fra seg for å gratulere deg i dag?» Louise stryker fingeren lett over blåmerket på Märthas skulderblad.
Hun rister på hodet, for uansett hva hun svarer, blir det feil.
«Han skal ikke få styre over livet ditt, han har ingen anelse om hva som er rett og galt i din verden.» Louise legger armene om henne og klemmer hardt.
Märtha biter tennene sammen for ikke å avsløre smerten fra blåmerkene på ryggen. Hun lukker øynene og angrer på alt hun noensinne har betrodd søsteren.
Dampbadstuen gir fra seg et pip for å informere om at den er oppvarmet og klar til bruk.
«Ta en rask badstue nå, så du rekker å fikse deg opp,» sier Louise og slipper taket om henne. «Vi ses ved aperitiffen.» Hun rydder sammen sakene sine og skynder seg ut gjennom døra.
Märtha lar håndkleet gli ned i vannpytten Louise etterlot seg på gulvet, og går inn i badstuen.
Dampen er så tett at det knapt går an å se en hånd for seg. Hun setter seg på benken lengst inn i badstuen, suger i seg duften av eukalyptus og lar seg omfavnes av varmen. Musklene slapper langsomt av, og hun lukker øynene. Varmen er intens. Dampen brenner på huden, og hun får vanskeligere og vanskeligere for å puste. Tankene surrer, og hun er nervøs for kvelden. Selv om hun vet at hun gjør det eneste rette, er hun likevel redd. Hun forsøker å tenke på kunstskolen i Berlin og alt annet som venter der ute, da hun hører døra til badstuen åpnes.
Tåken er for tjukk, hun ser ikke hvem det er. «Louise, er det deg?» spør hun, men får ikke noe svar.
Øynene svir da hun prøver å skille ut en silhuett i dampen. I samme øyeblikk slukkes lyset. «Hvem er det?» Märtha reiser seg, famler i det kullsvarte mørket og beveger seg langsomt mot døra. Plutselig ser hun konturene av en skikkelse som står bare noen centimeter unna henne. I neste sekund treffer et hardt slag henne i hodet. Hun vingler, og før hjernen rekker å henge med, får hun ytterligere et slag i magen.
Smerten stråler ut i kroppen, og beina svikter under henne. Ytterligere et slag treffer henne i hodet, og hun faller uten å kunne ta seg for.

Til toppen