Dødens sirkel (Innbundet)
Forfatter:
Forfatter: | Chris Tvedt |
Innbinding: | Innbundet |
Utgivelsesår: | 2010 |
Antall sider: | 400 |
Forlag: | Cappelen Damm |
Språk: | Bokmål |
ISBN/EAN: | 9788202330132 |
Forfatter: | Chris Tvedt |
Innbinding: | Innbundet |
Utgivelsesår: | 2010 |
Antall sider: | 400 |
Forlag: | Cappelen Damm |
Språk: | Bokmål |
ISBN/EAN: | 9788202330132 |
Ingen tror på Brennes iherdige forsøk på å forklare at han er uskyldig i voldsanklagene. Etter et ubehagelig fengselsopphold blir Mikael løslatt bare for å oppdage at gamle venner og kollegaer har slått hånden av ham. Advokatbevillingen hans inndras, og partnerne i firmaet gir ham beskjed om å pakke sakene sine. Ute av stand til å renvaske seg, er Mikael langt nede. Men midt i elendigheten dukker hans tidligere advokatlærling Synne opp. "Jobb for meg, Mikael," sier hun i all sin kvinnelige storhet, og Mikael tar fatt på gjenopptakelsen av en eldgammel drapssak. Sakte, men sikkert vokser den gamle ærgjerrigheten frem. Han fortsetter sin etterforskning som en ensom rytter. En ytterst umoralsk eksadvokat. Tror alle. Bortsett fra Brenne selv. Det er tid for å ta igjen. Begynne å slå tilbake. Problemet er bare: mot hvem?
Den ytterste nøgne ø
Den gamle drapssaken fører ham til Vestøy. Med sine skifergrå knauser og bratte klipper, skjeve gamle trebrygger, rekker av små naust, noen få hus som ser forlatte og forfalne ut, og et par sjarker på svai. Dit kommer han med en koffert full av saksdokumenter, som en Pandoras eske, full av vitnesbyrd om det vesle samfunnets sorger og ulykker. Øverst i gaten i det bilfrie samfunnet, på Vestøy Kafe, tar han inn og fortaper seg i vertinnen, Magda, som gjengjelder hans sårbare behov for nærhet.
Tvedts krimformel
Ta en dose amerikansk krim. Bland den med noen dråper intrikat krim. Tilsett herlige skjønnlitterære avsnitt fra dramatisk vestlandsnatur. Krydre så med flere løse tråder enn vanlig og la mysteriet heve seg over et par hundre sider. La Mikael Brenne sprelle i garnet uten sjanse til å forsvare seg, før han gradvis nøster opp de løse trådene. Dette er krim av høy klasse! Det er bare én ting å gjøre: Kryp opp i godstolen og nyt en komplett kriminalroman!
Vinner av Rivertonprisen 2010
Dødens sirkel | |||
Bokmål | Heftet | 2011 | |
Dødens sirkel | |||
Bokmål | Ebok | 2011 | |
Dødens sirkel | |||
Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2015 |
"Jeg ..." Det stoppet opp for meg. "Jeg er livredd," sa jeg omsider. "Det er tre uker til saken mot meg kommer opp, og jeg vet at jeg kommer til å bli dømt."
"Det er ikke sikkert! Det kan godt hende at ..."
"Jeg kan ikke vinne den saken, Synne. Det tjener ikke til noe å lure seg selv. Jeg blir dømt, og jeg kommer til å få en lang fengselstraff. Jeg vedder på at du for lengst har spurt Rune om hvordan saken står, så du vet at jeg har rett."
"Vi har snakket om det," innrømmet Synne. "Men det nytter ikke å gi opp, Mikael. Du har ikke tapt den saken før dommen har falt. Og hvis så galt skulle skje at du blir domfelt, så er det ikke verdens undergang. Livet går videre."
Jeg ristet på hodet. "Det er verdens undergang."
Hun åpnet munnen for å protestere, men jeg lot henne ikke slippe til. "Jeg er advokat, Synne. Det er alt jeg er kvalifisert til. Jeg har faktisk aldri hatt noen annen jobb. Omgangskretsen min er andre advokater og jurister, vennene mine også. Jeg har ikke familie, verken barn, søsken eller ektefelle. Den eneste jeg har er min far, i den grad han kan sies å være til stede. Og da har jeg ikke engang nevnt økonomien. Huset kommer til å ryke. Det er som å ha fått en diagnose på en dødelig sykdom. Når jeg tenker på fremtiden, så klarer jeg ikke å se mer enn tre uker frem i tid. Etter det er alt svart."
Synne ble sittende en stund uten å si noe. "Det er sikkert riktig, Mikael," sa hun omsider. "Og kanskje jeg burde holde kjeft. Jeg tror ikke at jeg helt kan forestille meg hvordan du har det. Men slik jeg ser det, så har du egentlig to valg. Du kan gi opp, eller du kan kjempe videre. Og du har alltid kjempet videre, uansett odds. Det er en av de egenskapene jeg har beundret hos deg. At du aldri gir opp."
Uten forvarsel kjente jeg raseriet stige opp i meg. Jeg hadde lyst til å brøle til henne at hun ikke hadde noen rett til å stille krav, at hun kunne ryke og reise med all sin snusfornuft, at hun ikke visste hvordan det var å være meg, men jeg reise meg i stedet.
"Jeg må stikke," sa jeg.
"Hvor skal du?"
"Til min far. Jeg har ikke sett ham på evigheter."
"Ta kontakt med Rune," ropte hun etter ryggen min. "Det hjelper ikke å fortrenge det. Saken din forsvinner ikke av seg selv."