| Forfatter: | Hans Rosenfeldt |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2026 |
| Antall sider: | 381 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | Skördebarn |
| Oversatt av: | Hansen, Morten |
| Serie: | Haparanda |
| Serienummer: | 2 |
| ISBN/EAN: | 9788202634490 |
Omtale Høstebarn
Kjøp og salg i grenseland
Et dødt spedbarn. En forsvunnet kvinne. En hemmelighet som strekker seg langt bortenfor Haparanda.
Etter et år i sorg vender Hannah Wester tilbake på jobb og blir umiddelbart dratt inn i etterforskningen av et spedbarn som er funnet dødt på den gamle kolerakirkegården utenfor Salmis. Hvem er moren, og hvor har hun tatt veien?
Salmis kolerakirkegård, skogen: Smerten svir i henne. Men vennen hennes fortsetter. De må fortsette. De har ennå ikke kommet langt nok til å hvile. De vil bli funnet. Brakt tilbake. Hun forstår det, men det gjør så vondt ...
Haparanda:Den andre siden av sengen er tom. Hannah snur seg på ryggen og tenker at hun burde bytte til en enkeltseng. Et år har gått siden Thomas ble skutt og drept. Og i dag må hun gå videre med livet sitt.
Savn og sorg
En time eller så senere går hun inn i politistasjonens møterom. "Velkommen tilbake, Hannah," står skrevet med hvit sjokolade på den grønne marsipanen. Gordon kommer bort og gir henne en klem. Hannah lukker øynene og lar seg nyte de sterke armene og varmen fra hans uniformerte bryst. Han er en god leder, et godt menneske. Og en stund var han noe mer for henne. Men hun avsluttet alt da Thomas fortalte henne om sykdommen sin. I løpet av det siste året har Gordon kontaktet henne og spurt om hun trengte noe, trengte ham. Men de har ikke sett hverandre siden begravelsen.
Leiemorder
Når hun nå er tilbake på jobb, blir hun kastet rett inn i en ny sak med et dødt spedbarn som er funnet på en kolerakirkegård.
Samtidig følger vi den profesjonelle morderen Katja, som er tilbake i området for å finne to unge, høygravide kvinner som har flyktet fra stedet de har vært skjult. Yrkesmorderen Katja har i den senere tid bare fått utføre enklere oppdrag. Men nå er hun sendt til Haparanda igjen for å finne de to unge høygravide kvinnene som har flyktet fra Gården.
For Hannah blir saken snart en påminnelse om hva hun selv har vært gjennom; hennes egen datter forsvant da hun var barn, fra en bil og helt uten spor. Etter det ble livet aldri det samme.
Kjøp av barn
En ung politiker snakker ut på TV om sin og sin kones ufrivillige barnløshet, men avslører direkte i sendingen at de snart kommer til å bli foreldre! Samme kveld ringer telefonen hans, og en kvinne truer på gebrokkent engelsk med å avsløre hvem som egentlig bærer fram barnet.
Hendelsene i Haparanda knytter russisk organisert kriminalitet opp mot maktens korridorer i Stockholm i en mørk fortelling om menneskehandel og surrogatiindustri.
Flere bøker av Hans Rosenfeldt:
Intervju
Å skrive er både ensomt og frigjørende
Etter TV-suksesser som Broen og Marcella, satser Hans Rosenfeldt nå fullt ut på bøkene. I Høstebarn, oppfølgeren til den anerkjente Ulvesommer, tar han historien om politibetjent Hannah Wester videre. Nord-Sveriges bygd Haparanda står i sentrum for en ny straffesak med koblinger til surrogatiindustrien, menneskehandel og russiske maktspill.
-Når boken er ferdig, vil du at folk skal lese og helst føle noe. Det trenger ikke være at de elsker det, men det verste er hvis de ikke tenker noe i det hele tatt, forteller Rosenfeldt.
I det virkelige liv har det gått fem år siden sist vi var i Haparanda, men i Høstebarn har det bare ett år gått. Politibetjent Hannah Wester er tilbake på jobb, og omtrent samtidig rystes samfunnet i Haparanda. Et dødt spedbarn blir funnet på en kolerakirkegård, og etterforskningen leder inn i et nettverk av surrogati, menneskehandel og internasjonal kriminalitet.
- Katja, leiemorderen fra den første boken, kommer også tilbake. Det er gøy å vri på noen kjente karakterer, men denne gangen er det en helt ny historie.
Høstebarn er Rosenfeldts andre krimroman som han har skrevet alene. Sammen med Michael Hjorth har han tidligere skrevet åtte bøker om kriminalpsykologen Sebastian Bergman.
-Det var mye vanskeligere å skrive alene enn det jeg var klar over. Når du er vant til å jobbe i team, både for TV og med bøker, blir det ganske ensomt å ikke ha noen å snakke med. Samtidig liker jeg å ha kontroll – så det er litt todelt, sier Rosenfeldt
I motsetning til serien om Sebastian Bergman, hvor hver bok foregår på ulike steder, ønsket Rosenfeldt at miljøet skulle være rammen for handlingen i Haparanda-serien, at leseren kan kjenne seg igjen fra bok til bok.
– I denne serien ville jeg være på ett sted, og Haparanda er et skikkelig kult sted. De fleste har hørt navnet, men ikke mange vet hvordan det faktisk er der. Det er virkelig spennende i denne grensebyen – den gir en følelse av at alt kan skje.
Utdrag
… ja, som sagt, jeg trodde det var en orm.»
Forståelig. Delvis fordi det var mye hoggorm på denne tiden av året, delvis fordi den gråblå navlestrengen snodde seg veldig ormelignende gjennom lyngen.
«Og når var dette?»
«Jeg vet ikke nøyaktig, men jeg ringte så fort jeg så hva det var.»
«Men du så ingen andre her?»
«Nei.»
«Ingen oppe på parkeringsplassen?»
«Nei, min bil var den eneste der.»
Hannah sukket lavt for seg selv. Det hadde vært for mye å håpe på et øyenvitne. Det var heller ingenting som tydet på at den lille kroppen hadde havnet der nylig. Kanskje det til og med var tegn til at den hadde ligget der en stund. Hannah visste ikke, hun hadde ikke fått seg til å se på den.
«Takk,» sa hun til Maud. «Vi vet hvor vi får tak i deg om det skulle være noe.»
«Jeg håper dere finner den stakkars moren,» sa Maud og gikk tilbake til veien og den parkerte bilen.
Hannah lurte på hun om skulle tilkalle noen av de andre, men kanskje Gordon allerede hadde gjort det. De ble nødt til å banke på dører langs Salmisvägen, kanskje noen hadde observert noe, den var ikke særlig trafikkert. Kolerakirkegården var ingen turistmagnet. Den var mulig å finne, men det var ingen skilt fra E4, som passerte bare femti meter unna, ingen skiltet parkering, ingen informasjonsskilt eller brosjyrestativer. Det eneste var et skakt kulturminneskilt ved Salmisvägen som pekte inn i skogen uten å forklare hva det pekte mot. Det var ikke mange som besøkte stedet, så det var mulig å komme seg temmelig ubemerket dit hvis man ville. Om nå noen virkelig hadde villet det. Det kunne selvfølgelig være en ren tilfeldighet at liket var blitt funnet på den gamle gravlunden.
De visste ikke.
De visste ingenting.
Annet enn at det lå et dødt spedbarn i blåbærlyngen.
Hannah gikk de få skrittene bort til Gordon, som hadde avsluttet samtalen og begynt å gå rundt stedet for å sette opp det blå og hvite sperrebåndet.
«Har du ringt og tilkalt de andre?» spurte hun.
«Morgan og Lurch er på vei.»
«Hva tror du?» Hannah nikket mot den innhegnede plassen.
«Dødt barn, fortsatt med navlestrengen, født og etterlatt her eller fraktet hit.»
«Det må vel ha blitt fraktet hit, hvem føder her ute?»
«Noen som ikke ville ha det. Det er tross alt en slags kirkegård.»