– Saga Norén ga meg selvtillit

Få forfattere har vært viktigere for moderne nordisk krim enn Broen-skaper Hans Rosenfeldt. Nå er han klar med sin nye krimserie om politietterforsker Hannah Wester.

Hans Rosenfeldt skrev seg rett inn i den skandinaviske krimscenen da han laget TV-serien Broen. Historien om Saga Norén og et lik på broen mellom Sverige og Danmark ble en umiddelbar klassiker. Siden den tid har Rosenfeldt gjort suksess med krimserien Marcella for Netflix i England, og på veien rukket å skrive seks krimbøker om rettspsykiateren Sebastian Bergmann sammen med Michael Hjorth.
Nå er Hans Rosenfeldt klar med en ny serie, og i hovedrollen: nok en interessant kvinne. Ulvesommerer første bok om etterforsker Hannah Wester, og her forteller han om inspirasjon, selvtillit og om hvorfor han valgte en forblåst småby på den svenskfinske grensen som arbeidsplass for Hannah.

Akkurat som i Broen befinner vi oss i Ulvesommer ved en grense. Hva er det med Haparanda og grenseområder som gjorde at du la handlingen dit?
--- Jeg valgte Haparanda av to grunner, eller egentlig tre. Først og fremst vil jeg at bøkene mine skal foregå et bestemt sted. Grunnen til det er at i bøkene om Sebastian Bergman og Riksmord som jeg skriver sammen med Michael Hjorth, beveger vi oss rundt i Sverige for hver bok. For det andre besøkte jeg Haparanda en gang på slutten av 00-tallet, og jeg syntes byen var spesiell og ganske kul. Den brukes ikke veldig ofte i populærkultur eller skjønnlitteratur, så når jeg skulle velge lokasjonen for Ulvesommer så det måtte bli den. Og for det tredje ønsket jeg nærhet til Finland og i tillegg Russland. Nå havnet ikke like mye av handlingen i Russland som jeg trodde fra begynnelsen, men forbindelsen dit vil bli utforsket desto mer i fremtidige bøker.

Byen Haparanda blir en egen, tenkende og følende karakter i boken. Hvor viktig er byer og lokasjoner for handlingen?
--- Jeg tror valget av sted er viktig for å gi en viss følelse. Det maler en bakgrunn, et mer eller mindre klart bakteppe der handlingen foregår og setter leseren i et spesifikt humør. Det er forskjell på en by på størrelse med Stockholm eller Oslo og en by med 9000 innbyggere. Tempoet er annerledes, rekkevidden og mulighetene er ulike Jeg tror forholdet er annerledes mellom innbyggerne, selv om det ikke er noe jeg har direkte fokusert på når det gjelder karakterene mine. Det ville være litt frekt av meg å si at jeg kjente byens sjel. Jeg har fokusert mer på byens rolle i historien kontra hvor den er i dag og hvordan den blir oppfattet.

Uten å avsløre noe, så forteller slutten på boken oss at det blir flere historier om Hannah. Hvor lang er Hannah-serien planlagt å bli?
--- Jeg vet ikke helt. Den andre boken kommer i 2022, og etter det er planen å holde på så lenge jeg og leserne synes det er moro.

Du har tidligere skrevet Broen og Netflix-serien Marcella. Hva har de suksessene betydd for utviklingen av Hannah og Haparanda-universet?
--- Kanskje ikke så mye konkret, fordi hvert prosjekt som skal startes fra bunnen av har sine egne utfordringer. Jeg prøvde også å sørge for at Haparanda-serien og Hannah skiller seg fra Broen og Marcella så vel som Bergman-bøkene. Men du kan si at Broen og Marcella har gitt meg mye bedre selvtillit, en viss sikkerhet om at jeg kan skape et univers og fylle det med mennesker som er interessante og som du som leser og seer bryr deg om.

Hvilke likhetstrekk ser du selv mellom Saga Norén, Marcella og Hannah?
--- Ikke så mange, bortsett fra at de er hovedpersonene, driver historien videre og forhåpentligvis er det de du vil gå tilbake til og bry deg om. Både Saga og Marcella kan man gi en eller annen form for diagnose, Hannah er sannsynligvis mer «vanlig» enn noen av de to. Hun har ting i bagasjen som veier på og påvirker henne, men ellers er hun en ganske vanlig kvinne i 55-årene med mann og utflyttede barn. Og si hva du vil om Marcella og Saga, men de var kanskje ikke «vanlige»…

Det er fort gjort å få assosiasjoner til Fargo når man leser Ulvesommer, har du selv noen inspirasjonskilder for universet og karaktergalleriet du har skapt?
--- Ingen blir gladere enn meg av at du nevner Fargo. Både TV-serien og filmen har fungert som en slags blink. Siden jeg synes de er så fryktelig gode, har jeg ikke våget å si det eller sammenligne meg med dem. Ellers tror jeg at jeg som vanlig mer eller mindre ubevisst henter inspirasjon fra det meste jeg ser eller leser, og bygger det om til noe eget.

Av Asbjørn Slettemark

Til toppen

"Antakelig," bekreftet Hannah og motsto en impuls til å spytte. "Hvis det gjelder en tispe og en hvalp som ble funnet utenfor Kattilasaari på onsdag."

            "Ja, det stemmer, vi har ingen flere ulver her akkurat nå."

            "Det kunne jo ikke jeg vite, eller hva?"

            "Nei, det er klart, men …"

            "Glem det, hva vil du?" Hun angret på at hun hadde svart, det var ingenting hun heller ville enn å få av seg de siste klærne så fort som mulig og komme seg inn i dusjen. Trodde dessuten at hun visste hva han ville. Ulvene var forgiftet. Det dreide seg om et jaktlovbrudd, som høyst sannsynlig ville bli henlagt med en gang når de la det frem for påtalemyndigheten i Luleå. Ressurskrevende med lav prioritet og oppklaringsprosent. Ulv var en sjelden gjest i området, det fantes ingen permanente revir så vidt hun visste, men det hendte de kom vandrende fra andre deler av Sverige, fra Russland, Finland og Norge. Hvis de ble oppdaget, pleide det imidlertid ikke å vare lenge før de "forsvant".

            "Dødsårsaken var forgiftning," hørte hun ganske riktig Benny si, og hun så for seg hvordan han leste inni seg fra obduksjonsprotokollen.

            "Greit, da vet jeg det," sa hun samtidig som hun kneppet opp buksa og begynte å få den av seg. "Jeg er litt opptatt her nå, så det er fint om du bare kan sende opp protokollen, takk." Det var ikke mulig å unngå å høre hvor gjerne hun ville avslutte samtalen. Trodde hun. Tydeligvis gikk det Benny Svensén hus forbi.

            "Det er en ting til."

            "Hva da?" freste hun, ute av stand til å undertrykke utålmodigheten. Da hun hørte hva han hadde å si, stoppet hun opp, glemte et øyeblikk at hun sto halvnaken og nedspydd, ikke sikker på om hun hadde hørt riktig.

            Kunne umulig ha hørt riktig.

"Den hadde spist et menneske?" gjentok Gordon Backman Niska samtidig som han satte blikket i Hannah. Tonefallet røpet at han ikke riktig ville tro det var sant, samtidig som han overveide konsekvensene dersom det var det.

Til toppen