| Forfatter: | Hans Olav Lahlum |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2018 |
| Antall sider: | 352 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Serie: | K2 og Patricia |
| Serienummer: | 8 |
| ISBN/EAN: | 9788202595555 |
| Kategori: | Klassisk krim og Nordisk krim |
Omtale Isbjørngåten
Fulltreffer fra Lahlum
Moren til 16-åringen var en gang i tiden elskerinnen til og fikk denne gutten med en kjent skipsreder, Bjørn Christopher Fabricius, også kalt Isbjørnen. K2 går i gang med en hemmelig etterforskning helt på kanten av hva han har lov til.
I Isbjørngåten tar Hans Olav Lahlum et nytt steg som krimforfatter. Denne krimromanen er mikset med en mørkere, mer hardkokt stil. Den cocktailen anbefales på det varmeste.
En dobbel gåte
Snart er K2 opptatt med to parallelle saker. Den berømmelige Isbjørnen har også mistet sin første sønn, som ble kidnappet for førti år siden, forøvrig en sak med mange likhetstrekk til kidnappingen av Charles Lindberghs lille sønn året før.
Det finnes ulike versjoner av hvem Isbjørnen egentlig er, mannen liker nemlig å ha kontroll over historien om seg selv. Når det også er fra ham K2 får tips om hvem som kan tenkes å stå bak ugjerningene, er det en nesten umulig oppgave å skille sannhet fra løgn når den dobbelte gåten skal løses av K2.
Finurlige detaljer
Isbjørnen setter opp en liste over fem konflikter i sitt liv. Sju personer er involvert, Isbjørnen er overbevist om at en av dem står bak forsvinningen til én eller begge guttene. Vi deltar i et møysommelig puslespill i beste Lahlum-stil. De mistenkte er brikker i to gåter som bare kan løses med smarte sjakktrekk, og ved hjelp av nærmest usynlige, finurlige plotdetaljer skiller etter hvert forfatteren, også kjent for sin sjakkinteresse, de skyldige fra de uskyldige.
Nå teller hver time
Isbjørnen er en mystisk kjempe i norsk samfunnsliv, og etter hvert blir trykket fra avisene så hardt at sjefen ber K2 om å bruke alle mulige tilgjengelige virkemidler. K2 tolker det slik at Patricia, hans offentlig ukjente etterforskningsassistent, kan trekkes inn i saken. Det bringer også inn K2s privatliv. Han er selv i midten av livet, barnløs, og har et par bitre erfaringer i kjærlighetslivet, ikke minst med Patricia. Hun er lynskarp, men har en spydig tunge, som ikke alltid er så lett for K2 å takle. Men han har ikke noe valg, for uten Patricias hjerne står han bom fast. Og det haster. For hver time den 16-årige gutten er borte, svinner håpet om å finne ham i live.
Stø og sikker pensel
Å lese Lahlums mysterier med K2 og Patricia i hovedrollene er som å skrelle en løk. Gåten avdekkes litt etter litt, mens Lahlum legger rammer og betingelser som er essensielle for oppklaringen. Handlingen med dype spor og villspor skildres usedvanlig troverdig, og gir en intens leseopplevelse. Nå er jo forfatteren heller ingen smågutt når det gjelder de historiske rammene, og maler tidsånden fra 1930- og 70-tallet med stø og sikker pensel.
Mer kullsvart blekk
Med Isbjørngåten tar Hans Olav Lahlum et nytt, solid steg som krimforfatter. En mørkere klangbunn gir romanen en ekstra dimensjon. Vi befinner oss i et klassisk Agatha Christie-landskap, men elegant mikset med ingredienser fra en noe mer hardkokt periode i krimmens historie. Isbjørngåten er et lukket rom-mysterium med litt mer kullsvart blekk enn normalt fra Lahlums penn. Og helt perfekt for en mørk høstkveld.
Andre utgaver
| Isbjørngåten | |||
| Bokmål | Ebok | 2018 | |
| Isbjørngåten | |||
| Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2018 | |
| Isbjørngåten | |||
| Bokmål | Heftet | 2019 | |
Flere bøker av Hans Olav Lahlum:
Utdrag
Det var en eller annen gang mellom klokken ti over to og halv fem på ettermiddagen fredag 18. mai 1973, at 16-åringen Jørgen Magnus Kvamme forsvant sporløst.
Ti over to ble han sett av tre klassekamerater og en lærer idet han svingte ut av skolegården etter siste time på Ris ungdomsskole. Klokken halv fem kom moren hjem fra jobb og fant huset i Heggeliveien tomt. Hun stusset umiddelbart over at sønnen ikke var kommet hjem fra skolen, og ringte allerede klokken ti på seks til politiet.
Det var, særlig på fredagskvelder i mai, ingen ukjent situasjon at mødre ringte og meldte savnet tenåringsgutter som så dukket opp noen timer senere. Mange befant seg ute sammen med gutter i samme klasse, og noen befant seg hjemme hos jenter i klassen under. Noen få var kjørt langt ut i skogen av russen, og noen enda færre hadde rømt som en demonstrasjon mot foreldrene. I alle tilfeller brukte de å dukke opp enten sent samme kveld eller før lunsj neste formiddag. Moren til Jørgen Magnus Kvamme var imidlertid kategorisk på at sønnen aldri ville brutt en middagsavtale med henne uten å legge igjen beskjed. Hun meddelte nøkternt og alvorlig at noe kriminelt måtte ha tilstøtt ham.
Moren ble bedt om å avvente situasjonen et halvt døgn, og så ta kontakt igjen dersom hun ikke hørte fra sønnen innen neste morgen. Det var et standardsvar som i de fleste tilfeller løste situasjonen, men så skjedde slett ikke her. Moren ringte med skarpere stemme igjen klokken halv elleve fredag kveld – og møtte personlig opp på politistasjonen klokken kvart over ni på morgenen lørdag 19. mai 1973.
Jeg ble orientert om saken klokken fem over halv ti. Sjefen banket på døren til mitt kontor og ga meg en av sine korte og effektive redegjørelser for sakens så langt få kjente fakta. «Guttens mor ber om å få snakke med deg, og det er mitt ønske at du tar saken», avsluttet han.
Det var en ordre som ikke var til å misforstå – ei heller til å diskutere. Jeg fikk i det samme en følelse av at sjefen visste noe mer enn han fortalte meg. Det var høyst uvanlig at han oppsøkte mitt kontor så tidlig på en lørdag, og dette var første gang jeg ble bedt om å ta tak i en forsvinningssak med en tenåring på et så tidlig stadium. De to faktorene, sammen med det faktum at guttens mor hadde bedt om å få snakke med meg, bidro selvsagt bare til å styrke min nysgjerrighet på hvem Jørgen Magnus Kvamme var og hvorfor han hadde forsvunnet.