Døden ved vann (Innbundet)

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2009
Antall sider: 448
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202289645
Kategori: Krim og spenning
Omtale Døden ved vann

Blinde øyne

Et tilfeldig møte på en gresk strand får katastrofale følger flere år senere, når Torkil Damhaug spinner nok et overbevisende psykologisk thrillernett.

Av Pål Andreassen

Den norske ungjenta Liss Bjerke gjør seg klar til nok et halvlugubert modelloppdrag i Amsterdam. Hun er kommet til Holland for å studere design, men hennes slanke ungpikekropp tenner flere enn Zako – hennes agent-kjæreste. Reklameoppdragene i det pannekakeflate landet har til og med gitt henne en viss oppmerksomhet hjemme i Norge. Det vil si, for Liss føles ikke Norge lenger som hjemme. Den eneste linken hun har til hjemlandet er storesøsteren Mailin. Psykologsøsteren som alltid har vært der for henne – jeg skal passe på deg, Liss. Det skal aldri skje deg noe vondt.
Etter en natt full av forvirrende drømmer om pikerommet hjemme på Lørenskog blir hun overbevist om at noe, eller noen truer søsteren. En antagelse som får ekstra næring da Zako viser henne et bilde av Mailin, tatt i smug ved et kafébord i Oslo ...

Tabu
Så kommer telefonen. Ikke fra søsteren, men fra samboeren hennes – Viljam. Han er bekymret fordi Mailin ikke er kommet hjem, den kvelden hun skulle vært gjest i det skandaleomsuste talkshowet Tabu. Et TV-show ledet av den tidligere presten og rockeren Berger, som kun er ute etter én ting: å sjokkere mest mulig. Temaet i programmet hvor Mailin skulle vært gjest var sex, og i særdeleshet Bergers forsvar av sex med mindreårige. Et emne Mailin spesialiserte seg på i sin pågående doktoravhandling, der hun blant annet har intervjuet en gruppe unge menn som alle ble utsatt for seksuelle overgrep som barn.

Mørke forbindelser
Liss prøver å skyve vekk tanken på at det skal ha skjedd søsteren noe alvorlig, men hun blir allikevel ikke kvitt den nagende følelsen av at noe er galt. Da hun setter seg på flyet til Norge, etterlater hun samtidig Zako dødelig neddopet i leiligheten hans, med Oslo-adressen til personen som hadde sendt ham bildene av søsteren i kofferten.   
Hun ankommer hovedstaden like oppunder jul, og blir møtt av nye mysterier i forhold til søsterens sporløse forsvinning. Hvilket forhold har Mailin hatt til sine pasienter, og ikke minst, hva er status i forhold til den tidligere kjæresten, nå psykologkollega Pål Øvreby?

Sterk thriller
I Døden ved vann er det først og fremst forholdet mellom de to søstrene – Liss og Mailin – som står i fokus. Men vel så viktig er nok forhistorien, hvor Damhaug nesten gjør en ”roman i romanen” og spenner opp et lerret ikke hvem som helst ville klart å fylle på et like besnærende vis.
Vi snakker rett og slett om et forfatter- og fortellertalent som for alvor slo igjennom med sin forrige bok, Se meg, Medusa, men som denne gangen kanskje er i ferd med å toppe seg selv. Døden ved vann vil bli stående som en av årets beste norske thrillere når 2009-regnskapet skal gjøres opp. Gå ikke glipp av den!

Til toppen

Andre utgaver

Døden ved vann
Bokmål Nedlastbar lydbok 2010
Døden ved vann
Bokmål Lydbok MP3-CD 2010
Døden ved vann
Bokmål Ebok 2012
Døden ved vann
Bokmål Heftet 2012
Intervju

Tar ingen snarveier

Torkil Damhaug opplevde massiv hyllest for sin forrige thriller, Se meg Medusa. Men selv er forfatteren og psykiateren mer opptatt av romanfigurene sine enn litteraturkritikerne.

Av Pål Andreassen

Selv om 50-åringen hadde tre romaner bak seg da Se meg, Medusa kom ut i 2007, var det allikevel med den boka at Damhaug for alvor skapte seg et navn blant et kresent norsk publikum. For ikke å snakke om hos litteraturkritikerne. Rett inn i førstedivisjon, en kandidat til årets beste krim og troverdige og psykologisk overbevisende karakterer, gikk igjen i anmeldelsene.
      – Det var selvsagt helt greit å få anerkjennelse for det en har gjort. Men jeg kan ikke akkurat si at jeg tidligere har savnet noen berømmelse som forfatter. Egentlig vil jeg ha minst mulig fokus på meg selv som person. Men oppmerksomheten rundt Se meg, Medusa har gjort det mulig for meg å skrive på heltid, og jeg vil jo gjerne nå ut til flest mulig med bøkene mine. Det gir en veldig god følelse at folk vil lese det jeg skriver, mener en beskjeden Damhaug.

Roman i romanen
Selv om flere av de tidligere romanene hans klokker inn i krim- og thrillersjangeren, mener Damhaug at han ikke ser på seg selv som en krimforfatter. Så skriver han da heller ikke rendyrkede spenningsromaner. For firebarnsfaren fra Lørenskog er det først og fremst persongalleriet som står i fokus.
      – Jeg tar alltid utgangspunkt i personene, deretter blir selve plottet til. I Døden ved vann var det spesielt forholdet mellom søstrene, Liss og Mailin, som fascinerte meg. Så tar historien selvsagt mange retninger underveis. I denne boken hadde jeg også en forhistorie som jeg måtte få plass til. En historie som nok egentlig kunne vært en roman i seg selv, røper han.  

Fra legemiljøet
Ved å bruke en lege, som i Se meg Medusa, eller et psykologmiljø som bakteppe for historien beveger Damhaug seg inn i et miljø han selv har god kunnskap om. Men det åpner også for en litt annerledes ”etterforskning”.
      – I romanene mine har jeg valgt å la politiet spille en birolle, og de lykkes heller ikke alltid like godt. Men både legen og psykologen er etterforskere på sine måter, og det åpner for en masse litterære muligheter, slår han fast og legger til at alle figurene uansett må ha sin eksistensbegrunnelse, og sitt eget liv.
      – Jeg er opptatt av hva som skjer med mennesker i kritiske situasjoner, når de må stå frem og vise seg for det de er, erklærer Damhaug som selv har stått frem som en av de mest særegne og spennende norske thrillerforfatterne de siste årene.

 

 

Tett på Torkil

Torkil Damhaug lever av å skrive intense spenningsromaner, på det private plan er fartsfylte berg- og dalbaneopplevelser den høyeste formen for spenning han oppsøker.

– Hva leser du?
Alt fra klassikere til dikt og romaner. Nå er jeg akkurat ferdig med en del av bokhøstens utgivelser, og har begynt på John Ajvide Lindquists La den rette komme inn. Det er umiddelbart en fascinerende bok som jeg gleder meg til å lese.

– Hvilken bok har du lest flest ganger om igjen?
Pan av Hamsun. Den er etter hvert blitt en ganske fillete paperback som har vært med mange steder. Da jeg hadde eksamener i medisin, pleide jeg ofte å lese litt i den i minuttene før oppgavene ble delt ut.

– Favorittkrimhelter:
Etterforskerparet Walker og Conner fra påskekrimserien Trial & Retribution. De er fascinerende typer som ikke er utpregede helter som kan løse alt, men viser sine menneskelige styrker og svakheter.

– Beste krim:
Kerstin Ekmans Hendelser ved vann er ypperlig litteratur som spinner rundt en drapssak, og hva som skjer med mennesker som blir berørt av dette drapet.

– Favorittreisemål:
Ystad i Sverige – har kjøpt hus der fordi jeg har familie i nærheten. Skal man tro Wallander-romanene til Mankell skal det være veldig mange massedrapsmenn i byen, men jeg føler meg forbausende trygg der.

Til toppen

Utdrag

Det var blitt mørkt utenfor. Liss tok fram notatboka.
      Ferien: Skal jeg smøre skiene dine, Liss?
      Hva om du hadde funnet det ut? Du ville hatet meg, Mailin.
      Hun krøket seg sammen, kjente at hun kom til å sovne snart. Her ute ble hun alltid stup trett om kveldene. Sov dypt og uforstyrret, som om rastløsheten ble spredd med vinden og suget opp av trærne, så bare en lett risling satt igjen i kroppen. Hun strakte ut hånda, skrudde ned parafinlampa på bordet, de to på peisen fikk brenne. Hun ga opp tanken på å stelle seg og komme seg til sengs. Sank nedover i søvnen. Kunne sove hele vinteren, var det siste hun tenkte, ikke komme ut før til våren. Stå nede ved stranda og se Mailin komme roende innover. Med ryggen til sitter hun. Ror og ror. Snu deg, Mailin, så jeg får se at det er deg. Hun snur seg. Det er ikke Mailin. Det er farmoren. Kledd i svart kjole, det røde håret som et slør nedover ryggen … Liss rykker til der hun ligger. Noen
har kommet inn i stua. Hun prøver å våkne. Hva har skjedd med øynene mine, jeg kan ikke se klart. Den gamle kvinnen rører seg ikke, står der foran peisen og stirrer på henne. Hun har en slags uniform på, og lang, grønn frakk over. Et tørkle er surret rundt pannen, gjennomtrukket av blod.
      Hva vil du meg? Hvor er Mailin?
Hun våknet av at hun ropte. Utenfor stuevinduet ante hun omrisset av et ansikt. Du er ikke redd, Liss, mumlet hun. Du blir aldri redd lenger. Hun kom seg på bena. Skyggen der ute forsvant. Hun tumlet ut på kjøkkenet. Måtte tisse. Stakk hendene i bøtta og gned ansiktet hardt med isvannet. Tok med lampa ut i mørket. Fortsatt snødde det, tettere nå. På verandaen utenfor stuevinduet oppdaget hun spor. Hun lyste ned på dem. Støvelspor, større enn hennes egne, fra døra og bort til vinduet, derfra til hjørnet. Hun stakk inn igjen, hentet hodelykten, kastet på seg den digre allværsjakka som hun ennå ikke hadde levert tilbake. Fra hjørnet fulgte hun sporene bort mot skjulet, de forsvant inn mellom trærne på baksiden.

Til toppen