Kongeriket (Innbundet)

roman

Forfatter:

I en liten norsk fjellbygd lever bilmekanikeren Roy et relativt fredelig og enkelt liv da lillebroren Carl vender hjem etter mange år i utlandet. Med Carl, hans nye kone Shannon og planene om et høyfjellshotell som kan skape nytt liv i den lille bygda, begynner mørke hemmeligheter fra guttenes barndom igjen å piple fram. 

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2020
Antall sider: 630
Forlag: Aschehoug
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788203268656
Kategori: Nordisk krim og Hardkokt krim
Omtale Kongeriket

Blodig i bygdenorge

Jo Nesbø drar til bygdenorge i sin nye krimthriller. Kongeriket er et blodig familiedrama pakket inn i alle krimtriksene Nesbø er en udiskutabel mester på.

Vi er vant til Jo Nesbøs mørke Oslo-skildringer som kulisse for Harry Hole-serien. Da er det lett å glemme at krimmesteren er vokst opp langt utenfor hovedstadens asfalterte gater, slik som de aller de fleste av oss er.
I Kongeriket tar Nesbø oss med til det norske innlandet, hvor det er minst like farlig og hardbarket som i Harry Holes hjemby.
Vi møter brødrene Carl og Roy som har vokst opp på familiegården Opgård. Gården ruver i fjellskrenten over Os, en innlandsbygd så urnorsk at det lukter bilverksted, bygdedans, nevekamp og kranglete lokalpolitikk av hver eneste side…

Grådighet og svik på bygda
I barndommen får brødrene Carl og Roy i oppdrag av faren å drepe familiehunden. Allerede her skjønner vi at de to brødrene er vidt forskjellige. Carl holder på å besvime av oppdraget, mens Roy på en eksperts vis tar frem kniven og sender hunden inn i evigheten.

Disse tilbakeblikkene til barndommen drypper vekselvis utover i boken, og gir oss bit for bit historien om det brødreparet vi treffer i nåtiden i Kongeriket.
Etter foreldrene døde ble Roy einstøing på gården, mens Carl dro til Canada for å studere økonomi. Når Carl kommer hjem til Opgård er han en veltalende forretningsmann med amerikanske ord i dialekten og store høyfjellhotellplaner i bagasjen.  Dermed blir familiegården og bygda en vilter bakgrunn for gamle konflikter og personlige allianser.

Utroskap
Med seg hjem har Carl også sin nye kjæreste, vakre og uutgrunnelige Shannon fra Barbados, og det tar ikke lang tid før de treffer Mari Aas. Mari var bygdas enerådende tenåringsdronning, ordførerdatter og ikke minst Carls kjæreste. Men Roy forteller oss at Carls utroskap mot Mari var årsaken til at han forlot Os til fordel for studier i utlandet.

Forlokkende rikdom
Den gamle lensmannen Sigmund Olsen, som døde så tragisk, er erstattet av sønnen Knut, og den tidligere lokale fotballhelten har et horn i siden til begge Opgård-brødrene. Det har mange av bygdefolket, men når Carl inviterer til et bygdemøte hvor han presenterer investormuligheter for høyfjellshotell, blir de likevel blendet av lovnadene om personlig rikdom og velstand for bygda.

Slåsskjempe med voldspotensial
Som i en hvilken som helst bygdefortelling, ligger det konflikter under hver stein, og gamle forhold og tiltrekninger blusser opp av hver minste gnist. Den gamle slåsskjempen Roy har også et stort voldspotensial som kan vekkes til live av irritasjon og problemer. Og hvorfor døde foreldrene til Carl og Roy? Hva skjedde med lensmannen? Hvilke rolle har Shannon i byggeprosjektet, og hvordan var egentlig oppveksten til brødreparet på den forblåste utkantsgården?

Intens spenning
Jo Nesbø skriver en bygdethriller, men i klassisk Nesbø-stil peker oss han i visse retninger med ene hånden, mens han med den andre hånden reiser et solid spenningsbygg. I tillegg er Kongeriket en krim som stiller noen store spørsmål: hvem er vi og hva betyr oppveksten vår? Kan vi endre den vi er, og hvilke sannheter kan vi kalle våre egne? Det høres pompøst ut, men i all spenningen og det brennhete, dødelige bygdedramet klarer Nesbø å tenke de store tankene og presentere dem enkelt - samtidig som spenningen renner ut av boksidene.

Som thriller har Kongeriket mange likheter med Nesbøs storselger Hodejegeren, mens kulissene og det personlige dramaet, er Nesbøs beste dypdykk i Norge langt utenfor Harry Holes lille Oslo-boble.

 

Av Asbjørn Slettemark

Til toppen

[...] en uhyggelig god roman, som ingen andre enn Nesbø kunne skrevet.
Cathrine Krøger, Dagbladet

Andre utgaver

The kingdom
Engelsk Heftet 2020
Kongeriket
Bokmål Ebok 2020
Kongeriket
Bokmål Nedlastbar lydbok 2020

Flere bøker av Jo Nesbø:

Anmeldelser Kongeriket

Nesbø tillater seg som vanlig å skrive lenger enn alle sine norske konkurrenter, og likevel er det nesten synd når «Kongeriket» tar slutt.

Geir Rakvaag, Dagsavisen

Hele anmeldelsen:
Jo Nesbø lar Harry Hole få en velfortjent pause. Hans nye roman er en frittstående fortelling som skiller seg fordelaktig ut fra de alminnelige forventningene til spenningssjangeren.

Jeg blir minnet om et essay Jo Nesbø skrev i Dagbladet for 20 år siden, om «bensinstasjonslokaliseringsprinisppet», der økonomen forklarte hvor det er best å legge en bensinstasjon, og hvordan det samme prinsippet gjennomsyrer taktisk tenkning i samfunnet for øvrig.

Ikke fordi den nye romanen bygger videre på denne tankegangen. Men beliggenhet er alt i denne fortellingen. Den handler om en mann som driver en bensinstasjon langt ute på bygda, og broren hans som vender hjem fra Canada med den ambisiøse arkitektkjæresten sin. De nyankomne har store planer for utmarka, selveste Kongeriket, som er i familiens eie.

Et lite stykke utover i lesningen må jeg minne meg selv om at dette ikke er en ny fortelling av Levi Henriksen. Det er riktignok Kongsberg som er nærmeste tettsted, ikke Kongsvinger, men her er den det samme følelsen av små, lokale forhold, de samme geografiske forutsetningene, de tett sammensveisede brødrene, såre familieforhold fra fortida, fascinasjonen for gamle biler, og uklare sammenhenger som vi skjønner skal komme for en dag etter hvert. Til og med en påminnelse om at den første snøen ikke blir liggende.

Sakte, men sikkert blir dette likevel en fortelling som minner om hvorfor Jo Nesbø er i en klasse for seg i norsk spenningslitteratur.

Med en intrige som skiller seg godt ut fra standarden, passelig mange sidespor, en fortellerglede med stor sans for detaljer, med grundig forarbeid – denne gangen med ornitologi som et gjennomgående tema som på ingen måte er nødvendig, men gir fortellingen passelig eksentriske trekk.

Foreldrene til brødrene Roy og Carl Opgard omkom for mange år siden da bilen deres kjørte utfor veien i svingen rett nedenfor huset deres. På et så vanskelig tilgjengelig sted at ulykken aldri ble ordentlig etterforsket. Dette stupet, med fjellveggen under kommer vi tilbake til om og om igjen i «Kongeriket».

Det er så farlig bratt at det er vanskelig å se det for seg etter beskrivelsen, men det fortoner seg som et slags Flåklypa fra helvete. Når lensmannen gjør et nytt forsøk på å finne ut av hva som skjedde nedi der en gang skjønner vi at dette ikke er noe Roy ser fram til. Ikke bare for det ripper opp i et opplagt gammelt traume. Den plagsomme lensmannen har arvet jobben fra faren, og gir seg ikke så lett.

Jo Nesbøs fornekter seg ikke som historieforteller. Leseren får til å begynne med bare antydninger om fordums skjebnesvangre hendelser. Vi skal mye fram og tilbake før vi begynner å se helheten.

Natta som ble et avgjørende vendepunkt i livet til brødrene må vi noen hundre sider inn i boka for å få vite mer om. Først halvveis ute i boka er fortidas hemmeligheter fortalt. Resten fortelles lineært, og bygger seg opp med de beste thriller’ske virkemidler.

Nå spares det ikke på noe. Her er mye som hører med for et løssluppent drama. Et fargerikt typegalleri med sladrekjerring, femme fatale, bygdedyr, bruktbilselger, avisredaktør og torpedo, Her er programmessig utroskap, utpressing og brannstifting, men også overgrep som gir fortellingen alvor og tyngre dybde.

Voldsskildringene i boka er brutale, men samtidig skildret med en nesten ironisk sjangerbevissthet som tar bort mye av ubehaget. Historien inneholder et makabert opptrinn med så svart humor at det overgår utedass-scenen fra «Hodejegerne». Nesbø tillater seg som vanlig å skrive lenger enn alle sine norske konkurrenter, og likevel er det nesten synd når «Kongeriket» tar slutt.



Jøss, så god han er! Terningkast 6
«Kongeriket» er ikke en thriller, men først og fremst en sabla god og nervepirrende roman.
Cathrine Krøger, Dagbladet

Hele anmeldelsen:
«En lavlitterær røverromanforfatter». Dette er karakteristikken professor Erik Bjerk Hagen gav Jo Nesbø da han anmeldte Nesbøs «Macbeth» (14.03.18) i Aftenposten. Da var det en heftig debatt om krimlitteratur generelt og Nesbøs litterære kvalifikasjoner spesielt. Morgenbladets Bernhard Ellefsen anmeldte den samme boka, som han forutsigbart nok slaktet (23.03.18), og da med alle mulige forbehold om hvor lite krim han hadde lest i sitt liv.

Det ble den gang en heftig debatt om kriminallitteratur som sjanger, og Dagbladets Fredrik Wandrup kom med en skarp og drepende kommentar om Ellefsens arroganse, der Wandrup så for seg hva som hadde skjedd hvis Ellefsen hadde anmeldt en diktsamling med det forbehold at han bare hadde lest to-tre diktsamlinger.

Med «Kongeriket» burde Ellefsen nedlate å ta Nesbø på alvor, tross sin mangelfulle innsikt i krim. Dette er først og fremst en sabla god roman og et shakespeariansk drama, med allusjoner til både bibelske urmotiv og greske tragedier. Det er dramaturgien, språket, de kjappe dialogene, portrettene, psykologien og miljøskildringen som driver boka, ikke thrillerelementet, selv om det også er der.

Skjebnedrama
Romanen, som tidligere har gått under navnet «Innbyggere 990», er lagt til ei lita bygd ved Budalsvannet noen timer fra Notodden. Der møter vi jeg-personen Roy. I prologen er han og den engstelige lillebroren Carl tenåringer. De skal ut og skyte fugl, og Carl skal overbevise guttenes brutale far om sitt mot. Carl fomler i vei, og treffer i stedet familiens hund Dog. Dog lider, Carl våger ikke å gjøre noe, og Roy tar kniven og dreper hunden raskt og effektivt. Han prøver å forsvare lillebroren overfor faren, men faren gjennomskuer ham.

«La Dog leve og lide, eller la Dog få dø og bli hans morder. Det krever mot å ikke vike unna når du plutselig blir stilt overfor slike valg», sier faren stolt til sin eldste sønn. Det skal vise seg å være dette som er skjebnedramaets sentrale tema, valg, skam, kjærlighet, skjebne. Med tanke på hva som skjer utover i romanen, er prologen både psykologisk finurlig og litterært elegant.

Selve fortellingen starter tjue år seinere. Einstøingen Roy bor fremdeles på den stusslige avsidesliggende gården. Foreldrene er døde, han driver bygdas bensinstasjon, og venter nå på broren Carl som skal komme hjem etter mange års suksess i Canada. Carl ankommer i Cadillac, har med seg sin underskjønne kone Shannon, og har store planer om et vanvittig hotellprosjekt.

Vi forstår at dette er Nesbøs særegne vri på fortellingen om Kain og Abel. Rollene er byttet om. Carl er den store og sterke, sjarmerende og suksessfull som han er blitt. Det kommer tidlig antydninger om at Roy elsker sin bror mer enn normalt er, og at foreldrenes ulykke muligens ikke var en ulykke. De to kjørte av veien med farens stolthet, en Cadillac de Ville, og vraket ligger fremdeles dypt nede i et juv like ved gården, kalt Huken. Hva som skjuler seg i Huken skal bli sentralt utover i boka.

Denne boka kunne like godt vært lagt til syttitallet i en amerikansk småby. Ikke bare det hardkokte språket og stemningen, men også de ulike typene. Den solariumsbrune sheriff-aktige lensmannen og den tyggegummityggende, yppige ungjenta som jobber på bensinstasjonen og stadig prøver seg på Roy. Bygdas vakre og hevngjerrige ordførerdatter, som engang ble sviktet av Carl. Den ondsinnede Grethe som driver solarium.

En av Nesbøs virkelige litterære styrker er at han både i språk, dramaturgi og plott tidlig evner å få leserne på kroken. En svakhet er at han ikke stopper i tide, men splæsjer på med urealistiske og blodige scener. Det skjer ikke her. Riktignok er det både mord og partering, men spenningen ligger i den langsomme og overraskende oppklaringen av forholdet mellom guttene, og da med en elegant vri på handlingen, der ingenting er slik vi tror det er.

Avslutningen er like skjebnesvanger som en gresk tragedie. Boka er lang. Sikkert for lang. Men det er en uhyggelig god roman, som ingen andre enn Nesbø kunne skrevet.

Til toppen

Utdrag

«Jepp,» sa jeg og plukka vekk en skarp stein fra buksebaken. «Olsen skal bare ha oppklart den store, jævla saken sin.»
«Og hva med oss da, Roy? Havner ikke vi i fengsel?»

Jeg flirte. Fengsel? Jo, kanskje det, det hadde jeg ikke engang tenkt særlig over. For jeg visste jo at om hele sannheten kom frem, var det ikke det å sitte i bur, men skammen jeg ikke ville kunne leve med. For om de, de andre, bygda fikk vite ville det ikke bare være den skammen jeg hadde bala med aleine i mørket i så mange år, jeg måtte tåle. Da skulle svineriet, sviket, frem i lyset, betraktes av alles øyne, fordømmes, latterliggjøres. Vi på Opgard skulle ydmykes. Kanskje det er en personlighetsforstyrrelse, som de sier, men pappa hadde skjønt logikken bak harakiri og det gjorde jeg også. At for den som rammes av skammen er døden eneste utvei. På den anna side, du vil ikke daue om du ikke må.
«Vi har ikke all verdens tid,» sa jeg. «Hva skjedde?»
«Jeg ble desperat,» sa Carl og skotta bort på meg, slik han pleide å gjøre når han hadde en tilståelse å komme med. «Så jeg sa at jeg visste at det var en ulykke, at jeg hadde bevis.»
«Du sa hva?»
«Jeg måtte finne på noe, Roy! Så jeg sa at det ene dekket hadde punktert, at det var det som var årsaken til utforkjøringa. Det var jo ikke noen som hadde sjekka noe som helst på bilen, de hadde bare fått heist opp likene, den klatreren hadde fått den løse steinen i skuldra og etter det hadde ingen våga seg ned dit igjen. Jeg sa at det ikke var så rart at de ikke hadde oppdaga punkteringa den gangen, du ser jo ikke på et bildekk at det er punktert når bilen ligger med hjula i været. Men at for et par uker siden hadde jeg tatt med meg en kikkert, klatra ned over kanten hvor du kan holde deg i et par solide steiner og lene deg ut slik at du kan se bilen. Og da hadde jeg sett at det venstre fordekket hadde skrumpa merkbart inn. Og at punkteringa måtte ha skjedd før bilen kjørte utfor, for understellet er helt uskadd, bilen har gjort en halv salto i løse lufta og landa på taket, punktum.»
«Og den kjøpte Olsen?»
«Nei. Han ville se sjøl.»
Jeg ante fortsettelsen. «Du henta kikkerten og …»
«Og han klatra helt ut på kanten, og … « Carl slapp lufta ut av lungene og fortsatte med lukka øyer. «Jeg hørte noe stein som løsna, et skrik og så var han borte.»
Borte, tenkte jeg. Men ikke helt borte.
«Tror du meg ikke?» spurte han.
Jeg stirra ned i avgrunnen. Et minne fra da jeg var tolv, fra femtiårsdagen til onkel Bernard på Grand hotell, flimra gjennom hjernen. «Du er klar over hvordan det vil se ut?» sa jeg. «Lensmannen er her for å avhøre deg i en alvorlig kriminalsak og ender opp død i ura. Hvis han er død.»
Carl nikka langsomt. Selvfølgelig var han klar over det. Det var derfor han hadde ringt meg i stedet for redningssentralen eller legen.
Jeg reiste meg og børsta støv av buksene. «Hent tauet på låven,» sa jeg. «Det lange.»

Til toppen

Om forfatter Jo Nesbø

Jo Nesbø (født 1960) er en av verdens fremste krimforfattere. Bøkene hans er solgt i over 40 millioner eksemplarer, og er oversatt til mer enn 50 språk. Siden debuten med Flaggermusmannen i 1997 har Nesbø høstet begeistring hos lesere og anmeldere verden over med romanene om etterforskeren Harry Hole. Serien teller foreløpig 12 bøker, hvor Kniv fra 2019 er den nyeste. Forfatteren har mottatt en rekke priser, deriblant Riverton-prisen, Glassnøkkelen og Bokhandlerprisen, og vært nominert til den presitsjetunge Edgar-prisen og den birtiske CWA (Dagger)-prisen. Nesbø har også hatt stor norsk og internasjonal suksess med de frittstående romanene Hodejegerne (2008), Sønnen (2014), Blod på snø og Mere blod (2015), og med de fem barnebøkene om Doktor Proktor.

Til toppen