Haimennesket (Innbundet)

Serie: K2 og Patricia 

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2015
Antall sider: 240
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie:
ISBN/EAN: 9788202491499
Kategori: Krim og spenning
Omtale Haimennesket

Dypt fra sjelens mørke

På en idyllisk sommerdag kommer morderen med ett opp fra sin sjels mørke dyp og dreper et uskyldig offer, for så igjen å forsvinne i dypet. Akkurat som haien. Hans Olav Lahlum presenterer et helt nytt ord i det norske krimvokabularet denne høsten. Haimennesket. Et menneske som slår til brått og brutalt, og så forsvinner like fort som det kom. Legger du til et barnelik, et visst antall mistenkte med ulike motiver og et puslespill der brikke etter brikke legges omhyggelig på plass, får du en kloning av Christie, Poe og Simenon. Det er duket for klassisk krim uten barske politibetjenter og blodsprengt action.

Fortidens mysterium

Patricia og K2 er blitt kjærester når historien begynner sommeren 1972. De er invitert av K2s fetter, som eier et vakkert hotell på en øy i havgapet utenfor Arendal. Det skal vise seg å bli en uhyggelig helg.

Den vanlige Lahlum-oppskriften med ti dager i Oslo er erstattet med tre dager på denne ildylliske øya. De samme personene er fortsatt på plass, politibetjent K2 og hans kjære assistent Patricia med en skarpere hjerne enn K2s.


Ihjelslått i vuggen
For ti år siden ble et lite guttebarn funnet ihjelslått i vuggen sin på et av hotellrommene. Tvillingsøstrene hans i tenåringsalderen skulle passe ham, begge påstår at de ikke har noe med drapet å gjøre. En av dem forsvinner rett etter drapet, moren tar sitt eget liv kort tid etter. Ti år etter har hotelleieren samlet de ni gjestene som var på hotellet for ti år siden, håpet er at K2 skal oppklare mysteriet. Vi får vite at en lyssky, tiende person befinner seg på rom 311, og allerede andre dag må nye ofre bøte med livet.

En kynisk drapsmann
Ti mistenkte ti år etter. Et avgrenset område. Lidenskap, ulykkelig kjærlighet og brå død. Psykologi og etterforskning i sentrum. Tanken går styggfort til Agatha Christies Ti små negerbarn, men Lahlum lager sine egne saker. Han kan kunsten å komponere, og han kan ikke minst kunsten å spille intrikat, litterær sjakk. Alle steiner snus omhyggelig av K2, og assistent Patricia tar seg av analysen, noe som er like viktig i krim som i sjakk. Hvem har hvilke motiver, hvem har alibi på drapstidspunktene, og hvordan kan drapsmannen slå til så kynisk og brutalt som i Haimennesket?  

Praktfullt
Hans Olav Lahlum viser gang på gang at han er god til å snekre sinnrike plot. Ikke bare å lese, men også å løse, er en konstant trigger i Haimennesket. Hvem er brevskriveren som har bedt alle som befant seg på hotellet den sommeren 1962, om å vende tilbake? Hvilke familieforhold vil avsløre hva? Hvem er den mystiske gjesten på rom 311? Haimennesket er typisk retrokrim, boken oser av 70-tallets tidskoloritt. Legg til en dannet tone, et glass portvin og en loslitt chesterfield å synke ned i når høstmørket senker seg utenfor vinduet, og du har det Mister Lahlum høyst sannsynlig ville kalt en "praktfull aften".

Til toppen

Haimennesket føyer seg inn i rekken av gode kriminalromaner fra Hans Olav Lahlums hånd.
Sven Gjeruldsen, Tvedestrandsposten

Andre utgaver

Haimennesket
Bokmål Lydbok-CD 2015
Haimennesket
Bokmål Lydbok MP3-CD 2015
Haimennesket
Bokmål Ebok 2015
Haimennesket
Bokmål Nedlastbar lydbok 2015

Flere bøker av Hans Olav Lahlum:

Anmeldelser av Haimennesket

«At Hans Olav Lahlums krimromaner har en stor leserkrets, er ikke vanskelig å forstå. De representerer et friskt pust i det som ellers framstår som en fastlåst sjanger. Tidskoloritten, språket og selve plottstrukturen skiller seg fra vår tids jevne krimroman, og dette er også tilfellet med høstens utgivelse, som kvalitetsmessig føyer seg pent inn i Lahlums bibliografi. Lahlum skriver i bokas etterord at han etterstreber en passe blanding av fornyelse og kontinuitet i denne serien, og det syns jeg han lykkes med.»
Torbjørn Ekelund, Dagbladet

Til toppen

Intervju

Brede, smale Lahlum

– Jeg er bred til å være så smal, konstaterer han. Politikk, sjakk og litteratur. Sju krimbøker på fem år. Høstens Haimennesket er den ferskeste.

Det er grunner til at den 42 år gamle forfatteren er blitt en av vår tids medieyndlinger. Et multitalent, blir han kalt. Kanskje derfor han dukker opp i alskens TV- og radiostudier. En av landets smarteste personer, blir det også påstått. Selv hevder han at han ikke er så intelligent som medier og fans skal ha det til. Han skårer visstnok sterkere på emosjonell enn intellektuell intelligens, ifølge privatpersonen Hans Olav Lahlum.

Å tenke kronologisk
– Jeg har en god evne til å tenke kronologisk, men har aldri vært god til å tenke realfag, og det er jo de som ofte skårer høyt på IQ-tester. Men kobler du det kronologiske med det å forstå ulike mennesker og skru sammen en spennende historie, er jeg ikke så verst, sier Lahlum etter å ha tenkt. Han har belegg for påstanden. Historiske mammutverker om britiske statsministre og amerikanske presidenter. Ekspert på internasjonal politikk og sjakk. Og altså disse sju krimbøkene. Hvordan får han tid til alt?

48 sider på 48 timer
– Det kjappeste jeg har skrevet var da jeg arbeidet med Kameleonmenneskene. Jeg spurtet i mål med 48 boksider på 48 timer. Selve skrivefasen på bøkene om K2 og Patricia er ofte intens og kort, men da ligger det både en lang planleggingsfase foran og mye korrektur bak. Jeg bruker mye tid på å tenke meg frem til plottet, gjør en betydelig research, søker hjelp på fagområder der jeg ikke har nok kunnskap, og har mange gode hjelpere som kommer med gode innspill. Det bidrar til en sunn fornyelse av bøkene mine, sier Lahlum.

Nye grep gir variasjon
Han vil unngå å ha de samme rammene om og om igjen, så det var på tide å flytte K2 og Patricia ut av Oslo. Haimennesket foregår på en øy i havgapet utenfor Tvedestrand, og det er uvær og helg. Dette innebærer at de offisielle politirammene ikke er en del av romanen. K2 har ikke det vanlige støtteapparatet fra Oslo politikammer, men kjæresten Patricia er motvillig blitt med, selv om hun sterkt misliker tanken på å oppholde seg på en isolert øy. Et annet nytt grep i Haimennesket er å la handlingen strekke seg over 48 timer, mot vanligvis 10 dager i de andre bøkene. Resultatet er en intens og fortettet thriller med ugjerningene til et hjerteløst menneske i sentrum.

Haimenneskets fødsel
Hver enkelt krimroman går til et menneske som betyr noe spesielt. Det kan for eksempel være Agatha Christie. Eller ”dobbeltspiongammeltanten” Dagmar Lahlum, som fikk en gåtefull skjebne under og etter 2. verdenskrig. Eller rett og slett Anne Grethe Solberg, som i TV-programmet Viggo på lørdag en oktoberdag i 2011 fortalte om øyeblikket da hennes ektemann gjennom mange år plutselig rettet en hagle mot henne og fyrte av, og hvordan hun måtte omstille seg til et nytt liv med store fysiske handikap. Det var i det øyeblikket begrepet haimenneske oppstod. I likhet med Patricia i romanene er hun et eksempel på hva en kvinne med jernvilje kan utrette.

Tre bøker i året
– Tittelen henspeiler på at det kun er ett haimenneske i denne fortellingen, mens de andre fremstår som gode mennesker når maskene har falt. Familierelasjoner er et viktig tema i romanen, og blir det også i min neste roman med K2 og Patricia, som kommer høsten 2016, sier Lahlum. Han legger til at han også kommer med en historisk biografi og en quizbok neste år. Tre bøker på ett år. Jo da, det er ingen tvil. Han er bred til å være smal.

Til toppen

Utdrag

Jeg fortalte ikke Patricia at min fetter Joar hadde trukket på det da jeg svarte at jeg ikke godt kunne forlate Oslo den helgen uten å invitere med min nye kjæreste. Hotellet var med sin beliggenhet på en øy dessverre ikke velegnet for rullestoler, mente han. Han ga seg imidlertid da jeg forsikret at Patricia var så lett at jeg uten problemer kunne bære henne inn alene, samt at hun kunne bo på mitt rom.
«Hva angår det siste blir man som hotelldirektør i våre dager meget liberal, selv på Sørlandet», la han spøkefullt til.
Min fetter hadde deretter åpenhjertig fortalt at han helst ville at jeg skulle komme alene, på grunn av et gammelt kriminalmysterium han gjerne ville diskutere.
Jeg hadde svart at han kunne snakke med min kjæreste like trygt som med meg, og at hun i rollen som min sekretær endog kanskje kunne være til nytte.
Jeg hadde ikke villet nevne den delen av samtalen med min fetter for Patricia uten å vite nærmere hva det gjaldt. Nå lurte jeg på om jeg burde benytte anledningen til å nevne det for henne. Men jeg kom til at det ville være galt å reise dit med for store forventninger, og at det heller fikk bli en hyggelig overraskelse hvis den gamle kriminalgåten skulle vise seg å være noe mer interessant enn en historisk kuriositet.
I det samme kjørte vi rundt den siste svingen. En liten ferge lå, som direktøren hadde lovet, klar ved bryggen. Lengst ute i horisonten kunne vi skimte Stormøya.
Øya lå knapt en kilometer fra land og var mindre enn jeg hadde forestilt meg. Det samme var fergen som skulle ta oss dit. Å kalle den en ferge var strengt tatt en overdrivelse. Den var en pramlignende båt som hadde god plass til bagasje og et titalls passasjerer, men knapt til noen bil.
«Skal vi ikke ha med bilen?» spurte Patricia idet hun så fergen.
Jeg svarte at bilen måtte stå igjen på fastlandet, siden øya manglet bilvei. Det skulle til gjengjeld bare være 150 meter fra kaien og til hotelldøren der.
Patricia godtok det med en moderat hevning av øyenbrynene. Jeg forsto at hun gjerne ville kjørt både kofferten og rullestolen så nært hotelldøren som mulig.
Vi var de eneste passasjerene. Besetningen besto utelukkende av en eldre styrmann med pipe, som i en setning sa at vi var ventet og at overfarten ville ta knapt ti minutter.
Til mitt spørsmål om når fergen gikk, svarte han kort «når dere vil at den skal gå».
Klokken var fem på halv fire da jeg bar Patricia og rullestolen hennes om bord i fergen. Solen skinte fra en skyfri himmel over det blå havet. Jeg tenkte at omgivelsene var som hentet fra et av Skagenmaleriene til Christian Krohg, og håpet sommerbildene her skulle lyse opp Patricias fortsatt mørke humør.
Hadde jeg hatt noen anelse om hvilke påkjenninger denne helgen og denne øya skulle påføre oss, ville jeg umiddelbart krevd å bli satt i land, dyttet Patricia inn i bilen og kjørt tilbake til Oslo.

Til toppen

Bøker i serien