Hanegal (Innbundet)

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2013
Antall sider: 384
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202422240
Kategori: Krim og spenning
Omtale Hanegal

Vinneren
Blant 120 innsendte manus var juryen enstemmig: Vinneren av Krimfestivalens store manuskonkurranse er Hanegal av Lars Ove Sæther. Ikke bare oppfylles de stramme kravene krimlitteraturen setter til spenning og plot, krimromanen tilfører også noe nytt, noe eksotisk som nervene må stålsettes mot. For når religion, bygdedyr og drap blandes sammen med en makaber historie fra Haiti, der voodoomagien rår og misjonærene har en helt egen agenda, da dras spenningen opp ytterligere et nivå.


Grotesk og uimotståelig
Rivertonprisvinner og krimforfatter Chris Tvedt var juryformann og sier dette til Krimklubben:
«Å sitte i juryen var både utfordrende og krevende. Mange bidrag var godt skrevet, mange var spennende, noen var begge deler.
Allikevel ble avgjørelsen til sjuende og sist ganske enkel. Hanegal var det opplagte førstevalget. Den er velskrevet, har et snedig plot og fargerike miljøbeskrivelser både fra Nordvestlandet og Haiti. I tillegg har forfatteren en velutviklet sans for det bisarre og groteske som juryen fant uimotståelig.»

Det er høsten 2011, og Norge er lammet av terror. Den lille bygda Eidsvåg rystes av to dramatiske dødsfall. Dødsfall som snart skal bringe flere avsløringer til overflaten i en pøl av religion og mørke fortielser.
Nedunder småbruket Tverrmoen er naboene fortvilet over å bli holdt våkne av hanen Baron, men er det virkelig det svarte fjærkreet som skriker så infernalsk der oppe?

Traumatisert
Nyutdannede Jenny Brox tiltrer sitt engasjement som politibetjent i Kripos, men rekker knapt å møte opp på kontoret før hun sammen med sin nye sjef, politioverbetjent Fougner, må pakke og reise opp til Romsdalen. Samtidig ankommer to misjonærer fra mormonkirken Oppdøl Psykiatriske Sykehus ved Molde for å besøke en pasient – en kvinne så traumatisert at hun i flere år har stengt seg ute fra verden.
8.000 km unna i Haitis gamle kolonihovedstad, Cap-Haïtien plyndres den katolske katedralen Notre-Dame. Helgenbilder raseres, relikvier ødelegges og det hellige sakrament stjeles. Erkebiskopen frykter det kan være opptakten til et nytt slag mellom Guds hellige kirke og Satans medløpere – et ledd i fornyelsen av en pakt som har kastet skygge over landet i mer enn 200 år.

Skjellsettende reise
Jenny får sitt livs utfordring, helt fersk i jobben, og med en stålvilje som får oss til å elske henne. Mens hun sliter med å bli tatt på alvor av sin noe arrogante sjef Fougner, er det hennes blikk på hendelsene som gjør at sammenhengen knyttes. Hun foretar en skjellsettende reise til et Haiti der troen på det overnaturlige viser seg å ha fått katastrofale følger. Følger som nå kommer til syne i sin ytterste og mest brutale konsekvens på lille isolerte Tverrmoen gård på Nordvestlandet. I mer enn ti år har den religiøse fanatismen fått virke i fred og ro, men Jenny lar seg ikke vippe av pinnen.


Religionens lidelser
Dette er noen av ingrediensene Sæther krydrer vinnerromanen sin med. Med et miljø som de fleste i Norge har et forhold til, nemlig bygda, blandet med noe som for mange av oss står som den største skrekken av dem alle: religiøs fanatisme. Hva kan religiøs tilbedelse medføre av lidelse, av makabre handlinger når voodooens tradisjoner har fått innpass i et forkvaklet menneskesinn? Det er ikke småtterier Jenny møter på sin reise, både på eksotiske Haiti og på den norske bygda, som er svært så velkjent for de fleste av oss. Det mest fascinerende må likevel sies å være at Sæther er en forfatter av rang, han evner kunststykket å holde deg på pinebenken hele veien, samtidig som han aldri mister verken troverdighet eller underholdningsfaktor. Så gjør deg selv en tjeneste, les Hanegal!


Anmeldelser:

Med en personlig klo
Dynamikken i et bygdesamfunn blir godt beskrevet, og persongalleriet er frodig, men troverdig. I den ferske krimetterforsker Jenny Brox og hennes bryske sjef Victor Fougner har Sæther skapt et etterforskerpar som de fleste som leser «Hanegal» vil ha lyst til å følge videre. De kompliserte relasjonene mellom et lokalt lensmannskontor og Kripos skaper ogsåfin fargelegging av et originalt krimplott som få en overraskende og god løsning.
- Ole Jacob Hoel, Adresseavisen


Debuterer med et smell
Debutanten Lars Ove Sæther vant Cappelen Damms kriminalroman konkurranse med denne boken. Og sjelden har jeg vært mer overbevist av en juryavgjørelse. For dette er førsteklasses spenning og underholdning. Skrevet av en forfatter som vet å skru sammen en intrige som strekker seg fra Eidsvåg til Haiti og fra religion til galskap.
- Sindre Hovdenakk, VG (Terningkast 5)


Eit konglomerat av ulike typar frå bygdemiljøet i blanding med meir eksotiske innslag av voodoo og satanisme på Haiti fører oss fram til ei overraskande sluttscene, dyktig utpønska av krimdebutant Lars Ove Sæther. Sikkert nok ein tilvekst til krimlitteraturen som mange lesehungrige vil setje pris på.
- Jostein Sæbøe, Romsdals Budstikke

Til toppen

Vinner av Cappelen Damms krimkonkurranse

Andre utgaver

Hanegal
Bokmål Heftet 2014
Hanegal
Bokmål Ebok 2013
Utdrag

Inne på tunet tok de et raskt overblikk mens Wiggen plantet hendene i siden og roterte hoftene forsiktig. Ikke en sjel var å se, men ytterdøra til våningshuset sto åpen. Fuglesangen i det mørke skogholtet bak gården var det eneste som brøt stillheten. Enoksen ble stående mens lensmannen tok steget opp det enslige trappetrinnet og forsvant inn gjennom døråpningen.
«Hallo? Arne Jacob Evjen? Det er fra politiet,» lød Wiggens buldrende stemme inne fra huset. Like etter sto han på trappa igjen og klødde seg i bakhodet med skjermen på lua. «Ikke mye livstegn her.» Han hadde knapt rukket å si det, før en serie dumpe bankelyder lød fra uthuset. Mennene vekslet blikk og krysset tunet fra hver sin kant.
«Hallo?» ropte Wiggen og røsket i dørhåndtaket. «Det er fra politiet,» rakk han å gjenta, før en skapning flakset ut av døråpningen. Lensmannen slo blindt fra seg samtidig som en svart hane landet sidelengs på gresset, ikke langt fra Enoksens skotupper.
«Herre Gud, trodde jeg skulle få hjerteattakk, hva pokker var det?» utbrøt Wiggen.
«Ser ut som en hane,» foreslo Enoksen og rykket nærmere.
«Den setter visst ikke pris på besøk.»
«Det er pokker meg ingen overdrivelse».
«Da fant vi i alle fall bankeånden.»
I samme øyeblikk som Enoksen satte beina inn på gulvet, brøt et hønsekakkel av en annen verden løs. Han så seg rundt mens han lot øynene venne seg til mørket. Sola sto lavt gjennom vinduet. I de støvglitrende lysstrimene kunne han skimte en mann, knelende som i bønn, midt på gulvet. Enoksen nærmet seg sakte. Skikkelsen sto med ryggen til og gummistøvlene sparket av.
«Arne Evjen?» spurte Enoksen. Han hørte Wiggen komme opp bak seg, så ham i øyekroken der han passerte og langet ut over gulvet, bort til skikkelsen.
«I gransalte helvete.» Lensmannen tverrvendte med vidt oppsperrede øyne.
«Hva?» fikk Enoksen presset fram.
«Noen har hogget hodet av ham,» mumlet lensmannen mens han krysset gulvet som en søvngjenger.
«Har noen drept ham?»
«På egen hånd har han i alle fall ikke klarte det,» peste Wiggen lent mot dørkarmen. «Øksa og gebisset ligger på gulvet der, men jeg så ikke hodet noe s…»
Et dunk i gulvet klippet setningen tvert av.

Til toppen