Filosofen og politikeren Lucius Annaeus Seneca levde i tidlig romersk keisertid. Som senator ble han beundret for sine talegaver, og han hadde suksess som politiker, men det er som filosof han fremdeles kaller på vår oppmerksomhet og interesse.
Seneca tilhørte Den nye eller romerske Stoa, en moderert form for stoisisme som var mer tilpasset det romerske samfunnet. Han var ikke så opptatt av de grunnleggende stoiske teoriene om verdensaltet, viktigere for ham var det å vise de praktiske konsekvensene den stoiske læren hadde for vanlige mennesker. Han skrev ikke teoretiske studier i det stoiske tankesystemet beregnet på filosofkolleger og den intellektuelle eliten, han skrev sine moralfilosofiske essays og epistler med tanke på en videre leserkrets, den opplyste allmenhet. Hans essays og moralfilosofiske brev gir oss et vell av leveregler som kan lede oss til et godt liv, som for eksempel: «Livet vi får er ikke kort, vi gjør det kort, vi har ikke for lite av det, men vi ødsler det bort.» Senecas skrifter gir oss også et godt bilde av tidens tankesett og sosiale forhold.
I vår tid har stoisismen fått en renessanse, og Senecas veiledning til et bedre liv er like aktuell den dag i dag, den føyer seg inn blant våre dagers «selvhjelps.litteratur». Dette er første gang et fyldig utvalg av Senecas skrifter foreligger i norsk oversettelse.
